Hjem
Nr. 5 - 2018

Alltid beredt

Gjennom 20 år har REN satt standarden for rasjonell og sikker nettdrift. Nå bygges beredskapen opp, som her på beredskapslageret for sjøkabel på Stord.
side 11

innhold REN 20 år

  • 20 år i nettbransjens tjeneste 3
  • Styreleder: Vi setter stadig nye mål 4
  • Stig Fretheim står på for kundene 5
  • Webløsninger fra første stund 6
  • Uunnværlig for prosjektingeniørene 7
  • Montøren «jobber REN» 8
  • Hans Brandtun ser tilbake 9
  • Alt klart for REN Sjøkabelberedskap 11
  • Innovatøren Kåre Espeland 12
  • Trafo- og SF6-beredskap blir det neste 13
  • Nettsjefer ser stor nytteverdi 14
  • 3D-illustrasjoner slår an 15
  • Leverandører følger standardene 16
  • Lærer mye av å delta i arbeidsgruppe 17
  • Stikkprøvekontroll av AMS-målere 18
  • DSB berømmer fagmiljøet 19
  • AUS Mentor får økt oppslutning 22
  • Metodedagene - en suksesshistorie 23
  • NVE roser RENbladene 24

Energiteknikk

Leder

leder

«REN 20 år»

Publikasjonen du nå holder i hånden, er et bilag til juni-utgaven av Energiteknikk som vi har laget i forbindelse med at REN er 20 år.

REN har spilt en viktig rolle for energibransjen gjennom disse årene ved å standardisere materiell og arbeidsmetoder for å oppnå mer rasjonell utbygging, drift og vedlikehold av kraftnettet.

20 års-jubileet skal markeres i Bergen 21. juni i sammenheng med den offisielle åpningen av beredskapslageret for sjøkabel på Stord, som du for øvrig kan lese om i bilaget.

Jubileet gir oss en fin anledning til å kunne presentere bredden i RENs virksomhet, både for å få frem hva kunnskapssenteret for bransjen gjør i dag, men også å skue tilbake for å forstå bedre hvorfor REN har lykkes så godt.

Det har vi gjort ved å intervjue medarbeidere om deres fagområder, men også fagfolk i nettselskap, hos leverandører og myndigheter om den betydningen REN har.

Vi tror at du som leser vil finne mye interessant og relevant stoff i bilaget.

God lesning!

energi teknikk

(Tidligere Elektro)
Energiteknisk fagblad
www.energibransjen.no
Nr. 5, 2018, 131. årgang
ISSN - 1890-9957

Ansvarlig redaktør:

Stein Arne Bakken
[email protected]
Mob: 922 56 358

Utgiver:

ElektroMedia AS
Postboks 4 – 1371 ASKER
Tlf: 922 56 358
E-post: [email protected]

Energiteknikk eies av
Norsk Elektroteknisk Forening

Neste utgave:

Nr. 6, uke 37
11. september 2018

Annonser:

[email protected]-bransjen.no
Arne Aardalsbakke
(annonseansvarlig)
[email protected]
Tlf: 64 87 67 90
Mob: 900 43 282

Materiellfrist 30. august 2018
Tema: Småkraft
Smarte nett/kraft-IKT

Abonnement:

Mediaconnect AS
[email protected]-diaconnect.no
Tlf: 22 99 80 52

Årsabonnement komplett
(med papirutgaven):
kr. 980 + mva

Digitalt abonnement:
kr. 860 + mva

Redaksjonelle medarbeidere:

Tore Halvorsen
[email protected]

Atle Abelsen
[email protected]

Sigurd Aarvig
[email protected]

Grafisk formgiving:

VATNE design
[email protected]

Trykk:

Merkur Grafisk AS

Forsidefoto:

Stein Arne Bakken

Copyright ElektroMedia.
Forbud mot ettertrykk.
Medlem av Den Norske Fagpresses Forening

Hva er REN?
REN utarbeider standardiserte metoder for at ingeniører og montører kan jobbe mest mulig rasjonelt i nettet.
Hva er REN?
REN ble etablert ut fra et ønske om at nettselskapene skulle samarbeide om standardisering av arbeidsmetoder og materiell.

Tekst og foto: Stein Arne Bakken

REN fremstår i dag som et non-profit kunnskapssenter. Det har samtlige av landets nettselskaper som medlemmer/ kunder, 61 av disse utgjør selskapets eiere.

REN utvikler og leverer bransjeretningslinjer og standardiserte metoder i form av RENblader innenfor prosjektering, montasje, vedlikehold og drift av nettet.

Dessuten tilbys ulike verktøy og kunnskap i form av prosjekter og kurs. Et sentralt produkt er det web-baserte prosjektsystemet, med oppdatert kostnadskatalog og beskrivelse av tiltakspakker.

Bakgrunnen for etableringen

Utredninger på 1990-tallet viste at det var store gevinster å hente gjennom standardisering av distribusjonsnettet. Det ble gjennomført flere prosjekter på «dugnadsbasís». I 1997 ble det klart at dette arbeidet måtte videreføres ved at det ble etablert en fast organisasjon med ansatte.

Nye rammevilkår for nettvirksomheten innebar økte krav til effektivitet og kvalitet, og det var nødvendig å få satt i gang utvikling av nye metoder og verktøy for bruk i bransjen. Driften av nettet måtte bli mer kostnadseffektiv.

EnFO, daværende Energibedriftenes Fellesorganisasjon, tok initiativet til etableringen av Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet AS, som fikk forkortelsen REN. Det skjedde i 1998. Hovedkontorer ble lagt til Bergen. 67 nettselskaper gikk inn på eiersiden.

Sterk vekst i antall ansatte

I oppstartsåret 1999 telte REN fem medarbeidere. I dag er det 18 fast ansatte og fire-fem innleide årsverk.

RENbladene er det viktigste produktet, de inneholder metoder som skal beskrive beste praksis i bransjen og samtidig oppfylle kravene i Forskrift for elektriske forsyningsanlegg (FEF) og Forskrift for sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg (FSE).

Ekspertgrupper

Det er utarbeidet flere hundre slike RENblader. Det faglige arbeidet med å utvikle RENbladene skjer i åtte referansegrupper for ulike tema innenfor nettvirksomheten. Disse gruppene er sammensatt av eksperter, fortrinnsvis fra medlemmene, altså nettselskapene. En medarbeider fra REN er gruppeleder.

Man kan si at kundene bidrar aktivt til å utvikle produktene. REN har tilbyr i alt 16 ulike produkter som kundene/ medlemmene kan abonnere på for en fast pris i året, stort sett avhengig av størrelsen på nettselskapet (antall nettkunder). Det mest utbredte produktet er «Distribusjonsnett».

Abonnement på disse produktene utgjør mye av inntekstgrunnlaget for selskapet. REN skal ikke gå med store overskudd, men drive sunn forretningsvirksomhet. Økonomien er bunnsolid, med en egenkapitalandel på over 80 prosent.


Har løftet bransjen
Foto: Stein Arne Bakken
Har løftet bransjen
Når REN nå runder 20 år, er det naturlig å gjøre opp status. Det er ingen tvil om at REN i løpet av disse årene har bidratt til å gi nettdriften et betydelig løft.

I nært samarbeid med nettselskapene er det blitt utviklet verktøy og metoder som gjør at Ingeniører og montører kan jobbe langt mer rasjonelt og effektivt i dag enn for tjue år siden. Også bruken av felles REN-standarder har gitt betydelige besparelser i utbygging og vedlikehold av kraftnettet.

Opptakten til REN var et prosjekt i regi av Enfo (forløperen til Energi Norge). Dette prosjektet skulle jobbe fram standardiserte løsninger for bygging av distribusjonsnett i Norge.

Hvert enkelt nettselskap hadde laget sin egen standard, som gjerne var forskjellig fra nabonettselskapet. Ingen av nettselskapene klarte imidlertid å vedlikeholde sine egne retningslinjer godt nok. Framdriften i Enfo-prosjektet var dårlig, og noen rastløse prosjektdeltagere kom på ideen om å lage et eget selskap med dette som formål.

Som sagt så gjort. 1998 ble selskapet Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet (REN) etablert. REN kjøpte en del retningslinjer fra den svenske «søsteren» EBR. Dette var papirbaserte dokumenter. REN bestemte seg imidlertid tidlig for å benytte internett som sin primære plattform for publisering av retningslinjer, spesifikasjoner og andre dokumenter. Det viste seg å være et riktig valg.

REN har gjennom 20 år utviklet seg til mye mer enn hva det var i starten. Nå er ikke REN bare til hjelp. REN er noe som nettselskapene er helt avhengig av for å klare å bygge anlegg som er bra og tilfredsstiller alle forskriftskrav. I så måte har REN etablert et godt samarbeid med både DSB og NVE.

Samtlige nettselskap i Norge er kunder av REN, enten de utfører prosjektering og bygging med egne folk eller kjøper dette som tjenester fra entreprenørselskap. Også disse og andre eiere av elektriske anlegg er på RENs kundeliste.

Etter ønsker fra nettselskapene har REN gjennom årene utvidet sine produkter til mange nye områder. Blant annet er det laget verktøy for kalkyle, beregning av tremastlinjer, internkontroll, utendørsbelysning, tilknytning av småkraftverk, vedlikehold, avregningsmåling, rettigheter samt mye mer.

I tillegg har REN etablert Metodedagene som hvert annet år er en felles samlingsplass for leverandører til nettselskapene i Norge og bransjens ansatte. Tilbakemeldingene fra deltagerne er meget gode.

REN har de siste årene også engasjert seg i beredskapsløsninger for nettselskapene. Dette omfatter REN-beredskap, beredskapslager for sjøkabel, større beredskapstransformatorer og beredskapsløsninger for SF6-anlegg. Slike fellesløsninger vil gi betydelige besparelser for bransjen.

All utvikling av RENs produkter har vært basert på ønsker fra nettselskapene. For styret har det vært viktig at ikke REN engasjerer seg utenfor det som er direkte knyttet til nettvirksomhet.

REN gjennomfører årlige kundeundersøkelser og får svært gode tilbakemeldinger. Det er nok mange i bransjen som kunne ønske seg tilsvarende fornøyde kunder og et like solid omdømme. Likevel setter REN seg stadig nye mål for å levere enda bedre løsninger for nettbransjen.

Even Ungersness
Styreleder i REN AS

Sjefen ser fremover
– Vi er åpne for å utvide vårt arbeidsområde. Men REN blir nødt til å prioritere kraftig mellom det vi skal påta oss, og det nettselskapene kan gjøre selv. Ellers vil vi lett drukne i oppgaver, sier daglig leder Stig Fretheim.
Sjefen ser fremover
– Et viktig fremtidig arbeidsområde for REN kan være kvalitetssikring av utstyr og materiell som blir levert til driften av kraftnettet. Vi må utarbeide kravspesifikasjoner som sikrer at komponenter er testet i henhold til gitte normer og prøveprotokoller.

Tekst og foto: Stein Arne Bakken

Dette er noe av svaret daglig leder Stig Fretheim gir på vårt spørsmål om hva REN bør drive med frem til neste jubileum.

Han understreker viktigheten av å videreføre og forbedre det man har fått til siden starten for tjue år siden, ikke minst prosjektsystemet med RENblader og andre produkter.

