Hjem
innhold
Innhold
5
11
18

Årgang 115

ISSN 0046-5437

E-post
[email protected]

Redaktør:

Dag Eivind Gangås,
[email protected]
Tlf: 95 83 18 89

Journalist:

Ole Billing Hansen,
[email protected]
Tlf: 48 07 56 41

Abonnement:

Eldbjørg Merkesdal,
[email protected]
Tlf: 92 88 98 99

Annonser:

A2Media v/Knut Rismyhr,
Kaffegt. 16, 2270 Flisa
[email protected]
Tlf: 90 09 52 03

Utgitt av:

Norsk Gartnerforbund,
Schweigaardsgt. 34 F,
0191 Oslo
Tlf 23 15 93 50,
faks 23 15 93 51
www.gartnerforbundet.no

Redaksjonsrådet i Gartneryrket:

Magne Berland,
tlf 920 43 557
Tor Anton Guren,
tlf. 481 63 090
Erling Fløistad,
tlf. 970 89 021
Møyfrid Sørestad Hem,
tlf. 907 44 397
Øystein Hanevold,
tlf. 992 69 922
Ronny Berdinesen,
tlf. 993 43 459

Grafisk produksjon:

Media Digital AS
Dronningens gate 3
0152 Oslo
[email protected]
Tlf: 21 62 78 00

Trykk:

Merkur Grafisk AS,
tlf: 23 33 92 00,
faks: 23 33 92 16
www.merkurgrafisk.no


Medlem i

Abonnementspris:

For medlemmer i NGF: 630,-
Studenter: 220,- Andre: 790

Gartneryrket er et uavhengig fagblad for gartnerinæringen. Signerte innlegg representerer nødvendigvis ikke redaksjonens syn. Avfotografering av stoff, bilder og annonser er ikke tillatt uten etter avtale med redaksjonen. Gartneryrket arbeider etter Vær-varsom- plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens faglige utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund, og behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål.

leder
leder

Styrt avvikling

Generalforsamlingen i Primaflor har bestemt seg for å avvikle selskapet ved utgangen av dette året. Alternativet hadde høyst sannsynlig vært å drive frem til det stoppet av seg selv, og da med enda større konsekvenser for produsenter, ansatte og kunder. Generalforsamlingen gir med dette næringen en mulighet til å jevne ut overgangen så godt som mulig.

Vi vil oppfordre alle involverte til å bruke denne muligheten til å bidra til at vi også i fremtiden har en sterk og variert norsk blomsterproduksjon. Mange av produsentene som har leveringsavtaler med Primaflor er blant de dyktigste blomsterprodusentene i landet, i mange tilfeller med topp moderne, fremtidsrettede veksthusanlegg og leverer i dag en rekke produkter som bør ha livets rett også i årene fremover. Det er ikke noen liten nykomling som nå går mot slutten. Riktig nok har ikke selskapet hatt navnet Primaflor lengre enn i 17 år, men med sin opprinnelse i Gartnerhallen har det eksistert i over 50 år. I svært mange av disse årene har de vært den største, eller en av de største blomstergrossistene i landet.

Det er på en måte en æra som er over når den produsenteide blomstergrossisten gir seg ved utgangen av året. Hva ringvirkningene blir avhenger nå i stor grad av hvordan resten av næringen håndterer det som skjer.

Dag Eivind Gangås



GY FOR 100 ÅR SIDEN
GY FOR 100 ÅR SIDEN

Artikkelen er hentet fra Norsk Gartnerforenings Tidsskrift 1. juli 1917
Gartneri paa Rossebø skadet av hvirvelstorm.

NFor nogen dager siden gik der en regnbyge over Haugesund, som i styrke er sjelden her paa vore kanter. Syd paa Rosebø har regn og vind sat merker efter sig, som ialfald for en mands vedkommende vil føles længe. Paa Henningsens gartneri der syd viser det tydelig at bygerne igaar maa ha været ren hvirvelvind.

Gartneriet er tilføiet skade i en utstrækning som nærmer sig fuldstændig ødelæggelse. Alt glas og træverk er smadret og faa av gartneriets mangeartede vekster kommer til at klare søndagens storbyge, som kom søndenfra og varte i ca. 5 minutter.



Historiske veksthus i West Dean Gardens:
West Dean Gardens har fl est frittstående veksthus, men også mange andre historiske veksthustyper.
Historiske veksthus i West Dean Gardens:
Mer viktoriansk enn dette blir det neppe
Hovedstyret og ansatte i Norsk Gartnerforbund b esøkte West Dean College i Sør-England og fikk se et parkanlegg med dype historiske røtter. En ting var parkområdene, men kjøkkenhage, frukthage og historiske veksthus i West Dean Gardens var også en opplevelse å se.
Tekst: Anders Sand og Ole Billing Hansen Foto: Anders Sand

West Dean College er i dag en stiftelse som driver undervisning i kunst, kunsthåndverk, hagebruk og restaurering. Her kan du delta på ett av over 700 korte kurs eller også ta en mastergrad, om du ønsker.

Historien til godset West Dean går mange hundre år bakover i tid, og de bygningene vi ser i dag, ble påbegynt i 1804. Siste private eier var Edward James (1907- 84) som i 1964 la godset inn i en stiftelse.

For gartnere var det selvfølgelig den store parken og veksthus med omkringliggende kjøkken- og frukthage som fanget mest oppmerksomhet.

ET MANGFOLD AV VEKSTHUS

Veksthusene på West Dean er en av de best bevarte samlingene av viktorianske veksthus i hele England. De fleste av de 13 husene på godset er bygd i tidsrommet 1890 til 1900.

Det er ingen tilfeldighet at disse veksthusene ble bygd på en herregård. Fram til midten av 1800-tallet hadde England en glass- og vindusskatt som gjorde at bare de aller rikeste hadde anledning til å bygge slike hus. Glass-skatten forsvant, og tilgang på nye materialer som støpejern og smijern gjorde husene rimeligere.

De første husene var ofte oransjerier som ble bygd som en forlengelse av boligen. Etter hvert bygde man kjøkkenhage omkranset av en mur, og her oppsto de ulike bygningstypene. Var muren høy nok, bygde man et «lean-to»-hus fordi det var billigst. I prinsippet er dette en skrå glassflate vendt mot sør og støttet opp mot en murvegg på nordsiden. Var muren lavere, satte man opp et «three-quarter span»-hus. Her er det noe glass mot nord, men ellers tett vegg.


Kaldbenk til venstre og lufting gjennom muren i huset til høyre.

Sidelufting i druehuset.

Kaldbenker var vanlig, mens «pit-house» er en spesielt utformet varmbenk. Det er et nedgravd hus med en sjakt rundt muren. I denne sjakten ble det fylt husdyrgjødsel og bark som gjæret til kompost og avga varme inn til dyrkingsrommet gjennom utsparinger i muren.

Det siste trinnet i utviklingen er «clearspan »-veksthus, det vil si frittstående veksthus, slik vi kjenner mange hus i vår tid.


Manuell lufting ved at vinduene blir plassert i passende hakk for å regulere lukeåpningen.

MATERIALER OG TEKNIKK

Alle veksthusene hadde mur i teglstein, enkeltlags glass og sprosser i tre. Vi la spesielt merke til at alle glass var skåret som bue på kortsiden. Årsaken er ønsket om at kondensvannet skal renne nedover i midten av glasset og ikke inn mot tresprossene, som ellers vil råtne raskere.

Det er interessant å se de ulike tekniske løsningene i slike gamle veksthus, enten det er lufteluker i muren eller en sinnrik mekanisk anordning med spaker for å åpne sideluftingen i drue-huset.

I benkegården var det valgt ulike løsninger for lufting. Hengslede vinduer var én løsning, mens man på de eldste kaldbenkene kunne løfte benkevinduene og plassere dem i passende hakk for å regulere lukeåpningen.

Noe av det vi forbinder med viktorianske veksthus, er de fine, malte jernornamentene i mønet. Disse har som oftest en funksjon. Det er en luftemekanisme som løfter selve mønet når jernbukkene blir satt i loddrett stilling. Resultatet er gjennomgående utlufting i toppen.

Ikke bare konstruksjonen, men også innredningen var av viktoriansk merke. Varmerørene var lagt i golvet med smijernsrister over.


Kondensvannet følger midten av glasset når glasset er skåret i bue på kortsiden.

VEDLIKEHOLD OG ORDEN

Det koster mye å holde de mange veksthusene ved like, og besøkende blir oppfordret til å donere penger for å bevare samlingen. Guide og overgartner Sarah Wain, som er gift med sjefsgartner Jim Buckland, fortalte at totalrenovering av ett veksthus i snitt koster 30.000 til 40.000 pund, det vil si fra 330 til 440 tusen kroner. De har derfor økonomi til høyst å renovere ett hus hvert år. Selvfølgelig er treverket byttet flere ganger etter mer enn 100 års drift. Selv om de antikvariske myndighetene ønsker at de skulle bruke historisk korrekte trematerialer, bruker de nå Accoyatreverk, det vil si spesialbehandlet virke som er motstandsdyktig mot råte. (Accoya® er framstilt ved en acetyleringsprosess som utløser en kjemisk reaksjon i cellestrukturen. Trefibrene mister da evnen til å ta opp og holde på fuktigheten.)

Generelt var vedlikehold og orden helt på topp, selv om malingen flasset av på enkelte hus. Veksthusene blir malt hvert fjerde år og grundig vasket hver vinter. Inne i veksthusene var både planter og utstyr «in impeccable order». Her var hverken rusk eller algevekst, og sykdom og ugras var tilsynelatende helt fraværende.


Overgartner Sarah Wain har siden 1991 lagt ned et omfattende arbeid for å fornye West Dean Gardens sammen med mannen, sjefsgartner Jim Buckland. Foto: Ole Billing Hansen
IMPONERENDE SORTIMENT

Noen hus er bygd for konkrete kulturer, slik om drue-huset. Her dyrkes fortsatt spisedruer – ifølge Sarah Wain den mest arbeidsintensive kulturen de har; den vegetative veksten må holdes i sjakk, og hver drueklase må tynnes for å produsere kvalitetsfrukt. Andre hus er anvendelige til flere kulturer, og i dag finnes omfattende samlinger av ulike grønnsak- og blomsterslag. Ett eksempel er chili-huset som rommer mer 150 ulike sortet chili. Dette sortimentet er et sentralt element i den årlige chilifestivalen, Chilli Fiesta, på West Dean i august. I et annet hus var det tilsvarende utvalg av tomatsorter, og et tredje hus inneholdt et stort utvalg eggplanter (auberginer). De mest fargerike blomsterkulturene hadde egne hus tilpasset deres foretrukne klima. Her var store samlinger av blant annet begonia, pelargonium og tåre, men også eksotiske stueplanter der bladverket gir den viktigste prydeffekten. «Apoteket» av stueplanter var imponerende fritt for sykdom og skadegjørere, og hver potte, som for øvrig var av tegl, var merket med stikketikett der sortsnavnet kom tydelig fram i sirlig håndskrift svart på hvitt.


