Hjem

Nordisk
Forum 2017

Håholmen

INNHOLD

Innhold

  • 5 Leder
  • 6 Styrelederens hjørne
  • 8 Nordisk Forum 2017
  • 12 Kunsten å ta hånd om et dødsbo
  • 15 Jubilanter
  • 16 En dødsbra hverdag
  • 18 Pass på skattefella
  • 22 Virke Gravferd Fagkurs Trinn 1 – høsten 2017
  • 24 Hva skjer nå?
  • 26 Adgangen til å inkludere overtidsgodtgjørelse i lønnen
  • 27 Ny ordning med bransjegodkjenning av kister og urner
  • 28 Møtekalender
  • 29 Småstoff

6
15
16


Gravferdsnytt er utgitt av Virke Gravferd
Postboks 2900 Solli, 0230 Oslo
Tlf.: 22 54 17 00
E-post: [email protected] | vwww.virke.no

Utgivelser:
april, juni, oktober og desember

Layout/Design:
Sidsel Eide, Virke
Forsidefoto: Jan Willy Løken

Trykk:
LOS Digital


*Gravferds Nytt er er produsert av et svanegodkjent trykkeri på papir fra bærekraftige kilder. Signerte artikler og innlegg står for forfatterens egen regning og er ikke nødvendigvis Virke Gravferds offisielle syn. Det samme gjelder annonser i bladet.

LEDER
Ny personopplysningslov
Selv om Norge ikke er med i EU blir vi allikevel omfattet av deres beslutninger. En ny personvernforordning fra EU som trer i kraft mai 2018 vil bli norsk personopplysningslov og erstatte dagens lov fra 2000.

Den nye loven viderefører mange av dagens prinsipper, men vil også styrke rettighetene for de registrerte og medføre nye plikter og større ansvar for alle virksomheter som behandler personopplysninger.

Vi som bransje blir berørt av dette, vi har mange personopplysninger i våre oppdrag. I tillegg har vi opplysninger om våre egne ansatte. Det må etableres prosedyrer på informasjon til våre kunder hvordan vi registrerer, oppbevarer og sletter personopplysninger i tråd med ny lov. Det må trolig oppnevnes personvernombud, og det er i det hele tatt veldig mange ting vi må settes oss inn i, og få etablert gode prosedyrer på. Og det går fort mot mai 2018!

Foreløpig er den nye loven på høring, og EUs personvernforordning er foreløpig kun tilgjengelig på engelsk på Lovdata, så det er mye som skal på plass fra sentralt hold. Men mange er godt i gang med å lage maler og prosedyrer for sine medlemmer. Virke har to advokater på saken, og de har laget god informasjon som alle våre medlemmer kan gå inn å lese: https://www.virke.no/lovverk-radgiving/jus-arbeidsliv/temasider/personvern/

SBF (vår svenske søsterorganisasjon) jobber også med denne saken. Virke Gravferd vil sammen med SBF samordne en bransjespesifikk informasjon i løpet av høsten, og i samarbeid med leverandører av oppdragsregistrering til bransjen. Vi planlegger seminarer som skal gi konkret veiledning på hva som må på plass før mai neste år.

En utfordring bransjen står foran er en rydde- og slettejobb på alt av gammelt arkiv som finnes. Det finnes mange oppbevaringsløsninger på gamle oppdragsmapper som er oppbevart i mange år, og blant alt som er arkivert er det trolig mye som vil bli omfattet av en ny lov.

Loven gir de nasjonale tilsynsmyndighetene (Datatilsynet hos oss) nye verktøy for å sanksjonere brudd på regelverket, f.eks bøter inntil 4% av selskapets årlige omsetning.

Noen av dere er allerede i gang med å se på konsekvensen av ny lov, og opplever at det virker overveldende. To gode råd; Les nøye det Virke har på sine medlemssider, og bruk malen de har laget for å sette opp hvilke personopplysninger dere har i ditt byrå. Lag også en oversikt på hva dere har av arkiv med personopplysninger, og hvor de er lagret.

Blant alle daglige gjøremål i en travel hverdag er sikkert ikke den nye personvernforordningen det som ligger øverst i bevisstheten hos alle. Virke Gravferd har fokus på dette, og skal holde våre medlemmer oppdatert på nye rutiner som må være på plass før mai 2018.


Hilsen fra
Gunnar Hammersmark,
Redaktør
Ansvarlig redaktør:
Gunnar Hammersmark
e-post:
[email protected]
Redaksjonskomité:
Gunnar Hammersmark
Jan Willy Løken
Gunhild Melbø Tajet
Styret:
Jan Willy Løken (leder)
Gunhild Melbø Tajet (nestleder)
Andreas Rustad Hansen
Tom Sletsjøe
Vanja Grønhaug
Kristin Lian (vara)
Selma Puntervoll (vara)
Sekretariat:
Gunnar Hammersmark
Virke Gravferds etiske utvalg:
Ragnar Vigdal, Melhus Vanja Grønhaug, Bodø (vara)
Jarle Skjennum, Oslo
Anita Undal (vara)
Arnfinn Finmark, Stathelle
Sivert Dyrkorn (vara)
Kvalitetssikringsutvalg:
Randi Borgen Mikalsen
Kristin Lian
John Haugland


www.virke.no/gravferd
STYRELEDERENS HJØRNE
STYRELEDERENS HJØRNE
Hva er en begravelse verdt?
Du skal ikke ha jobbet lenge i gravferdsbransjen før du må svare på spørsmålet «Hva koster en begravelse?», eller du hører påstander a la «Begravelser er jammen dyrt!». Oppmerksomheten rundt kostnader og begravelser varierer, blant annet med medienes interesse for temaet. Merverdien av en god avslutning av livet vies mindre oppmerksomhet.

En ting er at vi som bransje er pålagt å vise prisene våre åpent, og at vi gjennom medienes interesse må være forberedt på stadig større gjennomsiktighet. Noe annet er at åpenhet rundt kostnader, lett kan ses på som en del av det å yte god service, og at vi gjennom medienes interesse også får muligheten til å gi god informasjon om det vi jobber med. Kundene våre - og dermed også vi – er tjent med økt åpenhet rundt bransjen vår, og god prisopplysning på hjemmesidene våre er en selvfølge.

Utfordringen med denne åpenheten, er imidlertid når det ensidig fokuseres på pris. For hva er egentlig en begravelse verdt? Vi kan fort bli enige om at en begravelse Hva er en begravelse verdt?

kan koste en del kroner. Om det er dyrt, avhenger imidlertid helt av hva kunden får. Min påstand er at en vanlig norsk begravelse ikke er dyr, nettopp fordi den norske befolkningen er privilegert ved å ha et eller flere seriøse begravelsesbyråer i nærheten, med kompetente gravferdskonsulenter som legger vekt på å ivareta de pårørendes ønsker og behov, med verdighet.