Fretheim er også opptatt av å føre videre fellesskapsløsninger for beredskap som er blitt en del av REN-porteføljen de senere årene, også ordningene som er planlagt for transformatorer og SF6-anlegg i tillegg til sjøkabel.

Utredningsprosjekter

Han ser også for seg at REN i større grad påtar seg faglige utredningsoppgaver for medlemmer på prosjektbasis, slik det er blitt gjort når det gjelder beredskap for sjøkabel, transformatorer og SF6-anlegg.

Et slikt prosjekt er utredningen som REN har satt i gang for å se på ulike tekniske sider ved strømtilførsel og opplegg for lading av elektriske ferjer. – Vi evner å se de elektrotekniske problemstillingene, og registrerer at Vegdirektoratet og EKOM-myndighetene kommer til oss for å få hjelp til å finne gode tekniske løsninger sammen med vår bransje. Felles for løsningene er at de skal gi lave kostnader og imøtekomme høye sikkerhetskrav.

Solid grunnlag for vekst

Fretheim tok over som sjef etter Hans Brandtun i 2008. REN hadde da vært gjennom en oppbyggingsfase og var begynt å gå med overskudd. Det var lagt et solid grunnlag for det som skulle bli en kraftig vekst de neste ti årene.

Økningen i antallet ansette sier mye om det. Da Fretheim begynte som daglig leder, besto REN av fem medarbeidere. I dag er dette tallet nær firedoblet. Også omsetningen har økt betydelig, fra om lag 14 millioner kroner i 2008 til godt over 50 millioner kroner i fjor.

Samtlige nettselskaper er blitt kunder, eller medlemmer som det heter, og disse er blitt flittigere brukere av produktene som tilbys. Mye av veksten skyldes at REN har utvidet sitt virksomhetsområde med nye produkter og tjenester.

Et eksempel på dette er produktet innmating av kraftproduksjon, der mange selskap fikk øydrift som resulterte i spenningsstigning og ødelagt elektrisk utstyr hos kunder som nettselskapet var ansvarlig for. REN fikk hjelp av Agder Energi til å lage 200 sider med veiledning for tilknytning med tekniske juridiske og økonomiske vilkår. Etter at dette ble etablert for syv år siden, har tilknytningsprosessen for småkraftverk til nettet gått svært bra.

– En liten historie til disse relativt strenge vilkårene: En kraftprodusent uttrykte at denne kontrakten plasserer nettselskapet nest etter Gud, hvorpå responsen fra REN var: «Det er den beste uttalelsen vi har fått så langt», forteller Fretheim.

Idérik og handlekraftig

Han er kjent for å være svært kreativ og innovativ, og han evner å sette gode idéer ut i praksis, uten alt for mye om og men. Metodedagene er et godt eksempel på. Siden det første arrangementet på Drammen Travbane i 2011 har Metodedagene vært arrangert annet hvert år og blitt en suksess.

– Metodedagene er blitt en flott møteplass for nettbransjen. Arrangementet har gitt oss mye goodwill og bidratt til å øke oppslutningen om REN i bransjen. En betydelig del av økningen i vår omsetning kan tilskrives Metodedagene, sier Fretheim.

Fretheim er utdannet sivilingeniør i elkraft fra NTNU i Trondheim og arbeidet som rådgiver i Enfo (nåværende Energi Norge), Norsk Hydro og Småkraft AS før han kom til REN. Det første året ble brukt til å lære organisasjonen og medarbeiderne å kjenne.

Måtte ha flere medarbeidere

– Jeg så raskt at dersom vi skulle kunne svare på spørsmål og yte gode tjenester, måtte vi bli flere medarbeidere. Jeg er opptatt av å få til en blanding av eldre og yngre folk som kan utfylle hverandre, det gir gjerne et sterkere faglig miljø. Det er en fordel at to medarbeidere jobber på samme fagfelt, for eksempel når vi skal lede arbeidet i referansegruppene.

Fretheim har sett det som viktig å bygge videre på den gode dialogen med DSB som ble etablert før han begynte. – Den nære kontakten med DSB har stor betydning for arbeidet i REN. Etter beredskapsforskriften har også dialogen med NVE vært svært viktig. Strøm er et teknisk produkt som er regulert av lover og forskrifter, det er derfor viktig å kunne ha et godt samarbeid med myndighetene.

Mange nye oppgaver

Overtagelse av ordningen med eBeredskap, likeså administrasjon av stikkprøvekontroll av elmålere, nettilknytning for småkraftverk, AUS Mentorordning etc, dette er bare noen av de mange oppgavene som er kommet til etter at Fretheim ble leder.

Det som kanskje har krevd mest jobbing de siste årene, er etableringen av beredskapsordningen for sjøkabel og lageret på Stord. Dette blir administrert og driftet gjennom selskapet REN Sjøkabelberedskap AS (jfr. reportasje på s. 15).

Lytter til folk og gir dem svar

– REN har fått et solid omdømme og må vel sies å ha blitt en suksess. Hvordan forklarer du det?

– Det er sikkert flere årsaker til det. Jeg tror vi har vært flinke til å fange opp de tekniske utfordringene som bransjen har. Vi har en stab av fagfolk som ikke bare er dyktige på sine fagområder, men som også evner å etablere god kontakt og dialog med våre kunder og samarbeidspartnere. Det gjør vi ved å lytte til hva folk sier og prøve å gi dem gode svar. Vi står på for våre kunder, og det gir uttelling.

Vår utfordring er å ikke gape over for mye, for det er lett å drukne i oppgaver. Våre eiere er nettselskapene, og de gir klare føringer på hva vi skal gjøre. Min lille bekymring er at nettselskapene skal overlate for mange oppgaver til REN som de like godt kan gjøre selv, sier daglig leder Stig Fretheim i REN AS.


Tidlig ute med web
– Det hele startet med at REN kjøpte innholdet i databasen for kostnadskatalogen fra vår svenske søsterorganisasjon EBR, sier Magne Solheim, RENs «datamann» siden starten. | Foto: Stein Arne Bakken
Tidlig ute med web
REN var tidlig ute med å ta i bruk internett i kommunikasjonen med kundene, i det som er blitt et omfattende webbasert prosjektsystem med kostnadskatalog og ulike beregningsverktøy.

Tekst: Stein Arne Bakken

Magne Solheim begynte i REN allerede i oppstartsåret 1999. Han har vært en nøkkelperson i digitaliseringen som har skjedd i disse tjue årene og har i dag ansvaret for IT-virksomheten og kostnadskatalogen.

– Det hele startet med at REN kjøpte innholdet i databasen for kostnadskatalogen fra vår svenske søsterorganisasjon EBR og omarbeidet den til norske forhold. De elektroniske tekstene i databasen ble i Sverige skrevet ut og samlet i en ringperm som ble tilbudt kundene. Etter hvert som kostnadskatalogen ble oppdatert, fikk kundene tilsendt de aktuelle arkene, som de kunne sette inn i permen.

Vi fant tidlig ut at en slik papirbasert løsning ikke var fremtidsrettet. Kostnadskatalogen måtte over på data. Tiden var moden for å satse på internett som kommunikasjonskanal mot brukerne. I 2000 var vi på lufta med vår webbaserte kostnadskatalog, forteller Solheim.

Også planboken på data

Det ble også laget en slik webløsning for planboken SINTEF Energi hadde utarbeidet og som REN tok i bruk fra starten av. Planboken gir prosjektingeniørene overordnede føringer for planlegging av nettanlegg, mens REN har utviklet planverktøy for de konkrete prosjektene. I de senere årene har REN hatt ansvaret for den elektroniske distribusjonen av planboken, som nå ligger tilgjengelig som eget abonnement på RENs sider.

I 2004 ble kostnadskatalogen utviklet videre, basert på den svenske tankegangen. Den svenske katalogen besto av en overordnet del som er beregnet for budsjettering.

Prosjektkatalogen

Så kom prosjektkatalogen, som gjør det mulig å lage detaljerte budsjetter for konkrete prosjekter, og med flere maler som kunne settes sammen for å få gode kalkyler. Den tredje katalogen besto av en oversikt over arbeidskoder, som viser forbruket av timer, slik at man kunne sette opp timesbudsjetter.

REN valgte å gjøre dette om til en tre-struktur, slik at sammenhengen mellom nivåene ble synlig for brukerne.


Dette skjermbildet er fra den ferskeste versjonen av REN prosjektsystem, som lanseres i disse dager. [ Ill: REN ]

Integrert kostnadskatalog

Men svenskene fortsatt har vanntette skott mellom de tre katalogene, har altså REN utviklet en integrert kostnadskatalog, som blant annet viser sammenhengen mellom budsjettkalkyler og timeforbruk. – Brukerne ønsket mer fleksibilitet, slik at kalkylene kunne gjenbrukes. Den versjonen av kostnadskatalogen vi laget i 2004, er i prinsippet den samme som vi bruker i dag, sier Solheim.

– Materialpriser og arbeidskostnader kan variere litt i de ulike prosjektene og mellom nettselskapene, men stemmer ganske bra totalt. Det går forholdvis raskt å bruke kostnadskatalogen til å få en totaloversikt over kostnadene, for eksempel for å lage et budsjett for en avdeling, selv med begrenset informasjon om det enkelte prosjektet.

Ønsker at flere rapporterer

Kostnadskatalogen er basert på de priser på materiell og timer som blir meldt inn av de om lag 120 nettselskapene som har tilgang til katalogen. Bare 10–12 nettselskap oppdaterer sine priser.

– Vi skulle gjerne sett at flere ble flinkere med å rapportere til oss. Likevel har vi et utvalg av priser fra små og store selskap med en geografisk spredning som gjør at vi treffer brukbart, ifølge tilbakemeldingene vi får fra medlemmene, sier Solheim.

Bruken av kostnadskatalogen tok av i årene frem til 2008. I 2010 ble katalogen knyttet opp mot nettinformasjonssystemene, eksempelvis Netbas. Det betyr at man kan sitte i NIS-systemet og prosjektere nettet, og når man er ferdig, kan dataene overføres til kostnadskatalogen for automatisk beregning av priser på materiell og timer.

Viktig verktøykasse

Solheim forteller at prosjektsystemet til REN er blitt en mye brukt verktøykasse for ingeniørene i arbeidet med å planlegge og gjennomføre ulike oppdrag i nettet.

– Du kan for eksempel bruke programmet LS Mast til å dimensjonere en lavspent-linje. Når det er gjort, har du fått en anleggsbeskrivelse. Ved å knytte denne til kostnadskatalogen er det enkelt å beregne kostnadene til anlegget. Tilsvarende kan du gjøre andre elektriske og mekaniske beregninger.

Dersom lavspentlinjen går over i et veilysprosjekt, vil du raskt kunne få beregninger av vern og hvilke effektbrytere som bør brukes, alt etter REN sine anbefalinger, sier prosjektleder/ IT-ansvarlig Magne Solheim.


Snakker samme språk
– Forskrifter kan fortone seg som en ugjennomtrengelig jungel innimellom, og da er RENs veiledninger er til uvurderlig hjelp, sier prosjektingeniørene Eskil Strøm (t.v.) og Magne Skogly hos Helgeland Kraft Nett.
Snakker samme språk
Prosjektingeniørene Eskil Strøm og Magne Skogly hos Helgeland Kraft Nett kan ikke tenke seg en arbeidshverdag uten REN-verktøyene.