Fargerike blomsterkulturer i et hus der varmerørene er lagt i golvet med smijernsrister over. Foto: Ole Billing Hansen
VELSTELT KJØKKENHAGE

I området rundt veksthusene er det anlagt en omfattende og meget velstelt kjøkkenhage. Ettersom disse feltene hadde vært brukt til grønnsakdyrking i flere tiår, ble det hvert år gjort et stort arbeid med å forbedre jorda, blant annet ved å tilføre næringsrik kompost fra egenprodusert hage- og parkavfall. Også kjøkkenhagen var holdt imponerende fri for ugras, og alle sorter var merket med samme sirlige håndskrift på hvite stikketiketter.

Nyttehagen er nok i dag mest en demonstrasjon for publikum, men den tjener også som forsyning til kjøkkenet på West Dean. Vi fant et rikt utvalg sorter av vanlige grønnsaker. Men selv West Dean er påvirket av tiden og viste flere sorter «kale», eller grønnkål, svartkål eller hva vi måtte ønske å kalle denne grønnsaken på norsk.

TIL INSPIRASJON

Besøket i West Dean Gardens inspirerte og lærte oss mye om engelsk hagekultur. Jim Buckland og Sarah Wain har hatt ansvar for park og hage siden 1991. De har lagt ned et stort arbeid og har gjort en enorm innsats for å restaurere og ivareta parken og hageanleggene. For denne innsatsen har de mottatt flere ærespriser.

Er du lei av daglig slit og ønsker en «time-out» der du kan drømme deg tilbake i tid på jakt etter inspirasjon, er det bare å ta seg en tur til West Sussex. West Dean College med tilhørende park og hage ønsker deg garantert velkommen!

Også bordene kan være vakkert utformet i viktorianske veksthus.

Nye potetsorter
Bjarne Kjøs, Anja Haneberg og Muath Alsheikh viste frem 59 forskjellige sorter på åkeren til Bjørke Forsøksgård.
Nye potetsorter
Graminor inviterte til åpen dag på Bjørke forsøksgård 22. august, og de fremmøtte fikk bli med ut på feltene for å se på potensielle nye potetsorter. 59 forskjellige sorter ble presentert, og bare et fåtall av disse vil noensinne bli presentert i butikkhyllene. Hassel og Nansen er imidlertid to sorter vi trolig vil se mer til.
Tekst og Foto: Dag Eivind Gangås

Graminor ble etablert i 2002 som en videreutvikling av Norsk Kornforedling. FK Agri er største aksjonær, men de eies også av NMBU, Nibio, Lantmännen SW Seed AB, Strand Unikorn AS og AL Gartnerhallen.

De har ansvar for utvikling av plantesorter til jord- og hagebruksnæringen i Norge, og har blitt tildelt et samfunnsoppdrag for å levere nye plantesorter tilpasset norske og nordiske vekstforhold.

Formålet er å sikre at norsk jord- og hagebruk har tilgang på variert, klimatilpasset og sykdomsfritt sortsmateriale som er egnet for norske forhold. De utvikler nye sorter av artene: korn, engvekster, potet, frukt og bær.

Hovedoppgavene er planteforedling, utprøving og representasjon av utenlandske sorter og prebasisavl, dvs. produsere frø som selges til såvareselskaper for videre oppformering og salg til sluttbrukere.

Selskapet drives fra Bjørke forsøksgård ved Hamar, med veksthus 1.000 dekar friland. Utprøving av engvekster for nordlige forhold foregår ved Nibio i Tromsø og av frukt og bær ved Njøs forsøksgård i Leikanger og Sagaplant AS i Sauherad.

Foredling krever tid, kapital og kunnskap, og er risikobetont. Utvikling av nye plantesorter tar 10 til 20 år fra start tiloffisiell godkjenning, avhengig av arten. Det er en utfordring å forutse etterspørsel og markedstrender så lang fram i tid.


Nansen (G06-1150) er en halvtidlig rød matpotet som kan være et godt alternativ til Asterix.
NYHETS- OG VERDIPRØVING FOR NYE POTETSORTER

Hvert år krysser Graminor frem nye potetsorter hvor målet er å lage en ny sort som er bedre enn potetsortene som er på markedet i dag. Selve utviklingen av en ny sort kan ta så mye som tolv år.

- I løpet av disse årene blir antallet som blir med videre i vurderingen ganske kraftig redusert. Vi starter ut med kanskje 10.000 forskjellige sorter, og av disse er det bare ytterst få som kommer i salg. Kanskje bare en eller to, forteller Bjarne Kjøs, assisterende foredler ved Graminor. Etter kryssingen blir nye sorter utvalgt basert på gitte egenskaper som avling, smak, utseende med mer. Når de får en potet kandidat som lover bra, så må den til utlandet for å teste om sorten kan skilles fra andre sorter, er ensartet og stabil i sine egenskaper.


Hassel (G05-0045) er en gul tidligsort som kan høstes tidligere enn alle de andre sortene som er på markedet i dag.

I Canada er det gjennomført forsøk i tre kommersielle veksthus med krysantemum. De testet fangst av amerikansk blomstertrips på blå og gule limfeller og limfeller med og uten mønster i sommerhalvåret. I tillegg ble det også sett på hva som ble fanget av nyttedyr på limfellene.

Resultatene viste at det var mer trips på gule limfeller sammenlignet med blå og at det ikke var bedre effekt på feller med mønster. Det var mindre bladlussnylteveps (Aphidius colemani) på blå feller enn på gule og omtrent like mye rovbille (Atheta) eller snylteveps mot minerflue (Diglyphus) på gule og på blå feller. Total fangst av disse nyttedyrene på limfellene var så liten, at det ikke hadde noen praktisk effekt på bruk av nyttedyrene. Konklusjonen her er: bruk gule limfeller til fangst av amerikansk blomster trips.


G08-1595 har en fantastisk farge, også etter koking. Det er en halvsen matpotet med 19,4 % tørrstoff og 10-11 knoller per plante.

HASSEL OG NANSEN

Snart kommer to nye sorter på markedet. De ble rettsbeskyttet i møte i Plantesortsnemnda den 30. november og fikk da tildelt planteforedlerrett gitt navnene Hassel og Nansen. De to sortene har fortsatt et år igjen i verdiprøving før de kan godkjennes for oppføring i norsk offisiell sortsliste. Verdiprøving innebærer at den nye sorten dyrkes i forsøk sammen med allerede godkjente sorter og sammenlignes med disse for flere viktige egenskaper som avlingsnivå, tidlighet, antall og størrelse av knoller, innhold av tørrstoff og stivelse, og motstandsevne mot sjukdommer som tørråte, stengelråte og ulike typer av skurv og virus.

Verdiprøvingen i potet utføres av Norsk Institutt for Bioøkonomi (Nibio) på oppdrag fra Mattilsynet. De kan godkjennes av Mattilsynet våren 2018 etter at NIBIO har avgitt rapport om resultatet av verdiprøvingen.


Illustrasjon

Nansen, oppkalt etter Fridtjof Nansen.

Både Hassel og Nansen er under oppformering hos Strand Unikorn og Norgro.

De nye potetsortene er laget for norske forhold for den norske potetdyrkeren og forbruker.

Hassel (G05-0045) er en gul tidligsort som kan høstes tidligere enn alle de andre sortene som er på markedet i dag. Den er en matpotet med god smak og som gir god avling. Den er spesielt sterk mot flatskurv.

sss

Nansen (G06-1150) er en halvtidlig rød matpotet som kan være et godt alternativ til Asterix. Den gir høy avling, har svært god smak, glatt skall, pent utseende og også flott farge etter koking. Nansen er sterkere enn gjennomsnittet når det gjelder skadegjørere og spesielt motstandsdyktig mot tørråte.

OPPKALT ETTER POLFARERE

Begge potetsortene har fått navn etter kjente norske polfarere. Hassel har navn etter Sverre Helge Hassel (1876-1928), en av de første fem til å nå Sydpolen sammen med Roald Amundsen. Nansen etter Fridtjof Nansen (1861 – 1930) kjent polfarer og fredsprisvinner som blant annet ledet Grønlandsekspedisjonen som var de første til å krysse innlandsisen på Grønland med ski.

Hassel har fått navn etter Helge Hassel.


Politikerbesøk i «grønne Lier»
Det kom representanter fra de fleste partier til Lier.
Politikerbesøk
i «grønne Lier»
Når dette leses er stortingsvalget over for denne gang, men i slutten av august var kampen fortsatt pågående. Derfor inviterte Lier Bondelag, Buskerud og omegn Gartnerforening og Buskerud Bondelag samtlige partier til «En dag i grønne Lier».
Tekst: Dag Eivind Gangås

Besøket startet med gartneribesøk hos Ragne Helene Ravnsborg på Gilhus Gård, og velkomsttale av lierordfører Gunn Cecilie Ringdal (H).

- Landbruket er viktig for Lier og bøndene her tar i bruk ny teknologi og flere unge satser, dette er vi glad for, fastslo hun.

Etterpå tok vertinnen ordet, og kunne fortelle at hun er sjuende generasjon som driver Gilhus Gård, og fjerde generasjon som driver med grønnsaker.

– Vi dyrker brokkoli, brokkolini, blomkål i forskjellige farger, stangselleri, kinakål, beter og squash, som vi omsetter gjennom Gartnerhallen og BAMA. Gården er på ca. 100 da, og i tillegg så leier vi jord slik at det total dyrkingsarealet er 450-500 da. For 14 år siden startet vi opp gårdsbutikken Grøntbua, der vi selger egne – og naboers produkter når de er i sesong. Vi merker en økende popularitet for dette tilbudet, og vi merker også at «norsk-preferansen » er veldig mye større i dag enn for 10-15 år siden, sa Ravnsborg.


Ordfører Gunn Cecilie Ringdal (H) ønsket velkommen til «grønne Lier».

Hun driver sammen med mann og foreldre, og de prøver hele tiden nye produkter. De prøver også å utvide sesongen mest mulig, og bygger for tiden nytt kjølelager for å forsøke å forlenge stangselleri-sesongen med to-tre uker. Mange av produktene de leverer har lite eller ingen beskyttelse. Likevel fremhever de viktigheten av at den lille beskyttelsen som finnes blir beholdt.

Det ble også understreket av Sidsel Bøckman fra NGF.

-Grønt-næringa mottar forholdvis lite støtte, men forutsigbare rammebetingelser og opprettholdelse av tollvernet er svært viktig for grøntnæringa, fastslo hun.

Bøckmann kunne også fortelle at veksthusnæringen har halvert sine CO2 utslippde siste 15 årene. – Dette fortsetter vi å jobbe med sa Bøckman.