Verdighet handler om holdninger uttrykt gjennom handlinger. For å sitere Global Dignity: «Vår verdighet kan styrkes når vi opplever at våre rettigheter og frihet respekteres og når vi lever i en situasjon der vi kan gjøre valg og handlinger som bygger opp vår selvrespekt, integritet og nestekjærlighet.» En naturlig konsekvens, er at det på ingen måte er en direkte sammenheng mellom verdigheten vi møter kundene våre med, og størrelsen på fakturaen vi sender dem etterpå, stor eller liten.

En begravelse, der mennesker møtes for å ta avskjed med et kjært familiemedlem, en slektning og en god venn, har en verdi som vanskelig kan måles i penger. En blomsterbukett som gis til seremonien eller hjem til de pårørende, kan tjene som illustrasjon; Det er en vakkert sammensatt bukett enkeltblomster, laget av dyktige blomsterbindere. Det koster noen kroner. Samtidig er det så mye mer enn det. Det er en måte å vise deltakelse og omtanke på når ord kan føles fattige og vi ikke helt hva vi skal si. Det er verdifullt.

For kort tid siden hadde jeg gleden av å møte engasjerte og kunnskapssøkende gravferdskonsulenter på Fagkursets trinn 1. Vi snakket om kalkulasjonsforståelse, et tema som ved første øyekast kan virke lett søvndyssende. Når vi ser nærmere på det, oppdager vi imidlertid at økt forståelse for bakgrunnen for prisene våre, har stor betydning for hvordan vi snakker om kostnader. Større forståelse og økt trygghet rundt det økonomiske aspektet ved gravferd, gjør at vi snakker lettere om dette med de pårørende. Når vi er litt rettere i ryggen og litt fastere i blikket når vi snakker om økonomi, settes vi enda bedre i stand til å tilpasse begravelsens innhold og omfang til den enkeltes økonomi. Det er verdifullt.

Som bransje har vi et samfunnsoppdrag vi ikke skal tenke smått om; Vi forvalter og utvikler norsk gravferdstradisjon. Det innebærer blant annet at våre holdninger og handlinger påvirker nordmenns forhold til døden. Når vi legger til rette for at mennesker får tatt en verdig avskjed med den som er død, bidrar vi samtidig til at livet etterpå kan bli litt lettere å leve. Det er verdifullt.

Ja, begravelser er vårt levebrød, men det handler om mer enn det. En av årsakene til å at mange i bransjen vår blir her så lenge, er betydningen av tilbakemeldingene fra svært fornøyde kunder som opplever en uvurderlig hjelp og en servicegrad som de ikke finner så mange andre steder. Når pårørende du har vært i kontakt med sier: «Er så fornøyd som man kan bli i en slik situasjon. Takk.», så vet du at du har gjort en verdifull jobb.


Nordisk Forum 2017
Nordisk Forum 2017
Virke Gravferd var vertskap for årsmøte i Nordisk Forum og hadde invitert til Håholmen Havstuer første helgen i september. Årets generalsekretær Tom Sletsjøe kunne stolt ønske velkommen til noe av det flotteste Møre kan by på, og med et vær som viste seg fra sin aller beste side!
TEKST: GUNNAR HAMMERSMARK   FOTOS: JAN WILLY LØKEN

Formålet med Nordisk Forum er å samle de nordiske bransjeorganisasjonene innen gravferd, for gjensidig informasjon om utvikling og trender i bransjen. I tillegg til representanter fra Sverige, Danmark og Island var styret i Virke Gravferd også invitert til møtet i år. Vi håper at Finland blir med til neste år.

På fredag fikk vi lære om opprinnelsen til Håholmen Havstuer, og ikke minst historien med Ragnar Thorseth og hans ekspedisjoner med Saga Siglar. På kvelden fikk vi klippfisk «På Willy’s vis» og besøk av Benedicte Ranheim og Rune Tylden som ga oss sang og musikk av høy klasse!

Årsmøtet i Nordisk Forum har i de senere år utviklet seg til å bli en viktig møteplass for å drøfte utviklingen i våre nordiske land. Vi har i hovedtrekk det samme utfordringene, konkurranse fra nye aktører, arbeider med kvalitet og kompetanseheving i bransjen og ny personvernforordning fra EU som bli innført i mai 2018. Vi har også en felles ressurs- og beredskapsplan på Nordisk nivå som gjennomgås.

En sak som vi skal samarbeide med i de neste månedene er implementering av den nye personvernforordningen som kommer i mai neste år. Alle virksomheter vil bli berørt av dette, og det handler om behandling, sikring og sletting av personopplysninger som vi innhenter for å utføre vår jobb. Forordningen er fortsatt ute på høring, og den er kun tilgjengelig på engelsk (ligger på Lovdata.no), men skal altså tre i kraft i mai neste år. Vi har allerede på hver vår kant begynt å lage manualer som skal gjøre det enklere for bransjen å få oversikt på hva som kreves av nye rutiner og prosedyrer. Leverandørene av oppdragssystem til bransjen er også med i dette arbeidet og vi skal samordne det arbeidet som er gjort, og presentere dette i våre respektive organisasjoner.


Generalsekretær 2017, Tom Sletsjøe.
Bildet til venstre: Jan Willy og Gunhild testet kajakk på flatt vann i nydelige omgivelser. Bildet under: Nordisk Forum med ledsagere sammen med styret for Virke Gravferd. Bak fra venstre: Tom, Solveig, , Hans, Jan Willy, Gunnar, Kristin, Knud, Ole og Marianne. Første rekke: Andreas, Gunhild, Ulf, Vanja og Tine.

Et annet felles anliggende er utdanning/ sertifisering av utdanning til gravferdsbransjen. Pr dags dato er det ingen av de nordiske land som har offentlig krav til utdanning av gravferdskonsulenter. I Danmark har Danske Bedemænd innført ISO 9001 standarisering av medlemsbyråer, og på den måten jobbe for en økt aksept av gravferdsbransjen i Danmark. 122 byråer har gjennomført sertifiseringen til i dag.

Sverige har inngått et samarbeid med Kulturdepartementet og har startet et utdanningsløp, Sensus. Det er etter initiativ fra bransjen, men med økonomisk støtte fra myndighetene. Det er et prøveprosjekt som leder frem til eksamen, og gir studentene tittelen gravferdsrådgivere. Det er et åpent studie, og det blir spennende å følge utviklingen i Sverige.

Konkurransen fra nettbaserte kjeder er kommet langt i Sverige, og både Lavendla, Funera og Fenix har anslagsvis 5% markedsandel i Sverige. SBF har brukt mye ressurser på å bistå sine medlemmer i å etablere gode nettløsninger via foreningens hjemmesider.

På Island er det konkurransesituasjonen i bransjen, og kompetanseheving som er hovedfokus. Historisk har Útfararstofa Kirkjugarðanna vært et kommunalt selskap som drev kirkegård, krematorium og byrå, men i 20 år har byråvirksomheten vært skilt ut som et eget AS. Fra å ha nærmest monopol på gravferder i Reykjavikregionen er situasjonen i dag at nye konkurrenter har etablert seg og tatt markedsandeler.


Knud Larsen, Danmark.

Rita Eriksen med band tar i mot hyldest etter vellykket konsert.

Fokus på kvalitet, utdanning og opplæring er i dag et kjerneområde, for å ivareta sin posisjon i markedet.