Tekst og foto: Atle Abelsen

Helgeland Kraft Nett er inne i en periode med kontinuerlig opprusting og oppgradering av sine distribusjons- og regionalnett, fra 22 kV opp til 132 kV. Store deler av luftnettet skal rehabiliteres eller oppgraderes, mye fra 66 kV til 132 kV, og de investerer betydelig i nye og oppgradering av gamle transformatorstasjoner og sekundærstasjoner.

REN-verktøyene sikrer både effektiv planlegging og enkel tilgang til oppdatert informasjon om så vel anbefalte prosedyrer som forskriftspålagte krav.

– Vi har god oversikt over forskriftene i utgangspunktet, men RENbladene og veiledningene sikrer at vi tolker forskriftene likt over hele landet, sier prosjektingeniør Eskil Strøm. Han jobber mest med regionalnettet på 66 til 132 kV-nivået.

Kollegaen Magne Skogly forteller at det er akkurat det samme på distribusjonsnivået. – REN-verktøyene bidrar også til at vi snakker det samme språket og bruker de samme begrepene som konsulenter og leverandører. Det effektiviserer kommunikasjonen og minimerer risikoen for misforståelser.

Samlet erfaring

Strøm og Skogly er enige om at den viktigste verdien av RENverktøyene ligger i den samlede erfaringen fra hele kraftbransjen som er underliggende i dokumentasjonen av de fleste arbeidsoppgavene som prosjektingeniører og montører utfører.

– Selv om de fleste oppdragene er mer eller mindre unike, ligger det en vesentlig trygghet i å utføre oppdragene på omtrent samme måte og etter de samme retningslinjene som kollegaer over hele landet har gjort tidligere, sier Strøm.

Skogly fyller ut: – Om du for eksempel tar DSB-forskriftene, kan de i utgangspunktet oppleves som relativt ulne. Da er RENs utgave av de samme forskriftene, med kommentarer og veiledning, veldig mye enklere for oss å forholde oss til.

Forbedringspotensial

Strøm mener likevel at det er enkelte områder der REN-metodene ikke har blitt tilstrekkelig utviklet ennå.

– REN Prosjektsystem og RENbladene er ikke helt ferdig utviklet til anvendelser på regionalnettnivået. På beregningsverktøyene er det tilnærmet lik null. Men REN jobber med det, og vi er inne i en prosess med tilbakemeldinger. Så vi forventer at dette kommer på plass snart.

Skogly har merket tilsvarende på distribusjonsnettnivået. – Beregningsverktøyene sliter med å kostnadsberegne prosjektene når tverrsnittene blir store. Men vi veit at det jobbes med dette, og REN har utvidet programmeringskapasiteten for Netlin.

Men i det hele og det store kan verken Strøm eller Skogly tenke seg en arbeidshverdag uten REN-verktøyene. – Forskjellige anbefalinger, krav og forskrifter kan fortone seg som en ugjennomtrengelig jungel innimellom. RENs veiledninger og klare språk, utarbeidet av kollegaer med praktisk bakgrunn og samme erfaring som oss, er til uvurderlig hjelp, sier Strøm.


«Jobber REN»
Energimontør Runar Vangsnes Voll i Sognekraft har tatt frem prosjektbeskrivelsen fra Rejlers og REN sine beskrivinger for bygging av linjer.
«Jobber REN»
–Vi bruker RENblader til daglig når vi er ute på oppdrag. Tekstene gir gode beskrivelser, støttet opp med forklarende illustrasjoner. RENbladene er et svært nyttig hjelpemiddel.

Tekst og foto: Stein Arne Bakken

Runar Vangsnes Voll i Sognekraft er en av de mange montørene i norske nettselskap som «jobber REN».

Vi har avtalt å møte ham ved fylkesveien mellom Vangnes og Fresvik som går langs sørsiden av Sognefjorden. Det er en av disse varme og solfylte dagene i siste halvdel av mai. Sammen med Per Arne Refsdal og Viljar Helleland på montørlaget, er Voll i ferd med å bygge en 22 kV-linje i en fire kilometer lang trase langs veien mellom Vigdal og Fresvik.

Oppe i den bratte og kuperte lia, som strekker seg ned fra snødekte fjelltopper, går den eksisterende 22 kV-linjen. Den ble bygd siste halvdel på 1950-tallet, lenge før veien kom. Linjen er moden for å bli erstattet. Ikke minst herjer hakkespetten med de gamle trestolpene, forteller karene.

På andre siden av den smale og svingete veien er det bratt ned til fjorden, og så vidt plass til stolpene som montørlaget setter opp.

Opplæring med RENblader

Voll jobbet som elektriker i Statoil før han for ni år siden kom til Sognekraft og tok fagbrev som energimontør og energioperatør. Den dyktige montøren trives med å ha varierte arbeidsoppgaver, men sier at han liker linjearbeid best.

Han har hele tiden har brukt RENblader, og er opptatt av at også lærlingene gjør det. – I vår avdeling inngår dette i opplæringen. RENbladene er et utmerket pedagogisk hjelpemiddel, lærlingene synes de får gode forklaringer, ikke minst gjennom tegningene, på hvordan tingene skal gjøres.

RENblad for master

Voll viser til at det er laget et eget RENblad om resing av master, hvordan de skal fundamenteres i jordhull eller på fjellgrunn, hvilke masser som skal brukes, valg av ulike typer stag og hvor disse skal stå, ulike typer oppheng i stolpene etc.

– Når du har satt opp så mange stolper som jeg har gjort, trenger man ikke RENBlad hver gang, men det er til god hjelp på jobber som ikke blir utført med jevnlig mellomrom, legger han til.

Under byggingen av 22 kVlinjen bruker montørlaget prosjektbeskrivelsen som Rejlers har laget for nettselskapet.

– Beskrivelsen til Rejlers har lignende løsninger som REN, men beskriver etter min mening ikke like godt hvordan arbeidet skal gjennomføres.

Allsidig arbeid

Voll stortrives i jobben. – Det er flott å kunne jobbe så mye ute i det fri, ikke minst på en dag som denne. Arbeidsoppgavene er varierte, du har ganske stor innvirkning på din egen arbeidssituasjon og gode muligheter til å gjøre de jobbene du liker best, sier energimontør Runar Vangsnes Voll i Sognekraft AS.

– Et unikt konsept allerede fra starten
– Jeg tror ikke du finner noe tilsvarende i andre land, sier teknisk sjef Hans Brandtun, som dro i gang det hele for 20 år siden.
– Et unikt konsept allerede fra starten
– Vi startet med blanke ark, forteller Hans Brandtun, som ble RENs første sjef ved etableringen i 1998. De begynte arbeidet med å utvikle produkter samtidig som de måtte skaffe kunder.

Tekst og foto: Stein Arne Bakken

Hans Brandtun fikk oppgaven å etablere REN i 1998 og var daglig leder frem til han overlot roret til Stig Fretheim ti år senere. – Vi fant raskt ut at vi måtte lage vårt eget konsept, det var begrenset hva som kunne kopieres, forteller han.

Brandtun er utdannet elkraftingeniør fra NTNU i Trondheim, der han for øvrig gikk i samme klasse som Fretheim. Han hadde jobbet i flere år i BKK Nett da han i 1998 kom over utlysningen av stillingen som daglig leder for det nystartede selskapet Rasjonell Elektrisk Nettvirksomhet.

Han hadde også fått med seg en økonomiutdanning etter at han avsluttet sin fotballkarriere i Brann. Både erfaringene som lagspiller og kunnskapene om økonomi kom godt med da han tok fatt på jobben med å bygge opp REN, det som må kunne beskrives som en av de store gründeroppgavene i energibransjen de siste tiårene.

Aksje på tusen kroner

67 nettselskaper skjøt inn tusen kroner hver i aksjekapital og forpliktet seg til å yte et treårig lån på 12 millioner kroner til det nystartede selskapet. Det var kapitalen som REN hadde til rådighet i oppstarten. Midlene skulle dekke kostnadene de første tre årene, og så skulle REN gå med overskudd, ifølge mandatet fra eiere. Og det klarte Brandtun og hans fire medarbeidere den gang: Magne Solheim, Kjetil Løberg, Sverre Hellesen og Kåre Espeland.

– Helt i starten hadde ikke REN noe å tilby nettselskapene. Utvikling av produktene måtte skje parallelt med at vi skulle drive markedsføring og opparbeide en kundebase. Det holdt ikke med å ta noen telefoner, vi var nødt til å oppsøke nettselskapene rundt om i landet for å selge inn budskapet i møter med ledelsen. Skeptikerne måtte overbevises. Vi drev mye reisevirksomhet. Fordelen var at vi fikk etablert gode personlige kontakter med våre medlemmer og brukere rundt om i landet.

Kostnadskatalogen til EBR

REN skulle utvikles på grunnlag av modellen til den svenske søsterorganisasjonen EBR (El Bygnads Rationalisering). EBR hadde utviklet en detaljert kostnadskatalog over priser på materiell som svenske everk brukte. REN kjøpte den papirbaserte kostnadskatalogen, men valgte å legge alt innholdet over på data via internett, i tillegg til å tilpasse innholdet til norske forhold.

– Det var begrenset hva vi ellers kunne kopiere. Vi hadde underlag fra de gamle REF- anbefalingene (Rasjonell fordelingsnett), men måtte utvikle vårt egen konsept. Det REN vi ser i dag, etter tjue års virksomhet, er da også ganske forskjellig fra EBR. Jeg tror ikke du finner noe som er likt i andre land, konseptet til REN er unikt, understreker Brandtun.

Tidlig i gang med IT

– Det første vi bestemte oss for, var å ta i bruk IT på en systematisk måte i utviklingen av produktene, og alle produktene skulle selges via internett www.ren.no.

Dessuten fant vi ut at det først og fremst var behov for retningslinjer for hvordan et teknisk arbeid skal utføres innen prosjektering, utførelse, drift og vedlikehold, noe EBR la mindre vekt på. Dette ble opptakten til RENbladene, som var de første produktene vi lagde i tillegg til kostnadskatalogen.

For å få mer penger i kassa ble det også organisert kurs, og det ble tidlig lagd et kursopplegg. Også dette bidro til å skape mange gode personlige kontakter mellom medarbeidere i REN og nettselskapene. Kursvirksomheten er for øvrig en sentral del av dagens REN, påpeker Brandtun.

Fikk med store nettselskap

Nesten alle produktene som er lagd frem til i dag, er utført i samarbeid med nettselskapene via arbeidsgrupper som REN etablerte. Brandtun legger til at det var avgjørende at REN fra starten av hadde de store nettselskapene med på laget, ikke minst Hafslund Nett.

På 1990-tallet hadde landets største nettselskap bygget opp en solid gruppe medarbeidere som jobbet med standardisering av arbeidsmetoder. Selskapet valgte gradvis å overlate denne virksomheten til REN gjennom et nært samarbeid, ikke minst gjennom deltagelse i faglige arbeidsgrupper. Etter hvert så stadig flere nettselskaper fordelene av at REN utviklet standardiserte metoder som alle kunne bruke.

Gjennombruddet

Det store gjennombruddet til REN kom i forbindelse med at DSB hadde utarbeidet Forskriften for elektriske forsyningsanlegg (FEF), som trådte i kraft i 2006. Mens den gamle forskriften var regelorientert, var den nye ble langt mer funksjonsorientert og pekte til bruk av normer. I forbindelse med dette ble RENbladene omarbeidet til å dekke behovet for mer veiledende retningslinjer. En rekke RENblader med anvisninger om rasjonelle arbeidsmetoder i henhold til normer med basis i forskriften ble utarbeidet.