KJØTT, KORN OG INN PÅ TUNET PÅ HELGERUD GÅRD

Etter endt besøk på Gilhus Gård fortsatte gruppen til Helgerud gård, hvor Wiggo Andersen og Torill Helgerud var vertskap. – Her har vi kjøttproduksjon og kornproduksjon og vi har også Inn På Tunet virksomhet og driver med leiekjøring. Vi har 150 dyr her, driver ca. 750 da korn, 250 da gras og har 600 da med beite, sa Wiggo Andersen som også er lokallagsleder i Lier Bondelag. – Vi bruker møkka fra dyra og komposterer omtrent 70% og komposten bruker vi til å forbedre jorda. Andersen kunne videre fortelle at de har bygd korntørke og har starter arbeidet med å sette opp plansilo. Torill Helgerud kunne fortelle at de tar imot ungdomsskole-elever en dag i uka. – Her får de anledning til å mestre og delta i praktisk arbeid. Helgerud kunne også fortelle at Lier kommune hvert år har landbruksdager – da er alle 3.klassingene i Lier på gårdsbesøk, blant annet på Helgerud Gård.

Gartner Ole Martin Hegg fra Lier, og Sidsel Bøckman fra NGF, informerte om hva de ønsket seg av politikerne for å sikre garnternæringens fremtid i Norge.

Mor, Kirsten Ravnsborg Justad, Ragne Helene Ravnsborg, og far, Hans Bernhard Justad, fortalte om gleder og utfordringer med å drive gård i Lier.

PÅ SLUTTEN AV DAGEN FIKK POLITIKERNE KOMME MED EN APPELL

Venstres Erik Hørluck Berg slo fast at V ønsket små og mellomstore bruk over hele landet. – Vi foreslo å lage en egen jordvernstrategi og vi ønsker å styrke investeringsmidlene.

Jon Helgheim fra FrP mente det hadde gått bra med landbruket etter fire år med landbruksminister fra FrP. – Det har blitt flere heltidsbønder med landbruksminister fra FrP og vi har blitt selvforsynt med lammekjøtt, sa Helgheim.

Martin Kolberg fra Ap var klar i sin tale. – Dere kan stole på Ap i landbrukspolitikken. Matsikkerheten i Europa trues av produksjonsmåten, vi må beholde landbruket i Norge slik vi kjenner det i dag. Vi må stå imot angrepene fra høyrepartiene på odelsretten og konsesjonsloven sa Kolberg

Arne Nævra fra SV forsikret at de står last og brast med jordbruket. – SV jobber for distriktene og er opptatt av å ha landbruk over hele landet. En av våre største bekymringer er klima, noe som også vil få konsekvenser for matproduksjon.


Gårdsbutikken.

Jostein Rensel fra KrF kunne fortelle at flere har ringt og takket for den jobben KrF har gjort for landbruket de siste fire årene. – KrF er bøndenes venn, og vi jobber for et variert landbruk over hele landet. Landbruket gir oss også mange andre verdifulle ting utover matproduksjon; åpent kulturlandskap og bosetting over hele landet for å nevne noe avsluttet Rensel.

Else Marie Rødby fra Sp fastslo at samfunnsoppdraget for landbruket er å produsere trygg mat til befolkningen. – Trygg mat er svært viktig og da må vi også hegne om de viktige verktøyene i landbrukspolitikken. Vi vil sørge for at odelsretten, konsesjonsloven med priskontrollen og importvernet forblir intakt avsluttet Rødby

Janicke Solheim fra MDG fastslo at de er opptatt av kortreiset lokalprodusert mat og landbruk over hele landet.


Ragne Helene Ravnsborg viser rundt i gårdsbutikken sin.


Nordisk møte 2017
Nordisk møte 2017
Hvert år samles lederne fra Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge for å snakke sammen og vise hverandre noe av det som foregår innen gartneri- og hagebruk i sitt land.
Tekst: Katrine Røed Meberg, generalsekretær i NGF

Møtene går på omgang, og i år var det Sverige som var vertskap. Selve møtet fant sted i Trelleborg, og gartneribesøk var både der og rundt om i sørlige deler av landet. Vi besøkte Spisa Smaker AB i Påarp, og fikk se økologisk produksjon av urter. Her fikk vi omvisning av Ulf Jönsson som startet selskapet i 1995. Teknologi i form av roboter og utprøving av ledlys var svært interessant å se. I den flotte planteskolen Splendor Plant i Svanshall, Jonstorp møtte vi en annen engasjert og dyktig gartner, Nils Andersen, som er en av tre brødre som eier planteskolen. Han var opptatt av mikrobiologi og livet i jorda og både viste og forklarte det han kaller prinsippene. Blant annet fikk vi en god gjennomgang av mikrobiologi og kompostrankene.

Martin Engelbrekt, som driver fruktproduksjon i Jonstorp, tok oss med på et traktor-tog gjennom deres eplerike. Hanhar to sønner som også har startet egne foretak. Engelbrekt har eget pakkeri og leverer via produsentorganisasjonen Äppelriket ek.för.

I Trelleborg fikk vi omvisning i Trelleborg tomatproduksjon; Alfred Pedersen & Son, der Mads Pedersen (CEO) fortalte om bedriften og viste oss rundt i det i dag 12 haa store anlegget som var under utvidelse. I dette moderne anlegget dyrkes det utallige sorter for det svenske markedet. Og emballasjen viste tydelig hvor tomatene kom fra.


I selve møtet vi hadde var det mange tema som var tatt opp. Landene orienterer hverandre rundt bordet om nyheter fra sine respektive organisasjoner og om viktige forhold som påvirker gartneri- og hagebruksnæringen i sine land, -som for eksempel Stortingsvalget i Norge.

Plantehelse og plantevernmidler står hvert år på agendaen, da vi ser at vi ofte har sammenfallende interesser og utfordringer. «Minor use» var et tema også i år. Regelverk og potensiale for samarbeid blir diskutert og vurdert. For eksempel innen plantevernmidler er vi med i et samarbeid som ledes av Danmark.

I år diskuterte vi også regelverket for økologisk produksjon i veksthus og EUs krav med hensyn til dyrking i avgrensede bed. Her er de nordiske landene helt enige, men dessverre er ikke dette gjengs sørover i Europa. Også problematikken rundt regelverk om fremmede organismer sto på agendaen.



Markedsføring er ofte tema - også i år. Å se og høre om hva som gjøres både innenfor nøytral markedsføring av frukt/grønt og blomster gir inspirasjon. Nye ideer og erfaringsutveksling er nyttig å ta med seg «hjem»

Også i år har det vært et særdeles nyttig og hyggelig møte. Det tette båndet mellom de nordiske landenes organisasjoner er verdifullt og bidrar til at det er lett å ta kontakt når det er viktige ting som for eksempel spørsmål rundt regelverksendringer eller forvaltning.

Neste år er det Norge som er vertskap og vi ser frem til å vise frem noen av de flotte bedriftene vi har her - og med stolthet de dyktige gartnerne.



Primaflor AS
avvikles ved nyttår
29. august besluttet generalforsamlingen i Primaflor AS enstemmig at selskapet oppløses og avvikles fra 31. desember 2017. Frem til dette tidspunktet vil selskapet ha normal drift.

Den økonomiske situasjonen og sviktende kundegrunnlag ligger til grunn for en styrt avvikling av selskapet.

Gjennom salg av eiendommen i Bergen til Blomsterringen, vil likviditeten i selskapet være under god kontroll. I tillegg vil eiendommer i Ålesund, Mosjøen og Haugesund bli lagt ut for salg i denne perioden.

Primaflor vil fortsette sin drift som normalt fram til årsskifte. Salg og aktiviteter gjennomføres etter planer og avtaler, og skal gi grunnlag for uttak fra inngåtte produksjonsplaner.





Flott fagdag og Tomatfestival på Finnøy
Flott fagdag og
Tomatfestival på Finnøy
I forbindelse med Tomatfestivalen på Finnøy, 18-19 august, arrangerte Ryfylke Næringshage og Finnøy kommune et flott opplegg med tur på Finnøy. Målet med denne dagen var å vise frem Finnøy med sitt allsidig næringsliv fra landbruk, havbruk og reiseliv – og tomatnæringen ble spesielt løftet frem.
Tekst: Katrine Røed Meberg

Dyktige gartnere ble synliggjort overfor politikere, myndigheter og næringsliv. Vi fikk blant annet besøke Skavland gartneri på Talgje der Håvard og Edle Skavland fortalte om sin produksjon. Andre gartnerier ble vist frem under bussturen.

Heidi Skifjell sto i bresjen for arrangementet og er en god ambassadør for tomatprodusentene.

Hun ledet an også neste dag som var selveste festivaldagen – Lørdag 19. august var det klart for selve Tomatfestivalen 2017. Festivalen er et populært og godt etablert arrangement – til tross for noe ustabilt vær var oppmøte godt. Både liten og stor koste seg med god mat og mye å se på. Et ekstra høydepunkt var da Statsminister Erna Solberg kom. Hun hadde mange godord om tomater og oppfordret oss til å spise mer tomater. Hun roste også samholdet på Finnøy som gjør at det er mulig å lage et slik arrangement som Tomatfestivalen er.

Gartnerne hadde samlet seg i et stort telt og hadde en flott stand med promotering av det store utvalget av tomater som produseres. Det ble tid til en prat med de mange besøkende. De besøkende hadde også mulighet til å kjøpe med seg noen av herlighetene hjem, og å sette seg ned for å snakke med naboen og spise en herlig og varm tomatsuppe.



Helene Bøe var primus motor og ildsjel for gartnersamarbeidet på festivalen. Det kreves forberedelser og koordinering. Tomater skulle leveres og settes opp til utstilling, og gartnerne skulle stå på stand – det hele etter en turnusliste. Helene og de andre tomatgartnerne gjorde de en kjempeinnsats for arrangementet. Se også den fine banneren.

Mat, og da spesielt lokalmat, var selvsagt sentralt på en festivaldag som dette. Ryfylkekokken Frode Selvaag var sentral både på fagdagen og festivaldagen. Han er også lokalisert på Finnøy.

Arrangementet er en årlig begivenhet og et høydepunkt i lokalsamfunnet på Finnøy. Dette er en fin måt å synligjøre norsk produksjon – Jeg er sikker på at det styrker samholdet og ikke minst får folk mer kunnskap, et nærmere forhold og en enda større stolthet til sin lokalproduserte mat.

Festivalen anbefales besøkt!




Erter og åkerbønner er god agronomi
Belgvekster binder nitrogen som gir næring til jorda. Derfor kan de fungere bra i vekstskifte med korn. Foto: Unni Abrahamsen.
Erter og åkerbønner er
god agronomi
I dag dyrkes belgvekstene erter og åkerbønner i begrenset omfang i Norge, og brukes hovedsakelig til dyrefôr. Forskerne mener potensialet er langt større, både i vekstskifte for å øke kornavlingene og som et alternativ til importerte proteiner.
Tekst: Liv Jorunn Hind, Nibio

Innen 2050 vil vi trenge 265 millioner tonn mer proteiner hvert år for å fø verdens økende befolkning. I tillegg skal produksjonen være bærekraftig, mest mulig miljøvennlig og minst mulig ressurskrevende. Det er ingen liten oppgave vi står ovenfor. Men hvor skal vi begynne?

Wendy Waalen er forsker og leder for Avdeling for korn og frøvekster i NIBIO. Hun mener noe av løsningen ligger i planteproteinene vi finner i erter og åkerbønner.