Årsmøtet ble avsluttet med overrekkelse av «lederklubben» fra Tom Sletsjøe til neste års generalsekretær, Hans Ringshamre, som ønsket velkommen til neste års Nordisk Forum i Sverige.

Lørdag ettermiddag var vi invitert til Nergård Steinindustri, en av «Gullkysten» sine mange steinleverandører på Møre. Vi fikk en interessant innføring i en næring som har bidratt til mange arbeidsplasser i generasjoner. Det fikk vi også oppleve når vi senere på ettermiddag fikk en tur til Bergtatt. Et fjellområde hvor det har vært gruvedrift i mange år, og hvor det er blitt laget ca. 4 mil med veier inne i fjellet. Og midt inne har de laget en «konsertsal» med helt spesiell atmosfære og akustikk! Vi fikk servering før «Eva Cassidy»-konsert med Rita Eriksen, det ble helt magisk!

Oppsummeringen etter årets Nordisk Forum kan gjøres på følgende måte; Det er blitt et faglig og sosialt nyttig nettverk, og når det hele «krydres» med gode opplevelser i vakkert sommervær på Møre, kan det ikke bli bedre!


Ulf Lernéus, Sverige.
Klippfisk på «Willys vis», et festmåltid!
Rolf Roed Jacobsen, Danmark
Omvisning i fjellet før konserten.
Sigrún Óskarsdottir, Island.
Kunsten å ta hånd om et dødsbo
Det er vanlig at man tror at ting er mer verdt enn de er. De beholder ting som de egentlig ikke ønsker fordi de er redde for å miste noe. Jeg tror det er bedre å kvitte seg med det. Det er ikke alt du skal tjene på, hevder Susanne Lj Westergren.
Kunsten å ta hånd om et dødsbo
Etter at Susanne Lj Westergren hadde tatt hånd om sitt andre arveoppgjør, skrev hun bok for å hjelpe andre.
TEKST OG FOTO: BRITA SKOGLY KRAGLUND

– De som jobber i begravelsesbyråene bør kunne veilede sine kunder i slike saker, selv om det ikke er det viktigste oppdraget de har, sier forfatteren.

Boka, Konsten om att ta han om ett dödsbo, ble første gang presentert på svenske begravelsesbyråers kongress.

– Mange av dem har kjøpt den inn til bruk for dem som måtte trenge den, forteller hun. Westergren er utdannet både journalist og sykepleier, og er vant til å møte mennesker i sårbare situasjoner. Hun er enebarn. Derfor var hun alene om å rydde etter at moren døde i 2009. Faren døde fire år tidligere.

– De ville aldri flytte fra det som var mitt barndomshjem. Og de hadde samlet på utrolig mye siden de flyttet inn i 1959. De tilhørte etterkrigsgenerasjonen med knapphet på varer, så de tok vare på alt. Mye fint, men også gammelt skrap, gamle, rustne sykler, gamle kaffemaskiner. «Det kan jo komme til nytte som reservedeler,» mente de.

– Hadde du prøvd å få dem til å rydde?

– Ja, uten å lykkes. Da jeg flyttet ut, sparte de på enda mer – mitt rom ble også fylt opp med gamle kjoler og lignende.

Stor avstand

Barndomshjemmet til Susanne lå 50 mil unna hennes bosted som voksen, så hyppige besøk lot seg ikke gjennomføre. Men i månedene moren var kreftsyk før hun døde, var hun der mye. Da prøvde hun også å rydde litt.

Hun fortsatte da moren gikk bort.

– Fikk du noen råd fra begravelsesbyrået i denne prosessen?

– Det finnes noen brosjyrer om temaet som har gode råd, og de fleste begravelsesbyråer her i Sverige har slike. De kan være til hjelp i starten. Jeg føler at boka mi er en forlengelse av disse.

– Hva var det første du gjorde da du kom hjem etter at moren din var død?

– Jeg gikk omkring fra rom til rom og tittet. Kjente på luktene. Tittet i garderobeskapene. Åpnet kjøleskapet og fant gammel mat. Det gjorde vondt. I det hele tatt; jeg kjente på følelsene. Det er viktig.

Hennes foreldre var henholdsvis 87 og 84 da de døde.

– De var jo aldrende mennesker. Men mens jeg ryddet, fant jeg ting fra deres ungdom som klær og bilder. Da fikk jeg se helheten i deres liv. Egentlig burde man ha sin egen bok og skrive ned viktige opplysninger om fortiden når foreldrene blir gamle. Ta var på historien før det er for sent.

Søppelsekker

Etter at hun en stund bare hadde gitt seg lov til å kjenne på følelsene, var det tid for svarte søppelsekker.

– Når jeg ser slike er jeg tilbake til leiligheten, sier hun og trekker på smilebåndet.

Sekker og pappesker var merket SPARE, SELGE, KASTE.

– Gjør man det slik, blir sakene letter å ta tak i, mener hun.

– Hva var det første du ryddet?

– Gjesterommet. For der var det ikke så personlig. Og mye som ikke kunne selges. Det ble gitt bort til bruktbutikker.

På kjøkkenet handlet det mer om hva hun ville beholde.

– Mine foreldre og jeg hadde så ulik smak. Jeg tok noen store keramikkfat og noe finporselen som jeg bruker ofte. Masse bruksglass tok jeg også med meg. Krystallglassene solgte jeg. Ostehøvelen var en annen viktig gjenstand. Den er med meg i hverdagen, og jeg kan fortsatt få godfølelsen når jeg bruker den, sier hun. Mine foreldre hadde orientalske tepper i hele huset. De bruker jeg med glede.

Minner til venner

Hun gjorde en annen viktig ting som hun er glad for i dag, og som hun oppfordrer andre også til å gjøre.

– Hvis de du rydder etter har hatt gode naboer og venner, inviter dem til å ta med seg noe fra huset som minner. Til og med venners barn kom og hentet nattbord og småting. Siden sendte jeg bud på en brukthandler, og noe gikk på auksjoner. Hele veien leide jeg inn kontainere til alt som skulle kastes.
Til slutt var det meste avhendet.

– Hva følte du da?


Jeg har skrevet ned alle mine passord på papir, og barna vet hvor papirene er, forteller Westergren.

– «Hvem skal bo her nå» var en av mine første tanker. Heldigvis ble det en hyggelig familie som også ville overta noen av møblene. Jeg har vært tilbake og tittet på huset fra utsiden. Men inn vil jeg ikke. Det er avsluttet. Heldigvis har jeg minnene fra eiendomsmeglerne som tok fine bilder.

– Hva angrer du på?

– Jeg beholdt for mange småting. Små boller, askebegre, lysestaker, og antikke bøker. Jeg skulle vært enda mer effektiv i huset. Jeg pakket ned mye. Når man er i 50-års alderen har man gjerne sitt eget hjem fullt av saker. Ting som frimerker og mynter har jeg flyttet hjem, de begynner jeg å selge nå.

– Hva er du mest glad for når du tenker tilbake?

– At vennen også fikk saker, for da finnes deler av foreldrene mine sitt liv hjemme hos andre også.