– Dette førte til langt større interesse hos nettselskapene for å la sine ingeniører og montører «jobbe REN», sier Hans Brandtun.

REN utarbeidet også en brukerguide til FEFen. Publikasjonen ble meget godt mottatt av nettselskapene, og det ga REN mye positiv oppmerksomhet.

Store krav til REN

Etter sjefsskiftet i 2008 sluttet han i REN, men kom tilbake bare etter ett år og er nå teknisk sjef i selskapet.

Med sin lange og spesielle fartstid i REN er Brandtun naturlig nok opptatt av fremtidsmulighetene som kunnskapssenteret har i energibransjen.

– Lokal energiproduksjon, elektrifisering og robotisering i både bransjen og dens kunder vil kreve både kompetanse og smarte løsninger. Selv gjeldende forskrifter og internasjonale normarbeid strever med å holde tritt med denne utviklingen. Her må REN arbeide knallhardt for å sikre at bransjen holder tritt med den raske utviklingen. Det er definitivt behov for REN også i fremtiden, understreker Hans Brandtun.


I beredskap for bransjen
– Beredskapsordningen for sjøkabel er et nybrottsarbeid, det er all grunn til å berømme de tretti nettselskapene for å ha satset store ressurser på å få dette til, sier Bjørn Haukanes, driftsleder i REN Sjøkabelberedskap AS. Foto: Stein Arne Bakken
I beredskap for bransjen
Flere mil med den største sjøkabelen, som har et tverrsnitt på 800 mm2, er spolet opp på en av de tre svingskivene i den 2600 kvadratmeter store hallen. Resten av kablene kommer i løpet av 2018.

Tekst: Stein Arne Bakken

Den 21. juni blir lageret til REN Sjøkabelberedskap AS på Stord offisielt åpnet. Senere på dagen blir det et arrangement i Bergen for et hundretall gjester i anledning av at REN er 20 år.

Da Energiteknikk var på besøk tre uker før åpningen, var den første kabelen lastet inn på skiven. Under denne lastingen fikk en testet utstyret. Det ble oppdaga mindre avvik, så Munck Cranes var i full aktivitet med å utbedre disse.

– Det var en strek i regningen at dette skulle skje nå. Men vi er i mål til 21. juni og vil være klar til å ta imot de neste leveransene av kabel rett etter åpningen, sier Bjørn Haukanes.

Eid av tretti nettselskap

Haukanes er prosjektleder i REN, med kontor på Stord. Han er også driftsleder i REN Sjøkabelberedskap AS, som administrerer og drifter lageret. Selve lagerbygget med utstyr, samt reservekablene, er eid av de tretti nettselskapene i beredskapsordningen gjennom fire sameier.

Haukenes hadde nettopp vært en tur til Nexans i Halden. Der sjekket han leveransen av sjøkabelen med et tverrsnitt på 400 kvadrat (400 mm2) som var ferdig produsert fra fabrikken, klar til å bli fraktet til Stord med et spesialskip fra Seløy Undervannsservice. Den mange kilometer lange kabelen skal trekkes over kaiområdet og inn i lagerhallen, og spoles opp på den ene av svingskivene.

Montører fra Stord bistår

En gjeng på sju–åtte erfarne montører fra basen til Haugaland Kraft Nett på Stord vil bistå med innlastingen av kabelen. REN Sjøkabelberedskap har inngått en avtale med nettselskapet, og montørene har gjennomgått nødvendig opplæring.

– Det skal nok gå bra, sier Haukanes. Han viser til at utstyret og mannskapene ble testet grundig da 800 kvadrat-kabelen fra Nexans kom i midten av april. Den tykkeste og tyngste kabelen er også den mest krevende å håndtere. Innlastingen av kabelen tok to og et halvt døgn, med 24 timers drift.

– Montørene fra Haugaland Kraft gjorde en kjempeinnsats sammen med mannskapet fra Seløy. Det lover godt, sier Haukanes.

Den største sjøkabelen for regionalnettet ligger i beredskap, spolet på plass på en av de tre svingskivene i lagerhallen på Stord. [ Foto: Stein Arne Bakken ]

Landsdekkende kontrakter

På vegne av de tretti nettselskapene har REN Sjøkabelberedskap inngått landsdekkende kontrakter med AS Amundsen Diving om så kalt førstelinjeberedskap, mens Seløy Undervannservice skal levere andrelinjeberedskap.

Når et nettselskap i beredskapsordningen melder fra til REN Sjøkabelberedskap om et havari på en sjøkabel, skal Amundsen Diving rykke ut med båt til skadestedet for å avdekke feil, skadeomfang og mulig årsak, eventuelt gjøre reparasjoner og sikringsarbeid på stedet.


Spesialskipet til Seløy Undervannservice har fraktet den største sjøkabelen fra fabrikken i Halden. Her blir den trukket i land over kaiområdet og inn til lagerbygget. [ Foto: REN/Bjørn Haukenes ]

Ble satt på prøve

Hvis nettselskapet finner ut at kabelen må skiftes ut, blir andrelinjeberedskapen koplet inn. Da vil Seløy Undervannsservice mobilisere fartøy og transport av kabel fra lageret på Stord til skadestedet.

Haukenes opplyser at ordningen har vært operativ fra årsskiftet. Førstelinjeberedskapen ble satt på prøve tidligere i år da BKK Nett meldte om et havari på en sjøkabel. Amundsen Diving kom raskt til stede med dykkere/ ROV og gjorde en vurdering av skadeomfanget. – Vi fikk svært gode tilbakemeldinger fra nettselskapet på den profesjonelle jobben som ble gjort, sier han.


Den siste biten av den mange kilometer av kabelen trekkes på plass av pick up-tårnet i lagerhallen og legges på svingskiven.

Kraftig standardisering

Produksjonen av kablene er av ulike årsaker blitt forsinket. Han regner med at treleder sjøkabel til distribusjonsnettet, med tverrsnittene 50, 95 og 240 kvadrat vil komme til Stord i løpet av 2018. Kablene til distribusjonsnettet blir produsert av Draka Norsk Kabel i Drammen. Da blir lageret komplett, med alle de fem tverrsnittene nettselskapene er blitt enige om som den nye standarden. Det vil bli anskaffet en spolemaskin for at de minste kablene skal kunne bli fraktet på spoler med lastebil i stedet for med båt.

– Historisk sett har alle sjøkabelanlegg her i landet blitt bygd som skreddersøm, og det finnes lag 80 forskjellige anlegg rundt om. Det viktigste med beredskapsordningen – og en forutsetning for det hele – er at vi har klart å oppnå enighet om en slik kraftig standardisering av antall tverrsnitt. Det betyr betydelige innsparinger for det fleste anleggene, selv om enkelte nok kan bli litt dyrere.

Det har vært en tøff prosess, og nettselskapene skal ha stor honnør for at vi kom i mål, sier Haukanes, som legger til at også leverandørene stiller seg positiv til standardiseringen.

Foruten selve kablene vil beredskapslageret også inneholde ulike reservedeler, blant annet overgangsskjøter for ulike tverrsnitt av pex-kabler.

Et spleiselag

– Dette er blitt et spleiselag som sparer nettselskapene for betydelige utgifter, og vi har funnet en løsning som tilfredsstiller beredskapsforskriften på en veldig god måte.

Styrelederen i REN Sjøkabelberedskap, Nils Nesheim, er meget godt fornøyd med oppslutningen. Samtlige nettselskaper som har sjøkabel, har gått sammen om beredskapsordningen og etableringen av lageret på Stord. Nesheim, som til daglig jobber i BKK Nett, har vært en pådriver i prosessen.

– Vi har fra starten av hatt en god dialog med NVE, både for å kunne møte forskriftskravene og finne en god måte å finansiere sjøkabelberedskapen på innenfor inntektsrammereguleringen.

Nesheim har ikke hørt om andre tilfeller der nettselskap har fått til en slik beredskapsordning gjennom et spleiselag, i nært samarbeid med myndighetene. – Dette er en unik modell, som også kan brukes på annet materiell enn sjøkabler, sier han.


REN i farta
Prosjektleder Kåre Espeland I REN er i sitt ess når han kan suse av gårde i speedbåten på en sommerdag som denne. I bakgrunnen Kvinnefossen, en av de mange severdighetene i Sognefjorden.
REN i farta
Vi legger bak oss Vangsnes med den enorme statuen av sagakongen Fridtjof som keiser Vilhelm II i sin tid forærte bygda, og setter kursen over mot vakre Balestrand. Med 30 knop pløyer vi overflaten på den dype Sognefjorden.

Tekst: Stein Arne Bakken

Når REN-veteranen Kåre Espeland inviterer gjester med på en fjordtur, tar han dem med inn i naustet han har bygd på familiens drømmested på Vangsnes. Vi setter oss opp i båten, Espeland tar frem fjernkontrollen, dørene åpner seg bak oss og vi sklir sakte ut i sollyset og ned til sjøen.

Når vi fornøyd vender tilbake fra turen, manøvrerer Espeland båten i riktig posisjon, trykker på fjernkontrollen, dørene åpner seg og vi dras opp i naustet igjen, på hjul fra en 300 kV effektbryter som elkraftingeniøren har fått tak i!

Denne innretningen er bare ett av mange eksempler på kreativiteten Espeland er kjent for, i og utenfor jobben.

Trives i gründermiljø

På denne glohete ettermiddagen i mai var det forfriskende med en båttur. Vi hadde tidligere sittet og pratet på kontoret til Espeland i Vik, en mil lengre inn fjorden. Vik er hjemplassen til Espeland. Han er en av fem ansatte i REN som ikke er stasjonert i Bergen.

Espeland skryter av fasilitetene og miljøet, et moderne og tiltalende kontorlandskap i andre etasje på det gjenoppbygde Blix hotell, hvor flere kunnskapsbedrifter holder til. På en stor terrasse kan folk samles og spise varm lunsj, bragt opp fra hotellkjøkkenet. Espeland setter pris på å kunne være i et slikt innovativt miljø, med mange unge folk.

Fra Hamar hjem til Sogn

Kåre Espeland begynte i REN i 2001 og er en av veteranene. Etter ingeniørstudiet i Gjøvik og tilleggsutdannelse i økonomi jobbet han i flere år i det som var Hamar-regionen Energiverk (HrE), blant annet med nettdokumentasjon, senere som ansvarlig for plan- og prosjektavdelingen. Han har også ledet planavdelingen i Eidsiva Nett.

Etter ansettelsen i REN flyttet familien fra Hamar til Vangsnes. Kona hadde kommet over en flott sjøtomt på sitt hjemsted, og dermed var det ikke vanskelig å overtale sogningen til å flytte vestover.

– Vi skapte noe nytt

I REN har Espeland vært innom det meste av ulike faglige oppgaver. I starten var det mye jobbing omkring nettstasjon og kabel, knyttet opp mot utviklingen av prosjekteringssystemet i REN. Han var også med på å bygge opp kursvirksomheten, som ble en viktig inntektskilde for den nye bedriften.

– Vi holdt vanvittig mange kurs. Men det ga oss god kontakt med brukere og samarbeidspartnere som DSB, spesielt etter at vi kom i gang med sikkerhetskurs.