– I dag blir kun én prosent av kornarealet i Norge brukt til dyrking av disse belgvekstene, forteller hun. Mye av årsaken henger sammen med at sortene som er tilgjengelig på markedet i dag er dårlig tilpasset norske forhold. Dermed blir det mer risikofylt for bøndene å dyrke belgvekster enn korn.

HVORFOR ER ERTER OG ÅKERBØNNER BRA Å HA?

For det første er det bra for kornavlingen.

– Det lønner seg å dyrke belgvekstene i vekstskifte med korn, mener Waalen. Belgvekster har god evne til å fiksere nitrogen. Ved bruk av sorter som kan høstes tidlig nok til at høstkornet kan sås på samme areal, vil kornet kunne nyttiggjøre seg næringen fra belgvekstene i jorda, noe som gir økt kornavling.

– Det er rett og slett god agronomi, mener hun. I tillegg er det en god proteinkilde.

– Erter og åkerbønner har høyere proteininnhold enn for eksempel korn. Det er positivt med tanke på det økende proteinbehovet. I dag går det meste av belgvekstene som dyrkes i Norge til dyrefôr. Gjennom å dyrke mer erter og åkerbønner kan vi øke innholdet av norskprodusert protein i kraftfôret.

Men belgvekstene kan også brukes som mat til folk.

– Det er økende etterspørsel etter produkter av planteproteiner som erstatning til kjøtt. Også her er de tilgjengelige produktene på markedet i dag basert på importerte belgvekster. Norsk landbruk bør kunne produsere råvarer også til slike produkter, sier Waalen. Dette jobber vi med i et nytt prosjekt kalt FoodProFuture, finansiert av Norges forskningsråd.

FORSKER PÅ HVILKE SORTER SOM TRIVES UNDER NORSKE FORHOLD

Forskere og fagfolk fra NIBIO, NMBU, NLR, Nofima, BAMA, og Gartnerhallen, har gått sammen om å se på hvilke erter og åkerbønner som gir best resultat under norske forhold.

– Vi har en kort vekstsesong her nord. Derfor er vi ute etter sorter som kan høstes tidlig i sesongen og som har god nok kvalitet til å kunne brukes som mat til folk, sier Waalen. I vinter har vi fått tak i sorter fra Canada, Finland, Latvia og Tyskland, og testingen begynte nå i vår.

– Vi tester ulike sorter åkerbønner, og de finske sortene Louhi og Sampo ser lovende ut. De har vist avlingspotensial opp mot de sortene som har dominert markedet fram til nå, men kan høstes tidligere.

Ertesorter som kan høstes tidlig er allerede tilgjengelig på markedet, som den populære Ingrid. Men erteplanter kan ha en tendens til å legge seg, altså bøye seg og bli liggende på bakken. Det fører til at avlingen kan bli svært vanskelig å høste, tørker seint opp, og man risikerer at kvaliteten reduseres. Sorter som står bra også i modningsfasen er derfor viktig.

– I prosjektet tester vi effekten av å bruke små mengder av rybs, havre eller bygg sammen med ertene. Vi er fremdeles tidlig i forsøket, men foreløpig har ingen erteplanter lagt seg på disse arealene, forteller Waalen.


Markedskommentar for september


Markedskommentar
for september
Høsten er i anmarsj og dagene blir kortere og nettene kjøligere. Dette bidrar til at strømforbruket i Norden øker betydelig uke for uke denne perioden. Fyllingsgraden i norske og svenske vannmagasiner er fortsatt på relativt normale nivåer.

Vannkraftprodusentene har god kontroll på vannmagasinene og disponerer vannet slik at man har den nødvendige tilgangen utover høsten og vinteren. Ved en normal ressurssituasjon vil vannkraftprodusentene prise vannet i nærheten av de laveste kraftprisene på kontinentet. Ved en negativ ressurssituasjon vil de prise vannet på linje med prisene på kontinentet for å generer mer import. Mens ved en god ressurssituasjon vil vannkraftprodusentene begynne og konkurrere seg imellom for å bli av med vannet, prisene vil da frigjøre seg fra kontinentet helt og sikte seg ned mot marginalkostnaden for kjernekraftproduksjonen.

I år er september høysesong for vedlikehold på kjernekraftreaktorene i Sverige og Finland. Som et resultat av dette er bare rundt halvparten av den installerte kjernekraftkapasiteten i drift i Norden for øyeblikket, og dette gjør kraftbalansen i Norden litt mer anstrengt enn normalt for tiden.

Kull- og CO2-priser holder fortsatt et høyt nivå og er med på å heve kostnadene for å produsere strøm med kullkraft. I denne perioden med relativt normal magasinfylling og mye kjernekraft ute av drift har prisen for å produsere strøm ved hjelp av kull stor betydning for prisbildet.

Høsten kan by på varierende vær og signalene fra 4-ukers varsel og sesongvarsel (3 mnd. frem) er også varierende fremover. Temperatur, nedbør og vind vil ha stor betydning for strømprisene utover høsten og vinteren, og prisene kan svinge en del for den perioden vi nå går inn i.


Ola T. Ryen, porteføljeforvalter


Produksjon av trær i norske planteskoler – undring om rotsnurr
Rotsnurr hos rognasal. Foto: Tore Næss
Produksjon av trær i norske planteskoler
– undring om rotsnurrn
Rotsnurr hindret planting av 32 trær i en park i Oslo våren 2017. Prosjektet måtte utsettes i påvente av trær med god kvalitet.
Tekst og foto: Tore Næss, Faglig leder bytrær, Oslo kommune Bymiljøetaten
KVALITETSFEILR

I forbindelse med utskifting av gamle og utlevde trær i en park i Oslo bestilt Bymiljøetaten i Oslo kommune nye trær – rognasal frøkilde Stord E (Sorbus hybrida fk Stord E) fra en norsk planteskole. Trærne ble levert i mai i år, og det ble undersøkt om de var i henhold til bestillingen med hensyn til kvalitet og størrelse. I første omgang undersøkte entreprenøren trærne, slik det er vanlig ved mottak. Arboristene hos entreprenøren mente at trærne ikke holdt mål på grunn av rotsnurr. De tilkalte oppdragsgiver Bymiljøetaten. To arborister fra vår etat undersøkte trærne, og uavhengig av hverandre kom de til samme konklusjon: Trærne måtte avvises på grunn av for mye rotsnurr. Produsenten opplyser at ungplanter av trærne hadde stått en tid i én-liters plastpotter innen de ble plantet ut på friland og alt opp på tradisjonelt vis før de ble levert som klumpplanter.

SNURREROT

Bymiljøetaten fikk seinere levert nye trær av samme treslag, men også disse ble avvist – med samme begrunnelse. Etter en periode som pisk i små plastpotter var disse trærneblitt satt over i luftbeskjærende potter før de i 2016 ble plantet ut på friland og så levert som klumpplanter denne våren.

Det var ikke med lett hjerte jeg de to gangene måtte ringe til planteskolen og meddele at snurrerøtter gjorde trekvaliteten totalt sett for dårlig. Kvaliteten over bakken var for øvrig meget god ved begge leveransene; Gjennomgående stamme, gode greinvinkler, jevn greinfordeling, skadefri bark og andre kjennetegn på utmerket kvalitet.

Oslo kommune har egen planteskole for produksjon av trær. Jeg tok kontakt med planteskolen for å finne ut om de hadde trær av dette treslaget, slik at man kunne rekke å plante før sommeren. For å være sikker på å få god kvalitet valgte jeg derfor å plukke ut hvert enkelt individ. Det viste seg at også trær i vår egen planteskole hadde snurrerot. Noen treslag er kjent for å ha anlegg for denne kvalitetsfeilen, men jeg mener fenomenet i hovedsak ligger i produksjonsmetoden.

SNURRETANKER

Mine tanker begynte også så smått å snurre. Hvorfor har det seg slik at trær fra begge planteskolene hadde for mye snurrerot? Tør jeg ut fra et lite og snevert utvalg i disse to planteskolene stille spørsmålet: Er det noefundamentalt galt med hvordan norske planteskoler aler opp trær fra ungplante til salgsferdig produkt? Resonnementet bygger på hva jeg fant av rotvekst fra trærnes tidligste leveår. I begge planteskolene hadde pisken stått i små, tradisjonelle potter med glatte vegger. Plantene ble så tilsynelatende dyrket videre på friland eller i luftbeskjærende potter, uten at rotsnurren var blitt skåret bort. Dermed kunne røttene fortsette å vokse på samme måte. Gjennom treets livsløp vil røttene klemme omkring stamme og rothals slik at transporten av vann og næringsstoffer blir hindret. Treet vil stagnere og i verste fall dø.

NORSK STANDARD

Gjeldende Norsk Standard 4402 sier ikke noe spesifikt om rotsnurr. Ordlyden i forslaget til ny, norsk standard for planteskolevarer, som har vært på høring i sommer, er som følger: «… Det skal ikke forekomme rotsnurr som kan være til hinder for etablering og normal utvikling av planten. …».

SPØRSMÅL TIL TREPRODUSENTER

Rotsnurr er et velkjent, men slett ikke kjært begrep ved produksjon av trær. Jeg stiller noen flere spørsmål:


  • Står ungplantene/pisken for lenge i små potter?
  • Kan potter med glatte vegger benyttes uten at det oppstår rotsnurr?
  • Kan framtidige snurrerøtter unngås om røttene blir skåret tilbake ved omplanting fra pottene?
  • Finnes det andre pottealternativer for produksjon av trær enn luftbeskjærende potter?
  • Hvilken eller hvilke produksjonsmetoder kan gi trær av god kvalitet uten rotsnurr?

Jeg er klar over at kravene til kvalitet for de nye trærne i parken var høye. Begge langsidene i et rektangelformet anlegg skulle beplantes med en trerekke der alle individene må utvikle seg likt. Men tilsvarende krav må vel kunne stilles ved alle leveranser?

Jeg håper treprodusenter kan bidra med nyttige synspunkter og erfaringer om saken, som bør ha betydelig interesse for grøntanleggssektoren. Framtidas vei- og grøntanlegg trenger solide trær. Vår egen planteskole har lagt seg i selene for å få dette til, men vi er ikke i mål.




Phytophthora ramorum i importerte planter
Bilde 1a
Phytophthora ramorum
i importerte planter
og i norsk planteproduksjon
og grøntanlegg
En kartlegging gjennomført av Mattilsynet og Nibio viser at planteskadegjøreren Phytophthora ramorum introduseres til Norge med importerte planter. Smitte finnes også i norske planteskoler og i planter som omsettes i hagesentre. På sør- og vestlandet er sykdommen etablert i grøntanlegg, men det blir gjort få funn ellers i landet. En hurtigtest for å påvise Phytophthora, og en metode for å undersøke eventuell forekomst av Phytophthora-arter i rotklumpen hos tilsynelatende friske planter, ble prøvd ut med lovende resultater.
Tekst og foto: Maria-Luz Herrero, NIBIO; Brita Toppe Mattilsynet

Phytophthora ramorum er en pseudosopp som kan gjøre skade på en rekke planter. I Norge har den status som karanteneskadegjører. Patogenet har ført til store skader på eik i USA og lerk i Storbritania. I de fleste europeiske land, inkludert Norge, er rododendron den viktigste vertsplanten. I 2016 ble det gjennomført en undersøkelse av P. ramorum i importsendinger, planteskoler, hagesentre og grøntanlegg. Planteprøver ble tatt ut av inspektørene i Mattilsynet og sendt til laboratoriet hos NIBIO for analyse. Resultatene er oppsummert i tabell 1 og figur 1.