– Dessuten, legger hun til – det å ta hånd om et dødsbo hjelper deg til å bearbeide sorgen.

Savnet oppskrift

Det var i forbindelse med det andre dødsboet, etter en tante, at hun følte trang til å dele opplevelsene.

– Jeg savnet en oppskrift. Siden jeg er journalist, tenkte jeg å skrive en artikkel. Men da jeg forhørte meg litt, innså jeg at det ikke fantes noen bok om dødsbo.

Da jeg var ferdig, skrev jeg til Libris og spurte om de var interessert. Det var de, og jeg skrev boken i samarbeid med forlaget og Sveriges Begravningsbyråers förbund.

Så langt har boka solgt godt – 2.500 eksemplarer, og 3.000 nye bøker er trykt opp.

– Mitt håp er at byråene kan gi den til alle som kommer for begravelse. Det er en bok som kommer til å vare lenge, mener jeg.

Westergren er takknemlig for gode tilbakemeldinger fra lesere som sier de har hatt stor hjelp av boka, og på svenske bibliotek er det venteliste for å låne boka.

– Hva er den vanligste fellen folk som arver går i?

– At man tror at ting er mer verdt enn de er. De beholder ting som de egentlig ikke ønsker fordi de er redde for å miste noe. Jeg tror det er bedre å kvitte seg med det. Det er ikke alt du skal tjene på. Dette er viktig, også for å unngå tvister. Noen tar med seg ting bare fordi de ikke ønsker at noen andre skal tjene på dem.

Søskenfella

Hun snakker også om søskenfella, at man er redd for at noen skal få mer enn den andre, at man ikke får delt likt. Særlig hvis noen bor nærmere foreldrene; hvordan skal manbetale den som tar mest ansvar? Noen er der og får saker før døden. Hvordan skal man egentlig kompensere? Eller den som stilte opp mye uten å få noe for det. Er det riktig? Det kan skape uenighet.

– Hvordan kan man løse det?

– Bor en langt unna, bør den som gjør jobben få kompensasjon i form av penger eller andre verdier. Det er viktig. Rettferdighet er ekstra viktig i møte med døden.

Susanne fikk mange fortellinger om vanskelig arvesaker mens hun holdt på med boka.

– Dette har vært en god snakkis i møter med folk. Jeg hører mange historier om arveoppgjør. Folk vil ikke snakke om døden, men dette kan de snakke om. Det treffer så hardt; det er godt å høre hvordan dette har rammet andre, at ikke ens egen måte å reagere på er unormal.

– Hvilken hjelp får man hos myndighetene?

– Her i Sverige må man i hvert fall gjøre alt selv. Det starter med at man leverer inn en bobeskrivelse til registrering hos skattemyndighetene. Så får dødsboet et eget nummer som følger tingene. I år lanserte endelig flere svenske myndigheter et samarbeid om webstedet Efterlevandeguiden. se Ett annet tema hun mener det er viktig å være klar over er det hun kaller «døden digitalt».

– Husk å informere noen om hva du har, slik at familien kan finne din digitale arv for eksempel når det gjelder bilder. Det er nå blitt lettere å få hjelp til å slette Facebook-kontoer også .

– Har du informert dine nærmeste?

– Ja. Jeg har skrevet ned alle mine passord på papir, og barna vet hvor papirene er. I Sverige samarbeider flere begravelsesbyråer med Efterhjälpen,se som mot betaling bland annet tilbyr hjelp med å fjerne digitale medier etter avdøde.

Skapte ny seremoni
Arne Strøm 80 år
Noen holder seg uforskammet godt!

Min tidligere sjef og læremester, Arne Strøm («Lillefar») fyller 80 år den 2. oktober. Hvis jeg holder meg 30% like godt som han når jeg blir 80 skal jeg være veldig fornøyd. Han begynte faktisk i bransjen det året jeg ble født.

Etter at Kristin og undertegnede overtok Lillefar sitt livsverk i 2011 har vi fortsatt stor glede og nytte av hans stor kunnskap om bransjen. Stadig vekk kan vi ringe han og spørre hvis det er noe vi lurer på. Og vi får alltid svar og en hyggelig prat.

Vi jobber i en bransje hvor biler er veldig viktig for de fleste. Men der var Lillefar veldig nøktern. Husker godt han kjøpte en Suzuki som var på størrelsen med en barnevogn og hadde ca 45 hk. Den hadde han ikke så lenge da det kom stadig klager fra de ansatte som måtte kle på seg bilen.

Beskrivelse av jubilanten.:

Nøye

Streng

Estetisk sans

Temperament

Snill

Kunnskapsrik

Masse humor



Vi gratulerer en flott bransjemann!

Hilsen Tom og Kristin


Borgar Jølstad 80 år
En av bransjens markante profiler, Borgar Jølstad, fylte 80 år 30. august.

Sammen med far, søsken og svoger, bygget han Jølstad begravelsesbyrå. Borgar ledet byrået fra 1974 til 1995. Så lenge han var aktiv som leder, og senere som styremedlem i byrået, hadde han en klar tanke om hva byrået skulle bety for pårørende og samfunn, og han hadde tydelige meninger om hvordan arbeidet skulle utføres. Samtidig hadde han en forbilledlig evne til å knytte til seg, lytte til og slippe til dyktige medarbeidere og samarbeidspartnere. Som største aksjonær, er engasjementet for byrået fortsatt tydelig til stede.

I februar 2007 ble Borgar tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull for sin betydningsfulle innsats i byrået og bransjen, i tillegg til sin frivillige innsats gjennom Frikirken og Internasjonal Døvemisjon.

Borgar ble æresmedlem i Virke Gravferd (tidl. BFN), også i 2007. Begrunnelsen for utnevnelsen ga en god beskrivelse av hans store engasjement generelt og for gravferdsbransjen spesielt; For en organisasjon som BFN er det svært viktig å ha medlemmer som våger å gå foran, til beste for de pårørende og til beste for bransjens rennommé. Han ble også rettmessig beskrevet som en pioner som gjennom en lang yrkeskarriere har gitt et svært viktig bidrag til kvalitetssikring og kompetanseheving i bransjen.

Som byråmann, og som aktiv i kirkeliv og frivillighet, er Borgar raus, varm og omtenksom, og full av lun og god humor. I tillegg er han en engasjert og tydelig, gudfryktig og hengiven ektefelle, familiefar og venn som setter tydelig pris på de han har rundt seg.



Vi gratulerer!

Jan Willy Løken

En dødsbra hverdag
En dødsbra hverdag
Kristin Lian ser døden i øynene hver eneste dag. Likevel frykter hun ingenting og har en mer positiv holdning til livet enn folk flest.
TEKST OG FOTO: SARA FLAAEN LICIUS

Forresten! Skal du ha middag i kveld før du reiser tilbake til Bergen, eller? roper Kristin Lian opp trappen. Stemningen i begravelsesbyrået M. Jacobsen er svært varm, og det slår meg som en overraskelse. Hva forventer man egentlig å bli møtt med når man går inn i et begravelsesbyrå? Kanskje mer død, og mindre glede. Mindre farger, mindre lys? Stedet er nyoppusset og moderne, ved første blikk er det eneste som plasserer stedet i riktig kontekst gravstøttene som står stilt opp like ved inngangsdøren. Teksten «FAMILIEGRAV» hopper mot øynene mine fra lys granitt. Det står en eldgammel sofa ved vinduet, og over henger to brune, like gamle portretter av selveste Jacobsen og hans slektning. Det er det eneste som matcher mine forventninger.