Det var mye tøff jobbing. Vi opplevde at vi var med på å skape noe nytt, og det inspirerte oss til å stå på. Vi så ikke rekkevidden av hva REN etter hvert skulle bli. Mye av fokuset var på utvikling av prosjekteringssystemet og RENblader. Vi var tidlig ute med å utnytte nye muligheter, ikke minst på ITområdet. Allerede i 2001 tok vi i bruk skype i kommunikasjonen med kunder og samarbeidspartnere, forteller han.

Opptatt av jording

I de siste fire–fem årene har Espeland vært mye engasjert i spørsmål knyttet til jording og overspenninger. REN hadde etablert en egen arbeidsgruppe som jobbet med måling og dokumentasjon av jordingsanlegg. Espeland fikk ansvaret for å holde kurs rundt om på ulike steder, der deltakerne fikk måle konkrete anlegg.

Han kom i kontakt med energimontør Bjørn Haukanes, som holdt på å utdanne seg til elkraftingeniør og arbeidet på en hovedoppgave om jording og måling. Haukanes fikk være med på flere av målekursene, og da han var ferdig med ingeniørutdannelsen, ble han ansatt i REN, med kontor på Stord (se reportasje side 15).

Det gjøres mye feil

Måling og dokumentasjon av jording er en av Espelands kjepphester. – Jording er viktig for personsikkerheten, men også som beskyttelse mot overspenninger. På dette fagområdet har bransjen et stort forbedringspotensial. Et betydelig antall feil i linjenettet, blant annet at så mange trafoer havarerer, skyldes i stor grad svikt i jordingen. Det dreier seg ofte om mangelfull utførelse og bruk av komponenter av dårlig kvalitet.?

Oppmerksomheten må rettes mot å finne de farlige feilene og luke vekk disse. Det hjelper ikke bare å kunne vise til måleresultater. Gjennom arbeidet Haukanes gjorde med sin hovedoppgave, har vi fått veldig god metodikk på dette området, påpeker Espeland.?

Han nevner at REN de siste årene har satt søkelyset på problemene med galvanisk korrosjon i ledningsnettet, spesielt langs kysten. Et RENblad som viser hvordan slike feil skal kunne forebygges, er nå ute på høring.

FoU-ansvarlig

Espeland er også spesielt opptatt av å kunne bruke resultater fra forskning i arbeidet de gjør for sine medlemmer. Han har ansvaret for FoU-aktivitetene i REN.

– I REN har vi en praktisk tilnærming til problemstillingene, gjerne ut fra ingeniørens og montørens ståsted. Vi får spørsmål vi ikke kan svare på, det dukker opp huller som må fylles med ny kunnskap. REN er blitt mer bevisst betydningen av forskning, og vi samarbeider med SINTEF Energi om å gjennomføre flere FoU-prosjekter, sier han.

Beregningsverktøy for kabel

Et av prosjektene som blir ferdig til sommeren, er å utvikle et nøyaktig og enkelt dataverktøy for å beregne hvor mye en kabel tåler av belastninger i forhold til omgivelsene. – Frem til nå har nettselskapene basert seg på tabeller. Men det trengs fleksible løsninger for å få mer nøyaktige beregninger av belastningsevnen ut fra hvor mye energi som blir ledet bort fra kabelen til omgivelsene. Det avhenger av en rekke faktorer, som mengde og type masser, hvor tett kablene er forlagt.

Espeland viser til at andelen kabel i kraftnettet vil øke, og det er viktig å få best mulig kontroll på belastningsevnen. Beregningsverkøyet vil være et viktig skritt i så måte.

Bindeledd til forskning

Slik brukerorientert forskning vil være en viktig del av RENs virksomhet som kunnskapssenter, påpeker Espeland. – Vi vil være bindeledd mellom våre brukere og forskningen, sier han.

Når det dukker opp behov for ny forskningsbasert kunnskap på ulike fagområder, vil dette bli tatt opp i den berørte faggruppen og drøftet i hovedarbeidsgruppen. I slike FoU-prosjekter vil REN være oppdragsgiver, mens SINTEF Energi står for gjennomføringen.

Espeland legger til at everk som stiller opp med folk i et FoU-prosjekt eller i de mange arbeidsgruppene i REN, vil kunne lære veldig mye. Man treffer andre fagfolk som er opptatt av de samme problemene. I dette møtet mellom kolleger og fagfolk i REN-systemet skjer det mye interessant og givende, påpeker prosjektleder Kåre Espeland i REN AS.


Trafoberedskap i støpeskjeen
Grunntanken er at dersom flere kan dele på en beredskapstranformator, blir det rimeligere for det enkelte selskap. Illustrasjonsfoto: Stein Arne Bakken
Trafoberedskap i støpeskjeen
REN vil etablere en beredskapsløsning for krafttransformatorer tilsvarende beredskapslageret for sjøkabler. For tiden kartlegges blant annet hvor mange unike trafoer som er i bruk hos kraftselskapene.

Tekst: Sigurd Aarvig

REN satte i gang et prosjekt for optimal beredskap i norsk kraftforsyning i 2015. Til nå er 13 nettselskaper med, og flere vurderer å delta.

20 kraftprodusenter, som står for 80 prosent av den installerte generatorytelsen i norske kraftverk, er med på en utredning om beredskapsløsning for transformatorer.

Erstatning tar tid

Agder Energi Nett er blant nettselskapene som er med. Dagfinn Hundeland, fagansvarlig for trafostasjoner i selskapet, ser frem til at det lages en beredskapsordning.

– Vi har en beredskapstrafo, men den dekker ikke alle behov. Et beredskapslager vil gi oss sikkerhet for at vi kan levere kraft slik vi skal. Det tar lang tid å kjøpe en ny transformator, kanskje ett års leveringstid. NVE krever dessuten at vi har en beredskapsordning, sier Hundeland.

Mange varianter

Hafslund Nett har om lag 470 transformatorer i drift og 10–15 i reserve, forteller senioringeniør Asgeir Mjelve. Det har fungert, men han ser likevel behovet for en «nasjonal» beredskapsordning organisert gjennom REN. Hafslund Nett er med på å utrede saken.

– Det kan finnes flere typer enn man har reserve for. Lokasjon teller også, vi har store avstander her i landet. Men før det eventuelt kjøpes inn transformatorer til et beredskapslager, er det lurt å se på hva som finnes av reserver, og så lage en analyse, sier Mjelve.

Selskapet har mange forskjellige trafotyper, et resultat av at det nåværende selskapet består av 16 tidligere everk. – Vi sitter med noen varianter vi må leve med, og de har lang levetid. Man kan i en situasjon kanskje velge en som ikke passer 100 prosent, men likevel kan brukes. Jeg håper kartleggingen gir svar på behovet for en beredskapsordning, sier han.

Møter med produsentene

Prosjektleder Magnus Johansson hos REN sier at den største utfordringen med fysiske størrelser med mange ulike generatorspenninger (primærspenninger) er innen produksjonstrafoer. REN har hatt flere møter med kraftprodusentene for å kartlegge behovet.

Grunntanken er at dersom flere kan dele på en beredskapstranformator, blir det rimeligere for det enkelte selskap. Derfor vurderes det er å danne et eget selskap finansiert på linje med REN Sjøkabelberedskap AS.

– Hvor mange ulike transformatorer et slikt lager skal inneholde, vet vi ikke ennå. Vi legger opp til at leverandørene kommer opp med et forslag. Det kan bli snakk om 10–15 transformatorer for produksjonsselskaper.

En annen utfordring som vi må jobbe tett med, er å få transformatorene kompakte nok slik at transportutfordringene blir minimale. Dessuten må det etableres en komplett beredskapsplan (handlingsplan) for installasjon på hvert enkelt anlegg, sier Johansson.

Vil ha med flere

Han registrerer at interessen for prosjektet er stor blant produsentene og de store nettselskapene, men at de mindre nettselskapene kanskje ikke alltid er like bevisst på behovet for trafoberedskap.

Foreløpig er saken på utredningsplanet. Levering av trafoer kan tidligst skje om to–tre år.

– Vi håper så klart på flere deltakere og spesielt fra nettselskapene, sier Magnus Johansson i REN.


SF6-anlegg neste

Parallelt med utredningen om trafoberedskap undersøker REN behovet for et beredskapslager for gassisolerte koplingsanlegg.

Magne Solheim i REN opplyser at det for tiden holdes møter med leverandører av slike anlegg og at planen er å ha et forslag til løsning innen desember 2018.

Asgeir Mjelve i Hafslund Nett peker på at tre norske produsenter gjennom mange år har levert flere generasjoner av ulike anlegg. – Vi har lite av reserve på dette området, og vi har basert oss på at leverandørene har det som trengs. Problemet er at det kan være lang leveringstid, fra et halvt til ett år på ting som har gått ut av produksjon.

Vi har hatt en ordning i eBeredskap og Brukergruppen for SF6 –anlegg i Norge. Men behovet for sikker lagring er til stede, så reservedeler ikke «lagres i stykker». SF6-anlegg er lettere å transportere enn transformatorer, så her kan et sentralt lager være fornuftig, sier Asgeir Mjelve.


REN setter standarden
REN setter standarden
Fem tilfeldig valgte nettsjefer svarer samstemt når vi spør om REN. Anbefalingene fra REN er godt innarbeidet hos alle fem, til nytte for både nettselskapene og kundene.

Tekst: Sigurd Aarvig

Vi stilte følgende spørsmål til lederne av nettvirksomheten hos fem kraftleverendører:

  1. Hvor godt er REN-metodene innarbeidet i din bedrift?
  2. Hvilken nytte har din bedrift av RENbladene og de andre tjenestene i REN?
  3. Spesielle ting ved REN du vil trekke frem?

ERLING DALBERG, ADMINISTRERENDE DIREKTØR I TROMS KRAFT NETT:

  1. REN-metodene er blitt bedre og bedre innarbeidet hos oss. REN har jo vært i en utviklingsfase, og etter hvert som de har utviklet bedre metoder, har vi tatt dem i bruk.
  2. Gjennom REN får vi en form for bransjestandard i arbeidet vi utfører, samtidig som det er positivt for drift og vedlikehold, og for fremtidig produktutvikling. Vi er med i flere av RENs arbeidsgrupper, ikke minst sjøkabel- og transformatorberedskapen, og det er viktige ordninger. Bruken av RENs metoder og ordninger gir oss stordriftsfordeler, i stedet for å måtte finne på alt selv.
  3. REN reagerte svært raskt da bransjen satte fokus på korrosjonsproblematikken, og nå foreligger det et nytt RENblad som er på høring. Videre er jording er en stor utfordring, hvordan bygge jord og standardisere dette for å beskytte anlegg. Der har vi vært med på et godt prosjekt sammen med REN som har gitt oss god effekt.

LARS ENES, AVDELINGSLEDER NETT I TYSNES KRAFTLAG:

  1. Metodene er godt innarbeidet hos oss, vi baserer oss mer og mer på REN. De er blitt stadig flinkere til å komme med anbefalinger som visuelt og praktisk er gode. REN er best på standard i bransjen.
  2. Vi får ferdige løsninger, spesielt på nye ting og endringer som kommer, da lager REN anbefalinger for oss. Det er en stor fordel, så vi slipper å bruke masse tid på selv å finne løsninger.
  3. REN virker samlende for bransjen. I stedet for å hente en utdatert bok fra hylla, går vi nå til RENs oppdaterte base på nett for å finne informasjon. REN er også veldig god på faglige samlinger, for eksempel Metodedagene. REN setter standardene.