Ca 200 importsendinger ble visuelt kontrollert. Totalt ble det tatt prøver fra 13 sendinger med mistenkelige symptomer. På tross av at plantene var fulgt av plantesunnhetssertifikater ble det påvist P. ramorum i 6 av dem. Alle funnene ble gjort på rododendron med unntak av ett tilfelle på pyramidelyng (Pieris). Andre Phytophthora-arter som P. syringae og P. camvibora ble også funnet i importsendingene.

Videre ble ramorum-greinvisning funnet i 11 av 40 planteskoler og hagesentre som var med i kartleggingen. Etter at tiltak (destruksjon av infiserte planter og plantene i nærheten) var gjennomført, ble det ved etterkontroll påvist P. ramorum i 3 av planteskolene. Dette viser at det er vanskelig å utrydde patogenet når det først har infisert en lokalitet. Alle påvisningene ble gjort på rododendron.

Kartlegging i grøntanlegg viser at kysten på Sør-vestlandet er mest utsatt for infeksjoner av P. ramorum. Her ble sykdommen påvist på mange lokaliteter. I mange av grøntanleggene som ble undersøkt har det tidligere vært påvist ramorum-greinvisning. Det er gjennomført tiltak for å redusere sykdomsangrepet, men det har ikke vært nok for å eliminere smitten. Sykdommen ble også påvist i mange nye anlegg. I Stjørdal ble P. ramorum påvist for første gang i grøntanlegg. Alle påvisningene ble gjort på rododendron.


Symptomen forårsaket av P.ramorum på rododendron. a og b) bladflekker; c og d) grein- og bladvisning; e) greinvisning

Tabell 1. Antall importsendinger, planteskoler og hagesentre kontrollert

Totalt antall kontrollert Antall med påvisning
av P. ramorum
Visuelt kontrollert Med prøvetaking
Importsendinger Ca. 200 13 16
Planteskoler og hagesentre 40 40 6
MULIGHETER FOR EGENKONTROLL

Alle registreringspliktige virksomheter plikter å utøve internkontroll (IK) i henhold til forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjøre. Forskriften stiller krav til kontroll med planteskadegjøre, særlig karantenskadegjørere. Under kartleggingen prøvde vi ut to ulike metoder som kan brukes ved egenkontroll for P. ramorum.


Rask påvisning av Phytophthora-arter

Symptomer ved angrep av P. ramorum vil variere på ulike vertplanter. I rododendron er bladflekker, grein- og bladvisning de vanligste symptomene (bilde 1). Sykdommen kan være vanskelig å skille fra andre årsaker til bladflekker i rododendron.

‘Pocket Diagnostic’ er en serologisk hurtigtest som kan brukes for å få en rask indikasjon på årsaken til symptomer. Prøver av blad/stengel ristes i en flaske med væske, og en dråpe av dette blir lagt i en beholder på hurtigtesten. Dersom det er Phytophthora spp. i prøven kommer det to blåe strekerfrem (se bilde 2). Ved våre undersøkelser i 2016 virket testen tilfredsstillende selv om vi ikke kan utelukke falske positiver eller negativer. I noen få tilfeller var resultatene vanskelige å tolke, og prøvene måtte sendes til laboratorieanalyse. Hurtigtesten skiller ikke mellom Phytophthora- arter, og planteprøver må derfor sendes til laboratorieanalayse for å bekrefte om det dreier seg om P. ramorum.



Bilde 3c
Testing av rotklumper. a) Blader av sorten ’Cunningham’s White’ plasseres i en skål b) Planta som skal testes plasseres over bladene. Bladene holdes konstant fuktige c) Bladene etter 7 dager. De 2 bladene til høyre ble skadet for å stimulere infeksjon av Phytophthora sp.

Test for å påvise sykdomssmitte i rotklump på tilsynelatende friske planter

Det er kjent at P. ramorum også kan overleve i røtter og i dyrkingsmedia hos planter som tilsynelatende ser friske ut, og slik spre sykdommen videre ved handel.

Vi har prøvd ut en metode, beskrevet av Vercauteren mfl., for å teste for latent smitte i rotklumpen. Blader av rododendron kultivaren ‘Cunningham’s White’ blir lagt i skålerunder plantene som skal testes. Andre mottakelig kultivarer som ‘Catawbiense Grandiflorum’ eller ‘Scarlet Wonder’ kan også brukes.

Bladene som brukes i testen må komme fra friske planter og ikke vise tegn på sykdom. Noen av bladene kan med fordel snittes for å stimulere infeksjon av Phytophthora spp., men uskadde blader kan også brukes. Plantene vannes godt for å stimulere sporulering og for å hindre uttørking av bladene. Vann tilsettes skålen slik at bladene permanent holdes fuktige. Bladene fungerer som agn (‘bait’) for Phytophthora. Etter 5-7 dager sendes bladene til laboratoriet for analyse (bilde 3).

Ved ‘baiting’-undersøkelser av rotklumper ble det påvist P. ramorum i 6 rododendronprøver fra en planteskole. Disse plantene hadde ikke synlige symptomer og kunne uten påvisningene blitt lagret for omsetning i 2017. I denne planteskolen var det påvist P. ramorum i en tidligere kontroll. Undersøkelse av rotklumpen er særlig aktuelt ved etterkontroll på steder hvor P.ramorum tidligere har vært påvist.


Kilder

Mattilsynet nettsider. Veileder internkontroll plantehelse
Herrero, M.L., Rafoss, T.,Brurberg, M.B. 2017. Kartlegging av Phytophthora ramorum i 2016. NIBIO rapport 3 (45) Vercauteren, A., Riedel, M., Maes, M., Werres, S., & Heungens, K. (2013). Survival of Phytophthora ramorum in Rhododendron root balls and in rootless substrates. Plant pathology, 62(1), 166-

Test for raks påvisning av Phytophthora –arter. Positiv prøve får blåe bånd både på T og C (control).. Hvis bånd på T uteblir er testen negativ. Hvis bånd på C uteblir er testen ugyldig. Foto: Marit Larssen Sekse, Mattilsynet.

Dyrkingsforhold og brokkolikvalitet
Karakteristisk «Tromsøbrokkoli» med store knopper og jevn grønn farge
Dyrkingsforhold
og brokkolikvalitet
Brokkoli er en populær grønnsak med høy sunnhetsstatus på grunn av helsefremmende innholdsstoffer. Likevel, for å bli spist må den også se bra ut, smake godt og ha god konsistens. Vi har sammen med norske og utenlandske forskere sett på hvordan klimaet på forskjellige Europeiske dyrkingssteder (nord–sør) påvirker disse egenskapene, samt vekst og hodedanning. Har vi så funnet vitenskapelig belegg for å skryte av brokkoli fra norske dyrkingsforhold?
Tekst og foto: Tor J Johansen, Jørgen Mølmann, Anne L Hykkerud
og Randi Seljåsen (NIBIO)

I tre år (2009-2011) ble planter av sorten ‘Lord’ dyrket i store potter ved fire lokaliteter fra Pontevedra (Spania) og Berlin (Tyskland) i sør (42 og 52°N) til Grimstad og Tromsø i nord (58 og 70 °N). Planting foregikk til omtrent samme tid i juni alle steder, bortsett fra i Spania hvor sommerdyrking ikke ga normal hodeutvikling i 2010 og 2011. Det ble derfor plantet på nytt om høsten disse årene. Dermed fikk vi med to vintersesonger med korte daglengder og «Tromsøtemperaturer» som ekstra sammenligningsgrunnlag.

Jord, gjødsling og vanning var standardisert slik at det i hovedsak var temperatur og lysforhold som varierte. Når brokkolihodene var høstemodne ble prøver (buketter) fra hvert sted lett dampkokt, og sendt til Nofima, Ås i nedfrosset tilstand. Etter tining og oppvarming ble 30 ulike egenskaper innen utseende, lukt, smak og konsistens bedømt av et sensorisk panel på 10-11 dommere.

KLARE FORSKJELLER FOR VEKST OG KVALITET

Selv med noen variasjoner mellom årene var det tydelig at temperatur- og lysforhold, knyttet til dyrkingssted og sesong, hadde stor påvirkning på resultatene. Det var også klar tendens til at sesongen med de største temperaturforskjellene mellom dyrkingsstedene (2010) skapte de største forskjellene i kvaliteten. I denne artikkelen legger vi hovedvekt på resultatene fra de tre dyrkingsstedene med tre sommersesonger (Tromsø, Grimstad og Berlin).

Vekst - og hodeutvikling.
Til tross for lavere temperaturer ved sommerdyrking i nord (spesielt Tromsø) ble brokkolien høstemoden omtrent like tidlig som på de sørligere dyrkingsstedene. Dette skyldes kombinasjonen av lange vekstdager og veksttemperaturer nærmere optimum for hodedanning.

Utseende.

Disse egenskapene ut til å være sterkest påvirket av nord-sør gradienten, der både temperatur og lys spiller inn. Ved sommerdyrking utmerket det nordligste dyrkingsstedet seg med tydelige store knopper i bukettene og jevn grønn farge. Ved det sørligste dyrkingsstedet hadde brokkolien størst innslag av hvithet og mer gulaktig fargetone. Disse resultatene samsvarer med vår tidligere undersøkelse i Norge ved nordlige og sørlige dyrkingsforhold.

Smak.

Ved sommerdyrking utviklet det seg mest bitter, emmen og vassen smak, samt tydeligere kålsmak, i det varmeste klimaet (sør). De to norske og kjøligere dyrkingsstedene viste ingen klare forskjeller seg imellom, og brokkolien herfra hadde mer syrlig/frisk og grønn («gressaktig») smak enn i sør. For søtsmak var det store årsvariasjoner, men ingen entydige forskjeller mellom dyrkingsstedene.


OVERSIKT VEKSTTID OG GJENNOMSNITTLIG KLIMA I VEKSTPERIODEN

Konsistens.

Brokkoli produsert ved de to norske dyrkingsstedene ble oppfattet som saftigere og sprøere enn for den tyske lokaliteten. Samtidig var bukettene noe hardere, seigere og mer treen (fibrete).

Hva med resultatene fra Pontevedra, Spania?

Her fikk vi tydelig demonstrert hvorfor brokkolidyrking i Spania mest foregår om vinteren. Optimum temperatur for hodedanning ligger mellom 15 og 20 °C, og ved de høye maksimumstemperaturene sommerstid på godt over 30 °C i Spania ble hodeutviklingen sterkt forsinket og ufullstendig. Ved planting om høsten de to siste årene ble hodene normalt utviklet. Veksttiden ble imidlertid sterkt forlenget i forhold til de andre stedene på grunn av kombinasjonen lav temperatur og kortere dag.