OPPTATT AV OMSORG

Møterommet vi setter oss ned i er malt i mørke farger og har mørke møbler men kan likevel slettes ikke beskrives som et mørkt rom. Panoramavindu slipper inn lys og liv. Kristin flytter smilende på boksen med tørkepapir som står klar midt på bordet.

– Denne trenger vi kanskje ikke nå! Ler hun. De klare, blå øynene utstråler mye varme, og hun stirrer meg intenst inn i øynene mens vi sitter overfor hverandre. Det er ikke ubehagelig, tvert imot – det får meg til å føle at her kunne jeg gjerne tillatt meg å benytte meg av kleenex-boksen ved en annen anledning.

– Hvordan bestemte du deg for å bli gravferdskonsulent? Spørsmålet får Kristin til å trekke på smilebåndet, og hun samler hendene på bordet før hun svarer.

– Tidligere jobbet jeg i Fransiskushjelpen, og da behandlet jeg mange som var alvorlig syke, og for tungt med en slik langvarig omsorgsjobb, sukker hun. Ettersom hun trivdes i omsorgsyrket og ikke ville jobbe på sykehus, ble løsningen å jobbe i begravelsesbyrå. Nå har hun 19 år bak seg i bransjen, og i 2010 overtok hun byrået M. Jacobsens sammen med mannen sin.

– Folk som begynner å jobbe med begravelser har en tendens til å bli der helt til pensjonsalderen kommer. Det er et veldig givende yrke, sier hun og nikker.

LIVET I PERSPEKTIV

Kristin velger å utelukkende fokusere mest på det positive, og gleden jobben gir. Likevel kan hun ikke legge skjul på at å jobbe så tett opp mot pårørende og avdøde hver dag, setter livet i perspektiv.

– Jeg tenker ikke så mye på døden, men jeg tenker mye på at livet er her og nå. Det å leve dagen i dag, og ikke nødvendigvis tenke så langt fremover. Jeg vet jo godt at man ikke har noen garanti. De små tingene her i livet gir meg veldig mye glede!

Selv om hun setter veldig stor pris på livet, har hun et veldig avslappet forhold til døden. Hun ser ikke på det som skummelt eller farlig, men heller noe fredelig og udramatisk.

– Jeg håper jo selvfølgelig jeg får noen år til, da! Det er fordi jeg gleder meg over å leve, sier hun og smiler rolig.

– Hva er det beste med jobben din?

– Det er definitivt at vi har muligheten til å gjøre en forskjell for de pårørende i en vanskelig situasjon. Jeg både ser og kjenner hvordan vi er med på å lette sorgprosessen. Å jobbe i begravelsesbyrå er så absolutt et omsorgsyrke.

STERKE INNTRYKK

Kristin og kollegaene kan praktisk talt ordne det meste for de pårørende. Alt fra papirarbeid som skal til myndighetene, til moni. Likevel er det støtten til de pårørende som står sentralt. Kristin møter mange mennesker som har det vondt, og hun er lidenskapelig opptatt av å gi dem best mulig veiledning og støtte i prosessen de må igjennom.

Et særlig godt minne har hun fra et ektepar som hadde mistet sin nyfødte baby. Kristin etterlater mye luft mellom setningene når hun snakker, og det glitrer svakt i øyekroken. – Jeg hjalp de til å få en god avslutning, slik de ønsket det. Vi hadde lange samtaler i forhold til å skulle forberede dem på å se barnet sitt, og gjøre dem trygge, forteller hun stille.

Litt over et år senere kom paret tilbake til byrået, og viste frem sin nye baby. Da ville de formidle hvor takknemlige de var for at Kristin hadde hjulpet dem til å ikke være redde for å prøve på nytt.

Det er heller ikke like lett å snakke om de verste sidene av jobben. Kristin jobber også direkte med forflytting av lik, noe hun beskriver som veldig lite hyggelig. Ansiktet mørkner og hun trekker stadig på ordene. Særlig tung var en viss sommerdag i 2011.

– 22. juli var helt forferdelig. Alle datoene på når de var født… de var så altfor unge. Det var liste på liste med navn og datoer. Det var veldig tøft.

PRIVILEGERT

Derimot lysner ansiktet og volumet på stemmen øker raskt når hun presiserer hvordan hun anser seg som privilegert i å få hjelpe. Kristin er så avgjort ingen dame som liker å dvele ved det negative.

–Hvordan er det når du går hjem for dagen da? Klarer du å legge fra deg jobben?

Svaret kommer lynraskt.

– Jaja, absolutt. Det er jo ikke sånn at jeg ikke tenker på jobb, men jeg sliter aldri med å sove.

Det er mange opplevelser, og mange som setter spor. Alle de som setter spor blir en del av meg. Det å få slippe inn til det innerste hos folk… Det gjør noe med deg.

Brått ringer telefonen, og Kristin må unnskylde seg. Som gravferdskonsulent skal hun være tilgjengelig hver eneste dag, hele døgnet. Jeg tenker at den rolige stemmen hennes må være noe som gir trygghet til personen i andre enden. Hun er profesjonell, men samtidig myk.

– En oppsats? Ja, fra en 1500 og opp til 1800... Jeg foreslår at dere finner ut hvor mye dere ønsker å bruke jeg, så lager blomsterhandleren det som blir penest, forklarer hun inn i telefonen.

Samtalen varer ikke lenge, og hun smiler unnskyldende når hun legger på.

FOKUS PÅ VERDIGHET

– Det er ganske mye som står på spill når det kommer til organiseringen. For oss finnes det tross alt ingen generalprøver kun premierer.

Det er svært viktig for byrået at alle pårørende får en verdig seremoni, og bransjen stiller svært høye krav. At det skal bli en fin avslutning for de pårørende, sees på som veldig viktig.

– Veldig mange sier de har gruet seg veldig til å komme hit, og at de er lettet og takknemlige når vi er ferdige. Jeg vet egentlig ikke helt hva de har sett for seg på forhånd, men vi er jo bare vanlige, hyggelige mennesker! Sier hun og ler.

Når jeg spør henne om det oppbevares lik her på huset ler hun avkreftende, men legger til at det faktisk er veldig mange som tror at det oppbevares lik i kjelleren.

– Det kreves mange fasiliteter for å oppbevare lik, i tillegg til at det er særlig viktig at verdigheten ivaretas igjennom hele prosessen. Verdighet er et stikkord for oss og bransjen vår, sier hun med et varmt smil.