JARLE MJØS, NETTSJEF I ØVRE EIKER NETT:

  1. Alle våre montører, planleggere og andre har tilgang til REN og bruker det daglig som oppslagsverk i jobben. I stedet for å si «slik har vi gjort det før», gjør vi som REN anbefaler. Det markedsfører vi også til entreprenørene, og vi følger opp at REN-prosedyrene blir etterfulgt.
  2. Nytten er at vi ikke lenger har noen diskusjon om hvordan ting skal gjøres. Alt blir klarere. Til enhver tid har vi en forsikring på at vi bygger etter forskriftene eller bedre. Vi får gode og fine anlegg og løsninger. RENbladene er lett å forstå. Bruken av RENs metoder er tidsbesparende og opplærende for både nye og gamle montører. Ved å følge REN er vi på samme plattform som alle andre energiverk, en fordel når vi skal utveksle mannskap. Det skal være lett for en montør å komme hit og jobbe. Vi får ferdige maler som har mye å si for nye entreprenører. Før kunne de si «der gjør de det slik og slik», men det er nå eliminert.
  3. 9000-serien om kabelgrøfter er den vi bruker mest. Den er veldig nyttig overfor graveentreprenører og sikrer at vi får lang levetid på anleggene.

Erling Dalberg,
Troms Kraft Nett.
Lars Enes,
Tysnes Kraftlag.
Jarle Mjøs,
Øvre Eiker Nett.
Pål Martinussen,
Lofotkraft.
Asgeir Aase,
SFE.

PÅL MARTINUSSEN, NETTSJEF I LOFOTKRAFT:

  1. RENs metoder er veldig godt innarbeidet hos oss. Vi bruker RENbladene både på prosjektering og bygging.
  2. Det ligger masse arbeid i å utarbeide og opprettholde standarder. Tidligere gjorde vi det selv, for å finne de smarteste måtene å gjøre ting på. Men nå har REN tatt over, og det sparer oss for en del arbeid.

ASGEIR AASE, NETTSJEF I SFE:

  1. Vi har utstrakt bruk av REN og bruker anbefalingene deres aktivt innenfor mange områder av vår virksomhet.
  2. Vi har stor nytte av samarbeidet. RENs anbefalinger gir et godt bidrag til å få gjennomtenkte løsninger og effektive arbeidsmåter. Både bedriften og brukerne har nytte av dette.
  3. Gjennom REN får vi en standardisering av metoder, slik at vi slipper å finne opp ting selv. RENs involvering innen samlet beredskap, for eksempel på spesialiserte områder som sjøkabel- og transformatorer, er en viktig styrking av dette arbeidet.

3D-tegninger er topp!
Denne 3D-tegningen viser er utendørs anlegg med høyspenningsbrytere. Illustrasjon: REN/André Schmitt
3D-tegninger er topp!
– Vi har fått svært gode tilbakemeldinger fra våre brukere på at RENblad utstyres med 3Dtegninger. Så langt er det laget flere hundre tegninger, og i løpet av neste år skal de aller fleste RENblad ha slike tredimensjonale illustrasjoner.

Tekst: Stein Arne Bakken

Det sier teknisk sjef Hans Brandtun i REN. Han leder prosessen med å innføre 3D-tegninger, og har løpende kontakt med André Schmitt i England. Han er ansatt i REN og lager tegningene basert på innspill fra øvrige medarbeidere. Kommunikasjonen med Schmitt skjer via Skype.

Brandtun forteller at REN allerede i 2012 kom i gang med å prøve ut 3D-tegninger, basert på prinsippskisser laget i Autocad. Det ble gjort ved å ta i bruk gratisprogrammet Sketchup.

– Vi innså raskt at det ville gi RENbladene et betydelig løft dersom arbeidsprosessene kunne illustreres med 3D-tegninger. Men dette ville bli et omfattende arbeid, som vi fagpersoner ikke var i stand til å gjøre selv. Vi måtte finne noen som kunne tegne på heltid, og i 2013 kom vi i kontakt med Schmitt.


Anlegg for kraftforsyning av elektriske ferjer. | Illustrasjon: REN/André Schmitt

Tegninger kan gjenbrukes

Brandtun legger til at Schmitt har en utpreget evne til å visualisere nettet og de ulike komponentene basert på tradisjonelle illustrasjoner og forklaringer. Etter hvert som det er blitt laget et stort antall 3D-tegninger av ulike nettkomponenter, kan disse tegningene gjenbrukes i nye sammenhenger, noe som gjør at tegnearbeidet etter hvert går raskere.

– I starten så vi nok ikke rekkevidden av hva dette kunne bli. Veien er blitt til under veis, etter hvert som vi har sett og grepet mulighetene. 3D-tegninger ble for første gang tatt i bruk på detaljnivå i 2014, etter en grundig periode med testing. Det gjaldt for høyspent luftlinje og inntak til boliger, i sammenheng med RENblad 4100 knyttet til NEK 399. Etter dette tok det virkelig av, sier Brandtun.


Utvendig tegning av en nettstasjon med treviklingstransformator. | Illustrasjon: REN/André Schmitt
På denne 3D-tegningen kan montøren få et godt innblikk i hvordan en prefabrikkert nettstasjon ser ut innvendig. | Illustrasjon: REN/André Schmitt

Vil visualisere nettet

Han legger til at REN ønsker å visualisere nettet på denne måten, fra 300kV stasjoner og helt frem til den enkelte 230V strømkunde via stasjoner, grøfter, kabler og luftnett. – Vi vil også illustrere ulike arbeidsprosedyrer, eksempelvis for arbeidsmetoden AUS (arbeid under spenning).

Brandtun viser til at REN allerede har laget en 3D animasjonsfilm av nettstasjon. Han mener at slike 3D-verktøy vil bli til uvurderlig hjelp for montører og ingeniører i fremtiden. – Vi ser nok bare noen av de fantastiske mulighetene som åpner seg med denne teknologien, sier han.

Brukerne imponert

– Hva sier brukerne om 3Dtegningene?

–Vi har fått overveiende positive tilbakemeldinger, de er veldig imponert over tegningene og hvor detaljerte de er. Vi har tydeligvis truffet et behov.

Vi må erkjenne at mange av dagens RENblader må gjøres enklere, med flere gode illustrasjoner og mer presis tekst. RENbladene er ikke mye verdt hvis de ikke brukes.


Slik skal potensialutjevning av bryterhåndtak i høyspenningsmast etableres. | Illustrasjon: REN/André Schmitt

Med 3D-briller på

Brandtun ser for seg at RENblad frem i tid vil bestå av dynamiske tegninger, som du kan zoome, vri og rotere, med link også til animasjonsfilmer. Det vil også være mulighet til å bevege seg inn i en virtuell teknisk verden med 3Dbriller, enten det er i en større stasjon, grøft, eller i inntaksskapet til den enkelte kunde.

– Mulighetene er der, og vi må gripe dem, sier teknisk sjef Hans Brandtun.


God hjelp for leverandørene
– Anbefalingene fra REN er et godt verktøy for oss leverandører, sier daglig leder Geir Osmundsen i Vestfold Trafo Energi. Foto: Stein Arne Bakken
God hjelp for leverandørene
REN jobber ikke bare for standardisering av metoder, men også av materiell. Så hva betyr det for de som leverer produkter og tjenester til nettselskapene? Vi spurte fire av dem.

Tekst: Sigurd Aarvig

Representanter for fire leverandørbedrifter fikk to spørsmål:

  1. Hva betyr anbefalingene fra REN (REN-blader m.m.) ved leveranser til nettselskapene?
  2. Samarbeider din bedrift med REN for å sikre at produkter og installasjoner er i tråd med best mulige praksis?

RAGNAR HAUGLAND, SALGSDIREKTØR I ENSTO:

  1. RENs anbefalinger er gode for oss som leverandør å bruke i dialog med kunder, slik at vi sikrer at våre produkter og løsninger er tilpasset bruken og anbefalingen til REN. Da kan vi diskutere reelle anbefalte byggemetoder og bruken av vårt utstyr i forbindelse med dette.
  2. Ja, vi har en kontinuerlig dialog med REN angående ulike produktgrupper og løsninger for å sikre at produktene er i henhold til anbefalingene og gjerne nye smarte løsninger som er aktuelle for bransjen.

KNUT KOPPERUD, MARKEDSSJEF ELEKTRO I NORTELCO AS:

  1. Vi følger RENs anbefalinger, og vi er selvsagt medlem. En nyhet nå er at REN og NELFO samarbeider, og det er viktig å få frem. Grensesnitt for REN er frem til husvegg, mens det som er innenfor, er NELFOs område. Jeg vil si at det er en forutsetning for gode leveranser at vi følger RENbladene.
  2. Ja, Nortelco samarbeider med REN for å sikre at produkter og Installasjoner er i tråd med beste praksis og følger forskriftene og RENblader med hensyn til utførelse. Vi arbeider også sammen om REN Metodedager, der Nortelco er i organisasjonskomiteen og sponsor for NM for energimontørlærlinger. Vi reiser sammen på en del fabrikkbesøk for å sikre en gjensidig forståelse, både av hvordan produktene lages og brukes.

KJETIL KLEIVA, PROSJEKTLEDER I ABB:

  1. Det betyr mye for oss at vi har produkter som tilfredsstiller kravene til REN. Da vet kundene hva de får. Vi bruker RENbladene som mal, det er en fordel å ha en bransjestandard.
  2. ABB er involvert i revisjon av RENblader. Vi prøver å bidra med innspill og samarbeider med REN om messer, blant annet Metodedagene, der vi er hovedsponsor. Vi har godt utbytte av samarbeidet med REN.

Ragnar Haugland,
Ensto.
Knut Kopperud,
Nortelco.
Kjetil Kleiva,
ABB.
Kim A. Boska,
Elektroutvikling.

KIM ARNE BOSKA, PROSJEKTLEDER I ELEKTROUTVIKLING:

  1. REN gjør det veldig enkelt for oss som konsulenter. Vi slipper å forholde oss til forskrifter og standarder, for vi har alt vi trenger i RENs anbefalinger. Jeg er dessuten med på å utarbeide RENblader.
  2. Ja, Elektroutvikling arrangerer NM for energimontørlærlinger på Metodedagene, hvor jeg er koordinator. Vi er prosjektledere for Nettlin, som er et dimensjoneringsprogram for å prosjektere høyspentlinjer fra A til Å. Vi er også med i arbeids- og FoUgrupper sammen med REN.

    Gjennom dette samarbeidet får vi faglig påfyll, vi lærer mye av å jobbe med REN. Siden vi er med på å utarbeide RENblader, ligger vi alltid et skritt foran – vi er oppdatert på det som skal skje. REN har en svært viktig oppgave, og det er utrolig interessant å samarbeide med dem.