Ut fra bare ett år med sommerdyrking, og to års høst/vinterdyrking, er det vanskelig å foreta en sikker sammenligning av kvalitet med de øvrige dyrkingsstedene. For sommerdyrking viste likevel resultatene for utseende og smak mest likhet med den tyske lokaliteten. Ved høstplanting i Spania, og lave veksttemperaturer, var det imidlertid mest samsvar med norsk brokkoli for disse egenskapene. For konsistens var resultatene ikke entydige, og dermed vanskelig å tolke.



Oppsett av forsøkene under insektnetting. To rader med 10 potter hver.

Vakuumpakket prøve av dampede og frosne buketter
HVA FORETREKKER FORBRUKERNE?

Kvalitetsbedømmingen i denne undersøkelsen ble gjort av profesjonelle dommere som bedømmer intensitet (grad) av bestemte egenskaper ut i fra forutbestemt skala. Et naturlig spørsmål er om en vanlig forbruker ville ha merket de samme forskjellene? Det er dessverre gjort svært få forbrukerundersøkelser på dette feltet for brokkoli, men noen utenlandske studier tyder på at søtsmak, saftighet, sprøhet, og “brokkolismak” er egenskaper som settes pris på. Dette i motsetning til intens bitterhet, ubehagelig skarp smak og tydelig «grønn» smak (ferskt kuttet gras) som ikke er populært.

Våre resultater med fremtredende syrlig/frisk smak, sprøhet og saftighet i nordlig dyrket brokkoli, og samtidig lite bitterhet, kan vi derfor anse som viktige og positive egenskaper. Lavere intensitet av kålsmak (svovelholdige aromastoffer) bør trekke i samme retning. Søtsmak ser ikke ut til å være utpreget forskjellig mellom dyrkingsstedene og vil da spille en liten rolle i en preferansetest. Noe sterkere «grønn» smak kan derimot kanskje trekke ned helhetsinntrykket for norsk brokkoli. Smaksbildet er imidlertid komplekst og nivået av ulike smaksforbindelser kan også forsterke eller maskere hverandre.

KONKLUSJON

Brokkoli kan dyrkes både nord og sør i Europa og også langt nord i Norge på grunn av lange produksjonsdager (fotosyntese) og temperaturer nær optimum for hodedanning utpå ettersommeren (15-20 °C). Disse nordligste dyrkingsforholdene ser også ut til utvikle et spesielt kjennetegn på produktene i form av tydelige store knopper og jevn grønn farge. Norske dyrkingsforhold generelt ser ut til å fremme gunstigeegenskaper som frisk/syrlig smak, saftighet og sprøhet, og hemmer utvikling av uheldige egenskaper som bitter, emmen og vassen smak sammenlignet dyrking i varmere klima. I varmere klimasoner kan imidlertid noen av de gunstige egenskapene oppnås ved å velge vekstsesong utenom de varmeste sommermånedene.

Arbeidet er en del av prosjektet «KMB Northern Vegs», finansiert av Norges Forskningsråd (prosjekt nr. 185017 og 187003), Fondet for Forskningsavgift på Landbruksprodukter, og bidrag fra Bama Gruppen AS, Gartnerhallen SA og COOP Norge AS.


Aktuelle vitenskapelige utgivelser:
Jørgen AB Mølmann m. fl. (2014). Food Chem 172:47-55. Tor J Johansen m. fl. (2017). J Sci Food Agric 97:3500–3508. Oversikt veksttid og gjennomsnittlig klima i vekstperioden



Gode råd fra NHO-Mat og Drikke:

Gode råd fra NHO-Mat og Drikke:

Advokatene i NHO Mat og Drikke bistår medlemsbedrifter med spørsmål om tariffavtaler. Som medlem i NHO Mat og Drikke kan du ta kontakt ved behov for hjelp.

Fortrinnsrett for
deltidsansatte
Dersom en bedrift har deltidsansatte, er det slik at deltidsansatte på nærmere vilkår har fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten. Formålet med fortrinnsretten er blant annet arbeidstakerne skal få mulighet til å øke sin stillingsprosent.
Av Line Solhaug, advokat i NHO Mat og Drikke

Regelen om fortrinnsrett for deltidsansatte innebærer at arbeidsgiver ikke fritt kan ansette den han eller hun synes er best kvalifisert til en jobb.

Det er arbeidsmiljøloven § 14-3 som regulerer deltidsansattes fortrinnsrett, og reglene rundt denne fortrinnsretten vil behandlet i denne artikkelen.

Arbeidsmiljøloven har også bestemmelser om fortrinnsrett for ansatte som har blitt oppsagt på grunn av nedbemanning, se arbeidsmiljøloven § 14-2, samt fortrinnsrett for arbeidstakere som har redusert arbeidstid grunnet alder, helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner, se arbeidsmiljøloven § 10-2, fjerde ledd. Forholdet til andre ansatte med fortrinnsrett vil også bli behandlet.

2 HVEM HAR FORTRINNSRETT?

Med deltidsansatt menes en ansatt som har avtalt arbeidstid som er lavere enn normal arbeidstid i henhold til arbeidsmiljøloven § 10-4, praksis eller tariffavtaler. Hovedregelen etter arbeidsmiljøloven er en alminnelig arbeidstid på 40 timer i løpet av syv dager. Imidlertid er en arbeidstid på 37,5 timer per uke for full stilling ofte avtalt i tariffavtaler eller følger av praksis i virksomheten.

3 HVA SKAL TIL FOR AT EN DELTIDSANSATT SKAL KUNNE KREVE FORTRINNSRETT?

FORTRINNSRETT? Det er flere vilkår som må være oppfylt for at en arbeidstaker skal anses å ha fortrinnsrett.

Den ansatte må være fast ansatt

Midlertidig ansatte kan ikke kreve fortrinnsrett etter denne bestemmelsen.

Den ansatte må være kvalifisert

For at arbeidstaker skal kunne benytte seg av fortrinnsrett, må han eller hun være kvalifisert for stillingen. Når arbeidsgiver skal vurdere om en ansatt er kvalifisert for stillingen, kan man vurdere både faglige og personlige forhold. Det kreves ikke at kvalifikasjonene ligger på et høyere nivå enn det som må anses som gjennomsnittlig for stillingen.

Det må være en ny stilling

Det må være bestemt at det er behov for en person i en ekstra stilling, og at bedriften vil ansette noen i en ny stilling.

Samme stilling?

Fortrinnsretten gjelder stillinger som har omtrent de samme arbeidsoppgavene som den deltidsansatte allerede utfører. En ansatt som for eksempel arbeider som butikkmedarbeider kan ikke kreve fortrinnsrett til en lederstilling i utsalget.

Arbeidstaker må ta hele den nye stillingen

Bestemmelsen innebærer ikke at en deltidsansatt kan velge å utvide sin stilling i henhold til egne ønsker. En deltidsansatt som gjør fortrinnsrett gjeldende, må som hovedregel ta hele den ledige stillingen. Dette innebærer at ansettelsen i deltidsstillingen opphører samtidig.

Den nye stillingen må normalt være i den virksomhet hvor arbeidstaker har sin nåværende stilling

Det innebærer at fortrinnsretten gjelder overfor den arbeidsgiver som er part i arbeidsavtalen, og at den ikke er begrenset til den enkelte avdeling.

Fortrinnsretten må ikke medføre vesentlig ulempe for bedriften

Dersom det innebærer vesentlige ulemper for virksomheten, vil arbeidstaker ikke få fortrinnsrett til stillingen.

Dette kan for eksempel være hvor virksomheten trenger å ansette flere personer for å få tilstrekkelig antall arbeidstakere til å dekke opp helgearbeid, slik at ikke arbeidsmiljølovens regler om ukentlig hvile blir brutt. Det kan også tenkes at fortrinnsretten kan føre til ulemper for de andre arbeidstakerne, for eksempel fordi flere av disse da får mer arbeid på ubekvemme tidspunkter (natt- eller søndagsarbeid), fordi det er færre personer å dele arbeidet på.

4 FLERE FORTRINNSBERETTIGEDE ARBEIDSTAGERE

Dersom det er flere ansatte som har fortrinnsrett etter ulike bestemmelser i arbeidsmiljøloven, har arbeidsmiljøloven satt opp en prioritetsrekkefølge når det er en stilling ledig.

  • Fast ansatte (både hel- og deltidsansatte) som er sagt opp på grunn av nedbemanning.
  • Deltidsansatte.
  • Midlertidig ansatte som er som er sagt opp på grunn av nedbemanning.
  • Ansatte som har redusert arbeidstid grunnet alder, helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner.

Dersom to eller flere deltidsansatte har fortrinnsrett til samme stilling, står arbeidsgiver i utgangspunktet fritt til å prioritere. Prioriteringen må imidlertid ikke stride mot diskrimineringslovgivningen.

5 PROSESS
Plikt til å informere alle arbeidstakere om ledige stillinger

Arbeidsgiver har etter arbeidsmiljøloven § 14-1 plikt til å informere alle arbeidstakere om stillinger som blir ledige i virksomheten. Dette kan for eksempel gjøres ved oppslag på informasjonstavle eller informasjon på virksomhetens intranett. Det bør også informeres om hvilken frist som gjelder, og hvordan ansatte skal melde sin interesse. Dersom det er tillitsvalgte i bedriften bør disse informeres. Arbeidsgiver bør undersøke internt i virksomheten om det er fortrinnsberettigede, før en eventuell ekstern utlysning av stillingen. En deltidsansatt vil i alle tilfelle ha sin fortrinnsrett i behold inntil en eventuell ekstern søknadsfrist er løpt ut.

Plikt til drøfting med
fortrinnsberettiget arbeidstaker

Dersom det er arbeidstakere som krever fortrinnsrett til en stilling, skal spørsmålet om fortrinnsrett så langt det er praktisk mulig drøftes med arbeidstakeren, med mindre arbeidstakeren selv ikke ønsker det. Bestemmelsen stiller ikke spesielle krav til hvordan drøftingene skal gjennomføres. Det innebærer at drøftingen også vil kunnegjennomføres via telefon eller videokonferanse hvis det er mest praktisk.

Uenighet

Det anbefales at det gis et skriftlig avslag med begrunnelse dersom arbeidsgiver avslår et krav om fortrinnsrett. Dersom arbeidsgiver og arbeidstaker er uenige om hvorvidt arbeidstaker kan utøve fortrinnsrett etter arbeidsmiljøloven, kan tvisten bringes inn for et eget organ kalt tvisteløsningsnemnda. Fristen for å bringe saken inn for tvisteløsningsnemnda er fire uker etter at arbeidsgiver avslo kravet om fortrinnsrett, jf. forskrift om tvisteløsningsnemnd § 3 tredje ledd. Som avslag gjelder både muntlig eller skriftlig informasjon om at andre har blitt tildelt stillingen. Når nemndas avgjørelse foreligger, vil tvisten kunne bringes inn for de alminnelige domstolene.