Pass på skattefella





Pass på skattefella
AV: IMAN WINKELMAN, FAGSJEF VIRKE

Skatteloven har en tydelig bestemmelse i paragraf 5-1 som sier at enhver fordel vunnet ved arbeid skal anses som skattepliktig inntekt. Dette betyr i praksis at alt arbeidsgiver tilgodeser deg med i forbindelse med ansettelsesforholdet, i utgangspunktet er å regne som goder det skal betales skatt av. Dette gjelder i utgangspunktet også ved privat bruk av biler som tilhører arbeidsgiver.

Metodene for skattlegging

Det finnes tre måter å beregne hvordan privat bruk av arbeidsgivers bil skal beskattes:

Sjablonbeskatning av firmabil

Sjablonbeskatning av firmabil med rabatt (KUN for såkalte yrkesbiler)

Beskatning for faktiske kjørte kilometer

Under forklares de ulike metodene nærmere.

I skattelovens paragraf 5-13 finner vi lovens hovedbestemmelser på området. Her fremgår det at fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil fastsettes til 30 prosent av bilens listepris som ny, inntil et beløp fastsatt av departementet (299 100,- for 2017), og 20 prosent av overskytende pris. Er bilen eldre enn 3 år 1.januar i inntektsåret, regnes det bare 75 prosent av bilens listepris. Det samme gjelder for skattytere som godtgjør at yrkeskjøringen overstiger 40 000 km per år. Følgende eksempel illustrerer hvordan regelverket fungerer i praksis for en arbeidstaker som også bruker firmabilen privat, og der bilen som benyttes ikke er eldre enn tre år: Pris på bil: 480 000,-.

(299 100 x 30%) + (480 000 - 299 100) x 20% = 125 910,- i fordel som skal legges til ligningen og betales skatt av for arbeidstaker / arbeidsgiveravgift av for arbeidsgiver. Krympe skatteregningen? Fra og med 2016 kom det nye regler for skatt av fordel ved privat bruk av bestemte firmabiler – såkalte yrkesbiler. Dette er firmabiler som enten er en varebil klasse 2 eller lastebiler under 7501 kg. Føreren må også ha et tjenstlig behov for bilen. Det betyr at bilen typisk er avgjørende for at arbeidstakeren skal kunne utføre sitt arbeide, og at bilen er tilpasset denne bruken gjennom at den for eksempel er uegnet til andre formål. Dette kan eksempelvis ta form av at bilen er innredet med verktøyreoler, eller at bilen er bygget om til en begravelsesbil og dermed uegnet for annet bruk enn for sitt primære formål.

For yrkesbiler innrømmes det en reduksjon i bilens nyprisverdi på 50 prosent, begrenset oppad til 150 000,-. I klartekst betyr dette en vesentlig rabatt på skatteregningen ved privat bruk av arbeidsgivers bil dersom bilen tilfredsstiller kravene til å være en såkalt yrkesbil. Følgende eksempel illustrerer dette:

Pris på nybil: 480 000,-.
Yrkesbil: Ja.
Rabatt på bilens nyprisverdi: 480 000 - 150 000 = 330 000,-. (299 100 x 30%) + (330 000 - 299 100) x 20% = 95 910,- i fordel som skal legges til ligningen og betales skatt av for arbeidstaker / arbeidsgiveravgift av for arbeidsgiver.

Beskatning per kjørte kilometer privat
Ved bruk av sjablonbeskatning (metode 1 og 2) kan arbeidsgivers bil brukes ubegrenset av arbeidstaker i forbindelse med privat kjøring. Dersom bilen i stor grad brukes privat, vil dette lønne seg. Dersom man derimot bare har begrenset privat bruk av firmabilen, anbefales det å bruke alternativ 3 som er beskatning for faktiske kjørte kilometer. Dette er en ordning som også bare gjelder for arbeidsgivere som benytter såkalte yrkesbiler (varebil klasse 2, lastebil under 7501 kg og tjenstlig behov). Metoden stiller krav til kjørebok innebærer at privat kjøring med yrkesbilen beskattes med en sats per kjørte kilometer (3,40 kr for 2017).

Eksempel:
Arbeidstaker disponerer yrkesbil til privat kjøring.Total kjørelengde for kjøretøy i 2017: 20 000 km.
Kjøring i forbindelse med oppdrag i jobbsammenheng: 18 000 km.
Kjøring privat med kjøretøy: 2000 km. 2 000 km x 3,40,- = 6 800,- i fordel som skal legges til ligningen og betales skatt av for arbeidstaker /arbeidsgiveravgift for arbeidsgiver.

Som det fremgår av eksempelet over lønner det seg ofte å installere kjørebok og benytte beskatning for faktisk kjørte kilometer dersom kjøretøyet som benyttes er en såkalt yrkesbil. Man kan selv foreta en beregning av dette gjennom å sette opp en simulering av alternativ 2 og 3. En slik simulering må ta utgangspunkt i at man har opplysninger om bilens verdi og forventet antall kjørte kilometer privat. I tillegg må kostnadene knyttet til installasjon og administrasjon av kjørebok inkluderes i regnestykket.

Kjøring i forbindelse med vaktberedskap

Bruk av arbeidsgivers bil i forbindelse med kjøring knyttet til oppdrag i jobbsammenheng skal selvsagt ikke beskattes. Det kan imidlertid ofte være hensiktsmessig å ta med bilen hjem på ettermiddagen i forbindelse med vaktberedskap. I forbindelse med dette oppstår det ofte to problemstillinger som vi ser nærmere på i det følgende:

Hvordan skal sporadisk bruk av vaktbilen i forbindelse med private ærender håndteres skattemessig?

Problemstillingen kan illustreres ved å vise til de tilfeller der vaktbilen tas med hjem for så å bli benyttet i forbindelse med henting eller levering av barn på fotballtrening på kveldstid.

Bruk av denne type karakter er å anse som privat bruk av vaktbilen og utløser skatteplikt. Dersom bilen man disponerer,er en såkalt yrkesbil skal beskatning skje gjennom bruk av enten sjablonbeskatning eller beskatning for faktisk kjørte kilometer. Ved sporadisk og begrenset bruk av vaktbilen i private ærender anbefales det å benytte kjørebok og foreta beskatning per kjørte kilometer ettersom dette ofte vil gi lavest skattekostnad.

Er kjøring mellom kontoradresse og hjem i forbindelse med vaktberedskap å anse som kjøring i jobbsammenheng, eller skal også dette være å anse som privat bruk av bilen?

Svaret på dette spørsmålet er ikke åpenbart. I utgangspunktet vil slik kjøring være å anse som skattepliktig ettersom bilen ikke benyttes for å dekke et konkret behov knyttet til jobb når den kjøres mellom kontoradresse og hjem, og mellom hjem og kontoradresse.

Flere byråer har gjennom anbudskontrakter med det offentlige forpliktet seg til å overholde et bestemt krav til utrykningstid. I disse tilfellene er det forhold som taler for at kjøring mellom kontoradresse og hjem for den som har beredskap, bør anses for å være kjøring i jobbsammenheng – og dermed ikke gjøres skattepliktig. Det er imidlertid viktig at man dokumenterer at bilen kun benyttes i forbindelse med vaktberedskap, og at det utelukkende i disse tilfeller bilen benyttes mellom kontorsted og hjem. Dersom bilens bruk mellom kontorsted og hjem er mer eller mindre tilfeldig, eller dersom bilen benyttes tilnærmet hver dag gjennom hele året mellom hjem og kontorsted uten at man dokumenterer nærmere hvorfor dette skjer, kan det tenkes at det vil være vanskelig å overbevise skattemyndighetene om at kjøringen skal være å anse som kjøring i jobbsammenheng (og dermed skattefri). Her kan konklusjonen fort bli at bilbruken er å anse som privat og skal skattlegges.