GEIR OSMUNDSEN, DAGLIG LEDER I VESTFOLD TRAFO ENERGI:

  1. Anbefalingene fra REN er et godt verktøy. For eksempel når vi leverer en transformator, kan det være til hjelp for å velge standard, spenning og koplingsgruppe. Vi følger normene fra REN. Det er kjekt å ha en nasjonal organisasjon som sørger for felles standarder.
  2. Vi deltar på Metodedagene, det syns vi er nyttig. Her møter vi de som skal bruke utstyret og de som tar beslutning om innkjøp.
Utallige timer i ekspertgrupper
– Du får mye igjen av å engasjere deg i REN-arbeidet, sier senioringeniør Jørn Berntzen i Hafslund Nett. Han har deltatt i ulike faggrupper helt siden oppstarten i 1999.
Utallige timer i ekspertgrupper
– Prosjektsystemet til REN er selve basisen for bygging og vedlikehold av nettet. Det er svært viktig at vi har en slik felles organisasjon som sørger for at alt kan bli gjort faglig skikkelig, i henhold til normer og forskrifter.

Tekst og foto: Stein Arne Bakken

Senioringeniør Jørn Berntzen i Hafslund Nett understreker betydningen av REN. Han deltok aktivt i REN-arbeidet allerede i oppstarten og har lagt ned utallige timer som deltaker i ulike ekspertgrupper og bidratt til et stort antall RENblader.

Berntzen er en av de seks deltakerne i referansegruppen som skal forvalte alle RENblader på fagområdene nettstasjon og kabel, samt sørge for at det blir utviklet nye slike produkter etter behov.

– I referansegruppen for nettstasjon og kabel legger vi de viktige føringene innenfor dette fagområdet når det gjelder arbeidsmetoder og spesifikasjoner til utstyr, sier han.

Tolv referansegrupper

Mye av det faglige arbeidet i REN blir organisert i faste referansegrupper, også kalt arbeidsgrupper eller ekspertgrupper, én for hvert av i alt tolv ulike fagområder. Gruppene er i all hovedsak bemannet med representanter fra nettselskap og entreprenører, men i noen grupper deltar også eksperter fra andre, eksempelvis leverandører. Hver arbeidsgruppe blir ledet av en prosjektleder fra REN.

Berntzen er også medlem av hovedfaggruppen, den viktigste faggruppen i REN ettersom den virker styrende på mye av virksomheten. Hovedfaggruppen drøfter tekniske saker og gjør avklaringer, spesielt mot DSB, samt prioriteringer av prosjekter og FoU. Gruppen får også alle RENblad til uttalelse før de blir sendt på høring til nettselskapene.

Meningsfylt og lærerikt

Gjennom alle disse tjue årene har han brukt mye tid på arbeid i REN-grupper, i likhet med godt over hundre andre eksterne fagfolk.

– Dette er givende og interessant, ellers hadde jeg ikke gjort dette. Du treffer mange dyktige fagfolk fra hele landet, og jeg opplever arbeidet som meningsfylt og lærerikt, og det er nyttig både for vår egen arbeidsgiver og nettbransjen for øvrig. Jeg ser det som svært viktig at nettselskapene avgir ressurser til REN. Det vil de få mye igjen for.

Montørbakgrunn

Berntzen er en av flere elkraftingeniører i arbeidsgruppene som også har bakgrunn som energimontør. Det kan være en fordel ettersom mange av RENbladene dreier seg om montøroppgaver. – Når vi jobber med å utvikle RENblader, er det naturlig for den enkelte å søke råd hos montører i sitt eget selskap, sier han.

Berntzen kan vanskelig forestille seg at kraftnettet kunne bygges og vedlikeholdes like godt som i dag dersom hvert enkelt nettselskap skulle gjort dette etter egne spesifikasjoner, slik tilfellet var før REN kom på banen.

Komplisert

– Det ville gått med utrolig mye tid og ressurser. Bare det å skulle sette seg inn i hvilke normer som gjelder og hvilke forskrifter man skal rette seg etter for den enkelte arbeidsoppgave, kan være ganske komplisert. Svært få ville klart å bruke normene direkte for å bygge elektriske anlegg. Kravene er blitt tøffere og regelverket mye strengere på disse årene.

Bransjen skal være glad for at vi har fått REN, med deres betydelige fagkunnskap og gode standardiserte løsninger for arbeid i nettvirksomheten, basert på normer og forskrifter. Dette kunne neppe vært organisert på en bedre måte enn det som er gjort gjennom utviklingen av REN-konseptet, sier Jørn Berntzen.

Sjekker AMS med egen programvare
Knut G. Eliassen har ansvaret for å administrere stikkprøvekontroller i REN. De gamle mekaniske målerne blir nå skiftet ut med AMS-målerne, og det er disse som omfattes av ordningen.
Sjekker AMS med egen programvare
De to siste årene har REN administrert stikkprøvekontroll av elmålere. Så langt har de inngått avtaler med nettselskaper som har om lag to millioner av landets totalt 2,8 millioner målere.

Tekst og foto: Stein Arne Bakken

Og antallet målere i basen stiger jevnt og trutt, sier prosjektleder Knut G. Eliassen, som har ansvaret for ordningen. Eliassen har drevet med elmålere i over tjue år, som da han var ansatt i tidligere Bergen Lysverker, senere BKK Nett. Han har også deltatt i RENs arbeidsgruppe for måling, som han i dag er leder for. Eliassen var i det første kullet som fikk sin ingeniørutdanning gjennom REN-ordningen «Fra montør til ingeniør». Hovedoppgaven hans dreide seg naturlig nok om stikkprøvekontroll av elmålere.

Eliassen ble ansatt i REN 1. januar 2016 for å arbeide med å få på plass den nye ordningen.

Tidligere var Ista Norge stikkprøve-administrator for alle nettselskapene. Men så sluttet alle ansatte i den aktuelle avdelingen, og databasen med målerne var ikke lenger tilgjengelig. Kontrollordningen ble lagt på is i påvente av den forestående utrullingen av AMSmålere.

Foreslo at REN overtar

På Elmåledagene i 2014 ble det foreslått at REN kunne overta stikkprøveadministrasjonen. Dette ble begrunnet med at REN er et non profit-foretak som opptrer nøytralt og som nettselskapene selv har kontroll med.

Stig Fretheim tente på idéen og fikk klarsignal fra styret i REN. – Snøballen begynte å rulle, og det ble vurdert alternative løsninger for hvordan dette skulle gjøres. Det endte med at vi utviklet et eget system, PowerMeterAdministrationSystem (PMAS) ved å bruke våre IT-ressurser, forteller Eliassen.

Han opplyser at dette systemet kan gruppere målere på selskapsnivå eller på tvers av selskapsgrenser (samgruppering). Hver gruppe skal bestå av målere med samme Type ID-nummer, og de skal være produsert innen en periode på tre år.

Tilfeldig uttrekk av målere

PMAS-systemet er programmert for å kunne trekke ut et tilfeldig statistisk representativt utvalg av målere fra en gruppe som skal til kontroll. Hvor mange målere som skal plukkes ut, vil avhenge av hvor stor gruppen er. Forskriften om krav til elmålere opererer med fem gruppestørrelser, den minste fra 65 til 1200 målere, mens den største gruppen består av 35.001–150.000 målere. For den største gruppen holder det med å trekke ut 200 målere som skal kontrolleres.

– Dersom det tilfeldige uttrekket er stort, vil resultatet/ konklusjonen fra målerne som blir kontrollert, kunne overføres til hele partiet med stor treffsikkerhet, sier Eliassen.

Fordel med store grupper

– Det koster penger å dra ut til kunder for å demontere målere og sende disse til et laboratorium for kontroll. Store grupper gir minst kontrollkostnad. AMSutrullingen åpner for store grupper på tvers av selskapsgrenser, ettersom de fleste målerne er levert av tre produsenter. Det er en stor fordel å ha mange målere med samme Type ID, sier Eliassen. Han legger til at sannsynligheten for at kontrollen kan gi feil konklusjon øker med mindre størrelse på gruppen.

Resultatene fra kontrollene av de enkelte målerne legges inn i systemet til REN. Forskriften gir kriterier for hvor mange målere med feil som gir «godkjent» og «underkjent» for de ulike gruppene. Eksempelvis vil samtlige målere i en gruppe med 3201–10.000 målere måtte byttes ut dersom flere enn tre av de femti kontrollerte målerne blir underkjent. Dersom kontrollen avdekker feil ved flere enn 13 av de 200 kontrollerte målene i den største gruppen (35.000–150.000), vil samtlige målere i gruppen måtte byttes ut. Dersom første prøveuttak ikke gir noen konklusjon ved kontrollen, kan det bli gjort et nytt uttak, og da er det bare to mulige utfall, enten godkjent eller underkjent.

En nær partner
For Elsikkerhetsavdelingen i DSB er REN en nær og viktig samarbeidspartner, sier Espen Masvik i DSB.
En nær partner
– Jeg berømmer REN for det arbeidet de gjør, sier Espen Masvik, sjefingeniør for elektriske forsyningsanlegg i DSB.

Tekst og foto: Tore Halvorsen

Vi har samarbeidet nært med REN siden etableringen for 20 år siden. Spesielt gjelder dette etter 2006, da den nye forskriften for elektriske anlegg var på plass, sier Espen Masvik.

Han mener samarbeidet mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og REN har betydelig verdi for begge parter. Årlig gjennomfører de to til tre faste møter, og DSB deltar med foredragsholdere på mange av de faglige konferansene og temadagene i regi av REN.

Over forventning

– Den funksjonertbaserte forskriften om elektriske anlegg forutsetter gode standarder og retningslinjer som aktørene i bransjen kan forholde seg til. De faglig funderte RENbladene bidrar i stor grad til å oppfylle intensjonene i forskriften. De som arbeider i den elektriske infrastrukturen, står på trygg grunn med REN.

Det er betryggende å ha et så solid fagmiljø å støtte seg til. Etter min vurdering gjør REN en jobb langt utover det man kan forvente, sier Espen Masvik.

Sammen for sikkerhet

Fundamentet for arbeidet med elsikkerhet i DSB er eltilsynsloven koblet til mål, krav og føringer fra Justis- og beredskapsdepartementet. Sentralt i mandatet er at elektriske anlegg og elektrisk utstyr ikke skal være til fare for liv, helse og materiell. Ansvaret til DSB dekker elsikkerheten ved elektriske høyspennings- og lavspenningsanlegg på land og til sjøs.

De faglige koblingene mellom DSB og REN er mange og viktige. Sammen arbeider de for å utvikle sikkerhet i den elektriske infrastrukturen, der DSB står for oppfølging av de krav som myndighetene stiller på dette området, mens REN utvikler standarder og metoder som sikrer kvalitet i oppfølgingen.


Flere vil ha AUS
Flere vil ha AUS
Kai Solum er nå inne i det tredje året som ansvarlig for abonnementsordningen AUS Mentor. Han merker en økende interesse fra nettselskaper og entreprenører.

Tekst: Atle Abelsen

Arbeid under spenning kan spare nettselskapene for store summer. Nettselskapene må årlig betale over 100 millioner kroner i KILEkompensasjon til kundene for planlagte utfall. | Foto: Stein Arne Bakken

Energiteknikk treffer RENs medarbeider og AUSansvarlige Kai Solum rett før nasjonaldagen, på hans gamle kontor på Gjøvik, i Eidsivas «Energihuset» tvers over veien for NTNU. Kontoret er strippet for utstyr, og alle permer og papirer er pakket ned i pappesker. Det er bare et par dager før han flytter alt til nye kontorer på Dokka, som blir hans faste kontorbase i tida framover.