6 HVA SKJER HVIS ARBEIDSGIVER BRYTER FORTRINNSRETTSBESTEMMELSEN?

Dersom virksomheten bryter med fortrinnsrettsbestemmelsen, kan arbeidstakeren få dom for at han eller hun er ansatt i stillingen, jfr. arbeidsmiljøloven § 14-4. Resultatet av dette kan bli at arbeidsgiver får en ansatt mer enn det virksomheten trenger. Dersom en annen person er ansatt i stillingen som den fortrinnsberettigede hadde krav på, kan arbeidsgiver imidlertid vurdere om det er saklig grunn for oppsigelse av denne arbeidstakeren.

Den forbigåtte arbeidstakeren kan også kreve erstatning.



NGFs informasjonssider

NGFs informasjonssider

Foto: Dag Eivind Gangås
Stortingsvalg 2017
- Hva betyr det for gartnerne?


Den 11. september er det nytt Stortingsvalg og vi står igjen ved et veiskille. Valgbarometrene svinger fra dag til dag, og i skrivende stund er det vanskelig å spå hva slags regjering vi vil få de neste årene. Politikerne kappes daglig om oppmerksomheten og deler villig vekk sine løfter og tanker om hvordan landet bør styres og hva som bør prioriteres.

Som mennesker er vi sammensatte og har ulike behov og ønsker for hvordan samfunnet vårt skal være. Politikken dreier seg om barnehager, eldreomsorg, veier, skatt, arbeidsplasser, velferdsordninger, innvandring, miljøsaker osv. Det er positivt at engasjementet rundt norsk landbruk er stort og at landbrukspolitikken er sentral. Mange er heldigvis opptatt av de verdier som finnes i landbruket; Verdiskapningen i matproduksjonen og prydplanteproduksjonen, matsikkerhet, mattrygghet, kvalitet, miljø, arbeidsplasser, kultur og så mange andre verdier.

Norsk Gartnerforbund tar et ansvar i å formidle dette til politikerne og til omverdenen. Vi har et budskap om produksjoner som bare har «pluss». Men, det er enormt viktig at politikerne kjenner til hva som dyrkes og hvordan dette skjer. Når politikere får anledning til å komme seg ut på jordet eller inn i et veksthus og får se, lære og erfare, blir de begeistret, og de får de ofte et slags eierskap til norsk grøntproduksjon. Det å få politikerne med som gode ambassadører er veldig viktig (uavhengig av partitilhørighet). Norsk Gartnerforbund jobber ikke bare i forkant av valgene for å få politikerne med oss, men gjennom hele året er vi i kontakt for kontinuerlig gi dem innsikt og kunnskap, eierskap og stolthet for norsk grøntproduksjon. Næringspolitikk er vår oppgave nummer én. NGF jobber for å påvirke slik at det skapes forståelse, et ønske og handlekraft for å ta vare på og tilrettelegge for videre utvikling i et bærekraftig og lønnsomt landbruk. Dette er viktig fordi næringspolitikken danner rammebetingelser for gartneri- og hagebruksnæringen- det dreier seg om forutsigbarhet, lønnsomhet, økt norskandel og konkurransekraft i markedet.

Vi inviterer politikere ut i bedrifter- ut på åkeren og inn i veksthus. Ikke bare når det er valg, men gjennom hele året. Vi ønsker å få politikerne ut fra kontorene og gi dem et innblikk i den store verdiskapningen som foregår og hvilke muligheter som ligger i vår næring.

I politiske debatter skapes det dessverre av og til et inntrykk av at landbruket er en næring som trenger modernisering, effektivisering og nytekning. I realiteten er norsk landbruk den næringen som har hatt størst effektiviseringsgevinst av de landbaserte næringene, og vi har mange som er langt fremme innen teknologi og nytekning. Samtidig er den norske gartneren tro mot kravet om god kvalitet – både på produktet og i produksjonen. Vi ønsker å utvikle oss videre for å bidra til enda større verdiskapning og fortsatt ha produkter med høy kvalitet og lavt miljøavtrykk. Vi ønsker grøntproduksjon rundt om i landet, med små og store bedrifter. Vi ønsker at flere skal kjøpe norske blomster og planter, og at folk skal spise mer grønnsaker, frukt og bær. Med oss på laget trenger vi politikere som har tro på.

Aktuelt fra NGF

Ledermøte 2017

Årets ledermøte var lagt til Toten. Det ble to innholdsrike dager med viktig organisasjonsarbeid, diskusjoner, kunnskap, og sosialt samvær. I tillegg til formelle saker, ble det vektlagt tema og kursing om synliggjøring og kommunikasjon. Dag to ble en spennende rundtur med besøke hos flere produsenter som har produksjon av grønnsaker. Takk til fine omvisninger hos de utvalgte produsentene og gode innspill til organisasjonens arbeid. Morten Andersen fra GPS var med å fortalte om grøntmarkedet akkurat nå og hva NGF kan bidra med.

Vellykket dag i Grønne Lier

I slutten av august arrangerte Buskerud og omegn Gartnerforening, i samarbeid med Buskerud Bondelag, rundtur for lokalpolitikere. Vertskapet på Gilhus gård viste politikerne de fantastiske produktene fra dyktige grøntprodusenter i Lier. Ole Martin Hegg og NGF var med og fortalte politikerne om viktige rammebetingelser for vår næring. En nyttig og vellykket dag!

Kampanje- grønn kommunikasjon

Følg med på vår kampanje for trygge, norske produkter, laget av flinke, norske produsenter som følger strenge regler, er oppfinnsomme og tar i bruk nye metoder. Gjennom syv filmer møter du ulike produsenter fra hele landet. Et samarbeid mellom Nyt Norge, Gartnerhallen, Opplysningskontoret for frukt og grønt og Norsk Gartnerforbund. Første film ut kan du allerede se her: http://www.gartnerforbundet.no/kampanje-for-norsketrygge-produkter/

Energiledelse

Prosjektet «Energiledelse – kurs for veksthusbedrifter » er avsluttet. Men arbeidet med å få flere bedrifter til å gjennomføre energiledelse i egen bedrift fortsetter. I prosjektet er det lagd web-kurs som er tilgjengelig på nettstedet www.ngfenergi.no Sjekk det ut!

Høring om forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming i driftsbygninger i landbruket

Klima- og miljødepartementet har forslaget på høring. NGF har avdekket vesentlige feil om oljeforbruk i veksthusnæringen i høringsnotatet som kan få konsekvenser for høringsinstansenes svar. Dette har vinorsk næring og som er villige til å sikre oss konkurransedyktige rammebetingelser. Det oppnår vi med å spille på lag med politikerne, gjennom dialog og ved å bidra til at de får god innsikt i vår næring. Med dette som mål er bedriftsbesøk et av de beste tiltakene vi har.

Gartnerforbundet er på banen når vi nå går inn i en periode med en ny regjering. Vi tar aktivt kontakt med politikerne med mål om å skape gode relasjoner og holde dørene åpne på Stortinget og i departementer. Vi har god erfaring med denne strategien og er sikre på at dette er viktig for at vi skal kunne komme med utfordringer og saker senere. Vi vil at de som bestemmer kjenner næringen og NGF fra før.

Friland, veksthus, blomster, frukt, bær eller grønnsaker, vi vil gjøre en forskjell. NGF snakker for gartnerne!



tatt opp og sendt brev om til Klima- og miljødepartementet. Landbruks- og matdepartementet er også orientert. Departementenes eget Regelråd støtter oss i saken og har i sin uttalelse pekt på en rekke punkter i høringen som ikke er utredet godt nok. På bakgrunn av innspillene blir høringsnotatet endret og høringen utsatt. NGF følger opp saken.

NGF Staudegruppas årsmøtetur til Danmark

NGF Staudegruppa holdt i år sitt årsmøte i Danmark. I den forbindelse ble det lagt opp til en fagtur med mange spennende besøk, som blant annet Enemærkets Hostahave i Ringkøbing, Finn Carlsen i Sørvad og Jesperhus Blomsterpark i Nykøbing Mors. Les og se mer om dette i senere utgaver av Gartneryrket.

Strøm, olje og gass

Gjennomsnittsberegning av varmepris (inkludert virkningsgrad og NGF-rabatt)

Gjennomsnitt børspris i øre/kWh pr. uke

NGF-avtale med
Ustekveikja Energi AS på elkraft Ustekveikja Energi AS tilbyr spot- og porteføljeforvaltningsavtaler til reduserte priser for NGFs medlemmer. Målsettingen med porteføljeforvaltning er å slå spotpris og å redusere prissvingningene til kraftkostnadene over tid. Tilbud til husholdningskunder er også fremforhandlet. Ta kontakt med NGF eller Ustekveikja Energi AS tlf 45418906.


Oljepriser: CirkleK grunnpris
før NGF-rabatter og transport


pris ø/liter
produkt 15-Aug 08-Sep
Diesel m.avg 10.59 10.801
Diesel u.avg 8.25 8.46
Fyringsolje std 8.538 8.698
Fyringsolje pluss 8.688 8.848
Fyringsolje ekstra 8.788 8.948
Terminpriser
pr 08.09.2017

Produkt øre/kWh
MND OKT 17 27.56
MND NOV 17 29.61
MND DES 17 30.63
MND JAN 18 32.12
MND FEB 18 32.40
MND MAR 18 28.21
Q4-17 29.33
Q1-18 30.82
Q2-18 24.49
Q3-18 22.25
Q4-18 26.35
Q1-19 27.65
Q2-19 21.51
Q3-19 20.11
Q4-19 24.86
ÅR 2018 25.88
ÅR 2019 23.56
ÅR 2020 22.90
ÅR 2021 24.02
ÅR 2022 24.95
Kilde: Markedskraft ASA

NGF- avtale med Circle K Norge AS og Flogas Norge AS på olje-, gass-, kort- og kjemi-produkter.
Propan(LPG) pris gjeldende f.o.m. 31.08.17: kr 5,5 pr kg eks transport, dropptillegg og mva. Circle K levere olje-, drivstoffkort og smøre-produkter, Flogas leverer gass, til reduserte priser i NGF-avtalen. Circle K bestillingsnr: 810 01 800 Flogas tlf 90248000.


OFGs inspirasjonshjørne
OFGs inspirasjonshjørne
Høsten er tid for
norske epler
Eplet er den nest mest populære frukten i Norge, etter banan. Hver nordmann satte til livs 10,5 kg epler i 2016. Vi elsker epler, og det med god grunn. De både smaker og gjør godt. Totalt ble det omsatt 55 128 tonn epler i 2016 og 14% av dette var norsk vare. Det jobbes for å øke denne andelen.
SPIS HELE EPLET
Eplet har et høyt kostfiberinnhold som er gunstig for fordøyelsen. Når det gjelder vitaminer og mineraler har ikke eplet så høyt innhold av disse, men siden vi nordmenn spiser epler gjennom hele året har det likevel en betydning for kostholdet vårt. Eplet har mest vitaminer og antioksidanter rett under skallet, så bruk og spis helst epler med skallet på.