Vi anbefaler i alle tilfeller at man dokumenterer eventuell kjøring mellom kontorsted og hjem (og motsatt) nøye medhensyn til at det er nødvendig for å utføre oppdrag.

Sporadisk bruk gjennom året

Vi minner samtidig om at sporadisk privat bruk av arbeidsgivers bil skal ikke utløse fordelsbeskatning for skattyter. Den private bruken anses som sporadisk når bruken ikke overstiger 10 kalenderdager per år, og samlet privat årlig kjørelengde ikke overstiger 1 000 kilometer.

Begge vilkår må være oppfylt for at bruken skal anses som sporadisk. Om ett av vilkårene ikke er oppfylt utløses fordelsbeskatning på vanlig måte.

Avsluttende råd

Vår tydelige anbefaling er at man etablerer klare retningslinjer og prosedyrebeskrivelser i de tilfeller der ansatte gis anledning til å disponere firmabiler i privat sammenheng. Retningslinjene må inneholde rutiner for registrering av privat bruk av bilen, og prosedyrer knyttet til hvordan man forsikrer seg om at de skattemessige forpliktelsene ved privat bruk overholdes. I dette ligger det også å avklare hvilken metode for firmabilbeskatning som fremstår som den foretrukne, og å etablere prosedyrer i forlengelsen av dette – som for eksempel i forbindelse med registrering og innberetning av faktisk kjørte kilometer privat.

Tilsvarende bør man forsikre seg om at man er på riktig side av loven når det gjelder eventuell kjøring mellom kontorsted og hjem i forbindelse med vaktberedskap. Her kan det være hensiktsmessig å drøfte dette også nærmere med revisor eller andre med nær kjennskap til egen virksomhet for å unngå å havne i en skattefelle. Det viktigste er uansett å plassere ansvaret tydelig ett sted – som for eksempel hos økonomi- eller lønningsansvarlig som sitter tett på andre skatte og avgiftsmessige problemstillinger.

Virke Gravferd Fagkurs Trinn I – høsten 2017

Fra venstre mot høyre uavhengig av rekke: Jan Robert Simonsen, Hans Magne Kvåle, Geir Olav Henæs, Irene Nummedal, Børge Thingbø, Monica Therese Nakken, Annika Persson, Mari Jacobsen, Eilen Milje Helmersen,, Simen Dyrud, Alicia Feuerherrn Henne, Therese Hjertstrøm Grønlund, Gunn Rita Gjersvold, Marius Ramberg, Roy Arne Haugli, Inger-Lise Kjønli, Lina Grønhaug, Ørjan Andreassen, Monica Stene, Knut-Sigurd Bygland, Harald R. Fjeldstad, og helt til høyre nedenfra: Kjell Runar Stige, Hanne Brit Sandsmark, Anne Kristi Uhlen, Ingrid Thommesen og Jens Aleksander Simonsen.

Anniken Syvertsen var ikke tilstede da bildet ble tatt.

– Hva skjer nå?
Sanksjonsregler og vedtekstendring
– ønsket – men nedstemt.
– Hva skjer nå?
Under årets generalforsamling behandlet vi saken om nye sanksjonsregler. Da oppstod den litt pussige situasjonen at reglene som sådan fikk tilslutning, samtidig som den nødvendige vedtektsendringen ikke fikk tilslutning. Dermed er vi like langt, og saken må behandles på nytt.
STYRET I VIRKE GRAVFERD V/ STYRELEDER JAN WILLY LØKEN, AUGUST 2017

Hensikten med forslaget var – og er fortsatt – å endre §14 i vedtektene. Endringen vil gi styret for Virke Gravferd mulighet til å reagere på uønsket adferd, sett opp mot de reglene og retningslinjene vi som byråer til enhver tid har forpliktet oss på.

Så, hva skjedde? …og hva skjer videre?

Hva skjedde før generalforsamlingen?

Mange i bransjen har lenge hatt et ønske om å ha klarere regler for hva som kreves av et begravelsesbyrå for å bli, og forbli, medlem av Virke Gravferd. Derfor nedsatte styret våren 2015 et utvalg som skulle lage et forslag til sanksjonsregler som generalforsamlingen nå i 2017 skulle behandle.

Utvalget laget sitt forslag, og sendte dette til lokallagene. For å sikre medlemmenes muligheter til å gi innspill underveis, og dermed sikre en god forankring og behandling av disse reglene, ble forslaget behandlet i lokallagsmøtene sist høst. Kommentarer og innspill ble lyttet til, og forslaget ble justert i tråd med hovedstrømningen i tilbakemeldingene.

Forslaget ble også kvalitetssikret av Virkes advokater, både innholdsmessig og språklig.

Utvalgets og styrets arbeid, Virkes kvalitetssikring, og ikke minst medlemmenes tilbakemeldinger dannet derfor grunnlaget for forslaget som ble lagt frem for generalforsamlingen.

Hva skjedde i generalforsamlingen?

Behandlingen i generalforsamlingen ble av ulike grunner todelt; a) behandling av reglene, og b) tilhørende vedtektsendring.

Under behandlingen av reglene, kom noen innvendinger. Disse, samt styrets kommentarer, gjengis nedenfor.

Man ønsker regler som først og fremst virker motiverende til godt og seriøst arbeid i byråene, og dermed medlemskap i Virke Gravferd, og ikke regler som straffer regelbrudd.

Det er lett å bli enige om at gulrot virker bedre enn pisk. Samtidig er det sånn at sanksjonsreglene skal settes inn i en sammenheng: Forslaget skulle erstatte dagens §14 i «Vedtektene for Virke Gravferd» som kun omhandler eksklusjon. Vedtektene suppleres i tillegg av

«Kriterier for medlemskap i Virke Gravferd», og ikke minst «Standard for god gravferdsskikk».

Samlet gir disse dokumentene en god og positiv beskrivelse av rammene for god byrådrift.

Man ønsket å diskutere standarden for god gravferdsskikk før behandlingen av sanksjonsreglene.

Til det er å si at sanksjonsreglene ikke knytter seg til en spesifikk utgave av vedtektene eller standarden, men angir et sett av reaksjonsformer ut fra de til enhver tid gjeldende regler. Rekkefølgen for behandlingen av disse sakene under generalforsamlingen og landsmøtet, var derfor uten betydning.

En annen innvending var at man ikke ønsker en navngiving i Gravferdsnytt av byråer som får en advarsel eller ekskluderes.

Dette er fullt og helt en legitim innvending, og det har vært ytret ulike meninger rundt dette under utarbeidelsen av sanksjonsreglene. Når forslaget allikevel ble fremlagt slik det ble, var det etter å ha lyttet til medlemmene, sjekket jussen, samt sett på tilsvarende regler i andre bransjer. Denne innvendingen tas til følge.