– Det går like fint å jobbe med AUS Mentor og andre REN-aktiviteter fra Dokka som fra Gjøvik, selv om REN har base i Bergen. De få dagene i året da jeg trenger å møte personlig hos REN, er det veldig praktisk og lettvint med fly fra Gardermoen.

Selvsagt er det slik. Dokka, som Gjøvik, ligger dessuten midt i et av «kjerneområdene» for AUS (Arbeid Under Spenning) på Østlandet, fra Stange i øst til Ringerike i vest. Et av treningssentrene for AUS ble i sin tid etablert på Dokka på 1990-tallet, det er dessverre nå nedlagt. Her fikk den daværende montøren Kai Solum sin AUS-opplæring, og her jobbet han siden også som instruktør før han ble hyret inn hos Eidsiva som AUS-ansvarlig i selskapet. Da RENs tidligere AUS-ansvarlige, Harald Thomassen, gikk av med pensjon i 2016, var Kai førstevalget som etterfølger.

Bygge opp AUS Mentor

– REN-sjefen Stig Fretheim spurte meg om jeg ville bli med og bygge opp den nye tjenesten AUS Mentor, og det kunne jeg selvsagt ikke takke nei til. Siden 2016 har vi fått opp et veldig bra tilbud til nettselskapene og entreprenørene som ønsker å satse på AUS, sier han.

AUS er en arbeidsmetodikk som har vært praktisert i forskjellig grad blant norske nettselskaper og entreprenører siden 1980-tallet, men det har egentlig aldri tatt helt av. I dag er 13 nettselskaper og entreprenører med i RENs ordning AUS Mentor. Solum anslår at det i tillegg er omtrent like mange selskaper som praktiserer denne arbeidsmetoden i forskjellig grad, som ikke er med i ordningen.

– Ordningen ble opprettet for å stimulere selskapene til å ta i bruk AUS i større grad enn i dag, og for å sørge for kompetanseoverføring mellom selskapene. I tillegg til at nettselskapene sparer KILE-kostnader, unngår man også å påføre kundene ulempe og økonomisk tap som følge av at strømmen forsvinner.

Taper over 100 millioner

NVEs tall viser at de hvert år pålegger nettselskapene å betale ut over 100 millioner kroner i KILE-kompensasjon til kundene for planlagte utfall. Dette er en kostnad som til slutt må bæres av nettselskapenes eiere. Det er også et åpent spørsmål om tilbakebetalt KILEkompensasjon dekker sluttkundenes kostnader ved utfallet helt. Også nettleien vil over tid påvirkes av noe dårligere lønnsomhet for nettselskapene.

– Nå retter AUS Mentor seg direkte til ingeniørene og planleggerne i nettselskapene og hos entreprenørene. Noen entreprenører er veldig flinke til alltid å legge inn anbud som innebærer AUS, som for eksempel Stange Energi AUS, der alle medarbeiderne er skolert og trent i AUS, fra lærlingene helt opp til ledelsesnivået.

Han forteller at enkelte nettselskaper har planleggere og ildsjeler som ser det store bildet og ivrer veldig for AUS. Men generelt, hos selskapene som ikke er aktive med AUS, er det dessverre oftest hos planleggerne og ingeniørene det stopper opp.

Kostbar gjerrighet

– De er vant med å jobbe slik de alltid har gjort, og tror AUS er til bryderi. De ser dessverre ikke at det de tror at de sparer i et prosjekt på ikke å anvende AUS, vil slå tilbake på selskapet med en minst like stor kostnad blant annet i form av KILE. Men det er det en «annen avdeling» som får merke, ikke deres budsjett.

I tillegg kommer tapet av omdømme hos kundene når strømmen blir borte. – Ingen ting er så ødeleggende for et nettselskaps omdømme som at strømmen forsvinner, selv om det blir meldt fra på forhånd.

Han håper og tror at AUS Mentor, som nå har fått snaut to år på å «sette seg» i bransjen, kan bety en oppvåkning. Her betaler selskapene en lav abonnementsavgift – 50.000 kroner – og får dermed krav på to kursdager etter fritt valgt tema i året.

– Vi merker at interessen er økende. Jeg ser fram til at vi skal få betydelig mer å gjøre i årene som kommer.


– AUS Mentor retter seg direkte til ingeniørene og planleggerne i nettselskapene og hos entreprenørene, sier Kai Solum i REN. | Foto: Atle Abelsen

Suksesshistorien
Metodedagene har gitt REN økt oppmerksomhet. Her under åpningen av fjorårets arrangement, like før daglig leder Stig Fretheim overlater til skytebas Lothepus å smelle det hele i gang.
Suksesshistorien
Da REN arrangerte Metodedagene for første gang på Drammen Travbane i juni 2011, var det ca. 700 utstillere og et syttitalls deltakere. Det ble en pen økning de neste to arrangementene, og rekord i fjor, med 2200 deltakere og 125 utstillere.

Tekst og foto: Stein Arne Bakken

Metodedagene er en suksesshistorie. Det kan pådriver og ansvarlig for de fire arrangementene, Odd Larsen, slå fast. Under festmiddagen i Drammenshallen i fjor ble han behørig hyllet for innsatsen av blant andre RENs styreleder.

Larsen har nå overlatt roret til sin etterfølger Bjarte Sandal. Larsen sier at de startet med blanke ark, uten erfaring med å arrangere messer. – Ideen fikk vi under et besøk på Metodedagene som RENs svenske søsterorganisasjon, EBR, hadde arrangert i en årrekke.

– Vi kom til at det burde være mulig å få til en slik møteplass for fagfolk fra everkene og leverandører også i Norge. Det var viktig å få REN mer på banen, og vi så at Metodedagene kunne bli et bindeledd til montører/lærlinger og ingeniører for å styrke kontakten med våre brukere.

Larsen forteller at de var så heldige å finne frem til Drammen Travbane, et godt egnet sted med store utearealer og gode muligheter til bespisning av mange deltakere, samt Drammenshallen som arena for festen om kvelden.

– Det gikk noe tregt med å få utstillerne i tale første gangen, mange kjente lite til REN, men senere ble det stadig lettere, sier Larsen.

Bratt lærekurve

– Hva var de viktigste utfordringene?

– Dette var noe vi ikke hadde gjort tidligere. Vi visste lite om hva som trengtes av utstyr til i en slik messe, og hvem som skulle gjøre hva. Ikke minst hvordan vi skulle løse logistikken, med transport og hotellovernattinger for så mange.

Vi måtte skaffe oss erfaringer etter hvert, og sørge for at tingene ble gjort bedre neste gang. Det ble en bratt lærekurve. I løpet av disse fire gangene er REN blitt en flinkere arrangør, men det er alltid noe som kan forbedres, sier Larsen. Han understeker at Metodedagene er et dugnadsprosjekt, der folk fra flere nettselskap gjør en stor innsats.

På Metodedagene i 2015 fikk deltakerne prøve seg på klatring.

Fra stasjonen kabel- og kabelteknikk under fjorårets Metodedager. Været var strålende de to dagene.
I fjor vant Ragnar K. Skaug NM for energimontørlærlinger, og fikk overrakt gavesjekken av olje- og energiminister Terje Søviknes under tilstelningen i Drammenshallen.

Har gjort REN mer kjent

Larsen mener at forventningene de hadde ved starten i 2011, er innfridd, og vel så det.

– Metodedagene har utvilsomt gitt REN mer oppmerksomhet og bidratt til å styrke omdømmet. Ikke minst er REN blitt langt mer kjent blant leverandørene, de henvender seg langt oftere enn før. Metodedagene har også bidratt til at flere ingeniører og montører bruker RENblader.

Har truffet med konseptet

– Metodedagene har fått svært gode tilbakemeldinger fra deltakere og utstillere. Hvordan vil du forklare suksessen?

– Vi har truffet deltakerne og utstillerne med konseptet, både faglig og sosialt. Opplegget der deltakerne blir inndelt i grupper og blir ledet til stasjonene og utstillerne etter tur, gir et faglig utbytte som er bedre enn de vil få på en tradisjonell messe. Nettselskapene sender engasjerte og oppegående medarbeidere til Metodedagene, og det setter utstillerne pris på.

NM har fått høy status

Larsen trekker også frem NM for energimontørlærlinger som ett av suksesskriteriene. Arrangementet har fått høy status i nettselskapene. Han viser også til at Metodedagene utvilsomt har møtt et behov for et samlingssted som nettbransjen tidligere har savnet.

Neste Metodedager går av stabelen 12. – 13. juni 2019. Det er for øvrig siste gangen det skjer i Drammen Travpark. Banen skal nemlig legges ned og den store tomten selges til utbyggingsformål. REN er i gang med å finne et annet sentralt sted å arrangere Metodedagene i 2021.


NM for energimontørlærlinger har vært arrangert på alle Metodegane siden 2011.
Jon Bjarne Lid (t.v) i LIKA Miljø er en gjenganger på Metodedagene, her i samtale i 2015 om sin bambusstolpe.
Regnet høljet ned på den andre dagen da Metodedagene første gang ble arrangert i 2011.
Odd Larsen i REN har hatt ansvaret for alle arrangementene siden 2011.
Stor respekt for REN
Stor respekt for REN
– I NVE har vi et tett, nært og godt samarbeid med REN. Av et mangfold av aktiviteter vil jeg spesielt fremheve RENbladene, som legger til rette for å bygge elektriske anlegg på en sikker og funksjonell måte.

Tekst og foto: Tore Halvorsen

Jobben REN utfører, er til nytte for alle som har ansvar for å bygge, drifte og vedlikeholde elektriske anlegg, sier sjefingeniør Helge Ulsberg i NVE.

Denne rosende karakteristikken av arbeidet REN utfører på vegne av bransjen, kommer fra sjefingeniør Helge Ulsberg i NVE.

– Anbefalingene fra REN oppfyller alt som måtte være av krav i forskrifter og normer. I tillegg til å være interesserte og engasjerte i tekniske problemstillinger, er medarbeiderne i REN faglig kvalifiserte og lett å kommunisere med.

Helge Ulsberg fremhever at REN bygger kompetanse i bransjemiljøene og at mye av dette også kommer til nytte i en bredere elektroteknisk sammenheng. NVE er engasjert i det meste av det REN holder på med, blant annet med foredragsholdere på fag- og temadager og mange andre sammenhenger.

– Selv er jeg medlem av både Beredskapsrådet og Sjøkabelgruppen i REN, forteller Ulsberg. – Min kollega seniorrådgiver Truls Sønsteby i NVE har en dedikert rolle med utarbeidelse av RENblader knyttet til fysisk sikring av transformatorstasjoner. Dette er bare noen av våre berøringspunkter med REN, sier Ulsberg.

Arbeidet med å etablere et beredskapslager for sjøkabel blir ferdigstilt i år. Helge Ulsberg karakteriserer det som en verdifull tilvekst i bransjemiljøet. Dette, sammen med planer om etablering av beredskapsordning for transformatorer og SF6- anlegg, mener han vil bidra til vesentlig bedre kostnadseffektivitet for bransjen samlet sett.

– Når det gjelder kompetanse eller mangel på sådan, vil jeg gå så langt som å påstå at de som følger anvisningene i RENbladene til punkt og prikke, vil oppnå et riktig resultat, selv uten å forstå hvorfor, avslutter Helge Ulsberg.