NÅ FLYTTES EPLEDAGEN

Det er god grunn til å både spise og feire eplenes posisjon Norge. Derfor feirer vi Epledagen hvert eneste år. Opplysningskontoret for frukt og grønt innførte Den Norske Epledagen i 1990. Dagen har vært feiret den 17. oktober gjennom mange år, men nå fremskyndes den til siste tirsdag i september, for bedre å treffe toppen av den norske eplehøsten. I inneværende år faller dagen på tirsdag 26. september 2017.

Her får du noen av våre beste epleoppskrifter, og de smaker like godt uansett anledning – så lenge du bruker norske epler, da! Vel bekomme.


Eplesmør

Dersom du glemmer at eplemosen står og koker, oppstår noe magisk – nemlig eplesmør. Kjempegodt som pålegg på brødskiven, til kakefyll, og mye, mye mer.

Ingredienser:
  • 1 kg epler
  • 2 dl eplemost
  • 1 dl maple sirup
  • 200 g brunt sukker
  • 1 ts malt kanel
  • 1 stk hel nellik
  • 1 stk stjerneanis
  • saft og revet skall av ½ stk godt vasket lime
Fremgangsmåte:

Vask og skrell eplene. Fjern kjernehusene, og grovhakk dem. Ha alle ingrediensene i en tykkbunnet kjele, og kok opp mens du rører godt. Kok til eplene er møre. Fjern stjerneanis og nellik. Mos eplemosen med en stavmikser. La mosen småkoke i 1,5 - 2 timer til den har fått en smørbar konsistens. Oppbevares i rene glass med lokk i kjøleskapet.

Eplehorn

Herlige, søte horn med revne epler som smaker som en drøm nystekt med f. eks. geitost på. Bak dobbel porsjon og putt i fryseren til siden. Denne oppskriften gir ca. 8 eplehorn.

Ingredienser:
  • 4 dl hvetemel
  • 1 dl havregryn
  • 1 ts malt kardemomme
  • 1 ts malt kanel
  • 3 ts sukker
  • ½ pk gjær
  • 3 dl lunkent vann
  • 4 stk revne eple til fyll
Fremgangsmåte:
  • Rør gjæren ut i litt av vannet.
  • Tilsett alt det tørre og elt sammen deigen.
  • Dekk til med plast og la deigen heve i ca. 30 minutter på et lunt sted.
  • Kna deigen. Kjevle den ut til en stor rund leiv (som en pizzabunn). Bruk et pizzahjul eller en kniv og skjær i 8 stykker (som pizzastykker).
  • Riv eplene grovt på et råkostjern.
  • Legg revne epler på leiven og rull sammen til horn.
  • Sett eplehornene på bakeplater og la de etterheve i ca. 20 minutter.
  • Pensle med sammenpisket egg.
  • Stekes i ovn ved 220°C i ca. 10-12 minutter.
Eplekake

Vi kommer ikke utenom denne klassikeren. Et lunt stykke eplekake med pisket krem eller kald vaniljeis er definitivt et av høstens høydepunkter. Bak gjerne litt ekstra og putt i fryseren, da har du alltid noe godt å tilby kaffegjestene.

Ingredienser:
  • 125 g smør
  • 125 g sukker
  • 125 g hvetemel
  • 2 stk egg
  • 1 ts bakepulver
  • ca. 4 stk epler
  • 12 stk mandler
  • 2 ss sukker
  • ½ ts malt kanel
Fremgangsmåte:

Smør, sukker, mel og bakepulver smuldres sammen. Rør i sammenpiskede egg. Deigen fordeles over i en smurt, rund kakeform. Rens og del eplene i båter som legges tett over deigen. Dryss over hakkede mandler og sukker og evt. kanel. Inn i ovn ved 200 grader C. Stekes ca. 30 min. Eplekaken kan serveres varm, lun eller kald. Pisket krem eller rømme, is eller vaniljesaus er deilig ved siden av.

Grovt brød med eple og koriander

Eple er et utmerket pålegg! Smak til med hakkede krydderurter, kanskje litt honning og litt presset limesaft. Smaker godt til frokost, lunsj eller som mellommåltid. Noe for barna i matpakka?

Ingredienser:
  • 4 skiver grovt brød
  • 2 ss myk margarin
  • 2 stk eple
  • 1 ss flytende honning
  • 1 stk saft og raspet skall av lime
  • 1 potte frisk koriander
Fremgangsmåte:

Ta ut kjernehuset på eplene og del de i litt tykke skiver. Smør margarin på brødskivene og legg på epleskiver. Risle over litt honning, limesaft og limeskall. Ha rikelig med frisk koriander på. Server.

Energihjørnet Aktuelt stoff fra NGFs arbeid med energispørsmål i veksthus.
Varme fra olje

I disse dager er det ute til høring et forslag om “Forbud mot bruk av mineralolje til oppvarming av driftsbygninger i landbruket og midlertidige bygninger”

Dette er forslaget kommer noe overraskende opp, kort tid etter at det så sent som i fjor ble vedtatt at veksthus og driftsbygninger i landbruket skulle være unntatt forbudet på lik linje med andre vareproduserende næringer i Norge. Forslaget er tatt opp, ifølge Klima- og Miljødepartementet, fordi noen har påpekt at det finnes gode fornybare alternativer til oppvarming av veksthus.

NGF har ved mange tidligere anledninger påpekt og fått aksept for at varme brukt i veksthus er prosessvarme. Vi bruker varme til å produsere mat, i form av grønnsaker, frukt og bær i tillegg til prydplanter. Hydro bruker varme til å smelte aluminium. Likhet for loven, trodde vi skulle gjelde også her. Det virker som Klima- og Miljødepartementet ikke er enig.

NGF har funnet store feil i høringsgrunnlaget. I høringsnotatet står det at veksthusnæringen har 334% høyere oljeforbruk enn det vi antagelig har. NGF har i brev Klima- og Miljødepartementet den 17. august påpekt feilen og bedt om at hele høringen stoppes. Vi har også informert andre organisasjoner og departementer om dette. Regelrådet har også påpekt mangler i høringen. NGF har nå fått svar fra departementet. På bakgrunn av våre innspill blir høringsnotatet endret og høringsfristen utsatt.

Det er ikke plan om å forby mineralolje som backup. Det som kan skape problemer for enkelte er at de må finne andre løsninger i kalde perioder når elkjele og eventuell biokjele ikke strekker til, hvis forbudet blir iverksatt fra 2020. Kom gjerne med innspill i saken. NGF vil levere svar på høringen når nye tall legges fram.


Vil du vite mer om energibruk, gå inn på nettstedet www.ngfenergi.no
Kontaktperson på energispørsmål i NGF er Sidsel Bøckman
[email protected]




Jakob Simonhjell ny direktør i Norsk Landbruksrådgiving
−Norsk Landbruksrådgiving har en stolt historie og er en organisasjon med veldig mange veldig fl inke medarbeidere som jeg virkelig gleder meg til å bli bedre kjent med og jobbe i lag med, sier Jakob Simonhjell. (Foto: Vidar Julien)
Jakob Simonhjell
ny direktør i Norsk Landbruksrådgiving
Jakob Simonhjell er ansatt som ny direktør i Norsk Landbruksrådgiving etter Kristen Bartnes. Simonhjell kommer fra stillingen som direktør for Totalmarked kjøtt og egg i Nortura. Startdato er foreløpig ikke klar.

Jakob Simonhjell er oppvokst på en gård med melk- og kjøttproduksjon i Øksendal på Nordmøre. Han er utdannet fra Ås i 1999 og har jobbet i Norske Felleskjøp, Norsk Landbrukssamvirke og Nortura, senest som leder av avdeling Totalmarked kjøtt og egg, med ansvar for markedsbalansering og prissetting for kjøtt og egg.

Jakob Simonhjell er gift, har to barn og bor på et lite bruk med kornproduksjon på Skotbu i Ski kommune.

− Oppvekst og utdanning har gitt meg stort engasjement for å jobbe i landbruket, for den norske bonden. Jeg har veldig stor respekt for den kunnskap og kompetanse som kreves for å være bonde i Norge i dag, sier Simonhjell. Han understreker at nettopp i dette perspektivet, med å utvikle og formidle kunnskap til bonden, har Norsk Landbruksrådgiving en veldig viktig rolle i dagens landbruk.

− Landbruket er, som resten av samfunnet i veldig rask endring, og skal landbruket opprettholde sin viktige rolle i hele landet må vi utvikle dette videre, sier Simonhjell. Han påpeker at et av norsk landbruks store konkurransefortrinn er at det gjennom generasjoner har vært kort avstand mellom forskning, forsøksvirksomhet, rådgiver og bonde.

− Her har Norsk Landbruksrådgining en stolt historie og en organisasjon med veldig mange veldig flinke medarbeidere som jeg virkelig gleder meg til å bli bedre kjent med og jobbe i lag med, sier den nye direktøren.

− Åtte år i husdyrbondens tjeneste for Nortura har satt sine spor. Det er svært vemodig å si opp jobben der, men jeg har fått med meg erfaringer, kunnskap og et stort nettverk av gode og dyktige kolleger og produsenter som jeg setter veldig pris på, sier Jakob Simonhjell.


Vi gratulerer Dag Eivind Gangås
med 50 års- dagen
Dag Eivind startet sitt arbeid i Norsk Gartnerforbund (NGF) som journalist i 1999. Et par år senere utvidet NGF bladutgivelsen med det nye fagbladet park&anlegg, og sammen med redaktør Asbjørg Røneid-Hansen ga han det nye tidsskriftet en god start før NGF så behov for å utvide redaksjonen med ytterligere en journalist.

Siden da har han arbeidet i redaksjonen og skrevet for både Gartneryrket og park&anlegg. Fra 2013 var han fungerende redaktør for Gartneryrket og i 2014 overtok han ansvaret og ble redaktør for dette fagbladet. Samtidig har han vært journalist for park&anlegg. Her har han spesialisert seg på stoff om maskiner og redskaper for grøntanlegg.

Dag Eivind er en dyktig redaktør og han har utviklet Gartneryrket til et faglig og moderne tidsskrift med en aktuell og flott nettside. Bladet høster stor annerkjennelse blant gartnerne og hele miljøet rundt. Bladet er viktig for næringen og vi får positive tilbakemeldinger. Han har gjennom disse årene skrevet en rekke reportasjer og artikler i fagbladene og redaktøren sørger for å belyse aktuelle saker og interessante tema fra forskningsmiljøene.

Dag Eivind er en friluftsmann og har allsidige hobbyer fra trening, tur- og båtliv til ølbrygging. Han har sans for teknologi, maskiner og motoriserte kjøretøy. Selv foretrekker han motorsykkelen som fremkomstmiddel til jobb. Fritiden tilbringer han helst sammen med familien på hytta med båt- og sjøliv. På jobb bidrar trønderen gjerne med historier og anekdoter som kaller på kollegaenes latter.

Vi vil gratulere vår kjære kollega med de 50 den 1. september, og ønsker mange gode år og fortsatt godt samarbeid i mange år fremover.

På vegne av oss i NGF


Katrine Røed Meberg