En siste innvending var at man ikke ønsket mulighet for anonym varsling.

På samme måte som navngiving, er dette et forslag som er sammenfallende med regler det er naturlig å sammenligne med, f.eks. de nye bestemmelsene i arbeidsmiljølovens kap 2A om varsling av kritikkverdige forhold. Der gis varsler mulighet til anonymitet, dersom man ønsker. Varslers identitet skal imidlertid være kjent for mottakeren av varselet.

Styret ønsker ikke å oppmuntre til varslingsmentalitet i bransjen, men ser allikevel at det i enkelte tilfeller kan være behov for og ønske om anonymitet slik at styret i Virke Gravferd kan opplyses om, og gis mulighet til å reagere på kritikkverdige forhold. Her veier hensynet til å komme kritikkverdige forhold til livs, tyngst. Styret tenker at dette er i bransjens interesse. Dersom det mot formodning skulle vise seg at muligheten for anonym varsling medfører mange urimelige og ubegrunnede varslinger, må vi i så fall se på reglene på nytt. Da har vi i så fall også noe å gå på med hensyn til åpen og konstruktiv dialog byråer, leverandører og andre samarbeidspartnere imellom, når kritikkverdige forhold oppstår og avdekkes.

I etterpåklokskapens klare lys er det lett å se at styret under behandlingen i generalforsamlingen kunne forklart forslaget og imøtegått innvendingene på en tydeligere måte. Dermed glapp denne generalforsamlingens mulighet til å få på plass en vedtektsendring som et tydelig flertall av medlemmene ønsker seg. Tilbakemeldingene både i og umiddelbart etter generalforsamlingen, er imidlertid så klare, at styret nå jobber videre med saken.

Hva skjer nå?

Styret ser fortsatt behovet for å ha sanksjonsregler i bransjen, og ønsker derfor å be medlemmene om tilslutning til endring av dagens §14 i vedtektene for Virke Gravferd ved neste korsvei. Forut for det skjer følgende:

Forslaget om å navngi byråer ved advarsler endres, slik at eventuelle omtaler i Gravferdsnytt blir anonymisert. Her veier hensynet til å gjøre bransjen kjent med bakgrunnen for eventuelle reaksjoner tyngre enn muligheten til å publisere hvem reaksjonen gjelder.

For øvrig beholdes forslaget uendret.

Revidert forslag fremlegges for lokallagslederne for uttalelse.

Lokallagslederne ber om innspill fra sine lokallag på årsmøtene våren 2018.

Forslaget fremlegges på nytt ved ekstraordinær generalforsamlingen i mai 2018.

Parallelt med dette har styret nå initiert en gjennomgang av dagens standard for god gravferdsskikk. Dette gjøres for å sørge for at standarden holdes ajour med den utviklingen vi ser i bransjen og samfunnet, og gjennom det sette rammer for en fortsatt god og profesjonell yrkesutøvelse.

Oppsummering

Det er styret klare håp at sanksjonsreglene blir vedtatt – og ikke behøver å bli brukt. Erfaringen har imidlertid vist oss at bransjen av og til trenger et «ris bak speilet». Sammen jobber vi for å være en samlet og tydelig bransje. Det innebærer blant annet at vi som medlemmer forplikter oss til solide og allment aksepterte etiske rammer.

Av og til kan det glippe for noen og enhver av oss. Når det skjer, oppfordrer vi til å snakke med hverandre, åpent og konstruktivt, med de det gjelder. Men, for de tilfellene der det ikke er tilstrekkelig, ønsker vi å ha et forutsigbart regelverk som gir mulighet for reaksjoner




Adgangen til å inkludere overtidsgodtgjørelse i lønnen

Adgangen til å inkludere overtidsgodtgjørelse i lønnen
Utgangspunktet er at arbeidstakere som arbeider overtid har rett til overtidsbetaling. Spørsmålet som blir behandlet i denne artikkelen, er hvilken adgang arbeidsgiver har til å avtalefeste at overtidsgodtgjørelse skal inkluderes i lønnen til arbeidstakere som etter loven har rett til overtidsbetaling.

Det avgrenses altså mot arbeidstakere som har ledende eller særlig uavhengig stilling og som i kraft av sin stilling er unntatt fra flere av arbeidsmiljølovens arbeidstidsregler.

Overtidsarbeid er definert som arbeid utover lov eller tariffavtalers alminnelige arbeidstid. Den alminnelige arbeidstid er i loven satt til ni timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager (arbeidsmiljøloven § 10-4). For virksomheter som enten er bundet av tariffavtale eller følger tariffavtalenes bestemmelser, er den alminnelige arbeidstid som hovedregel satt til 37 ½ time i løpet av sju dager. For overtidsarbeid må arbeidsgiver betale arbeidstaker et tillegg til lønnen. Tilleggets størrelse varierer avhengig av om virksomheten følger tariffavtale eller ikke, men tillegget etter loven skal være minst 40 %.

Arbeidsdepartementet er av den oppfatning at bestemmelsen om overtidstillegg ikke er til hinder for at arbeidsgiver og arbeidstaker avtaler et fast tillegg i lønnen som skal dekke opp for eventuell overtid. Betingelsen er at den faktiske utførte overtiden i perioden blir kompensert med minimum 40 %. Departementet sier videre at dersom arbeidstaker faktisk arbeider mer enn dette lønnstillegget dekker av overtidsarbeid, må arbeidsgiver betale for det overskytende overtidsarbeidet utover det

forhåndsavtalte tillegget. Det er derfor en forutsetning at det i arbeidsavtalen tydelig fremgår hva som er ”grunnlønn” og hvilken del av lønnen som utgjør kompensasjon for eventuell overtidsarbeid. Arbeidsgiver er forpliktet til å betale ut hele beløpet som skal kompensere for overtidsarbeid, selv om arbeidstaker faktisk ikke arbeider så mange timer overtid som tillegget skulle tilsi.

Selv om overtidstillegget er inkludert i lønnen, er det ikke fritt frem for arbeidsgiver å pålegge arbeidstaker overtidsarbeid utover lovens grenser. Departementet sier at det må gjøres en konkret vurdering av hvorvidt det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for overtidsarbeidet. Dette skal gjøres uavhengig av hvordan overtidsbetalingen ordnes i praksis. Selv om et fast overtidstillegg er inkludert i lønnen, kan arbeidstaker dersom det foreligger helsemessige eller vektige sosiale grunner, påberope seg retten til å bli fritatt for overtidsarbeid.

For å sikre at overtidstillegget er inkludert i lønnen, må arbeidsgiver og arbeidstaker i praksis inngå en avtale om fast overtidsgodtgjørelse for et nærmere bestemt antall timer. Det må likevel ligge en forutsetning i avtalen om at overtidsarbeidet i utgangspunktet ikke skal utføres som en «fast ordning». Det er viktig å være oppmerksom på at arbeidsgiver må kunne bevise at arbeidsgiver ikke planla overtidsarbeid som en fast ordning. Arbeidsgiver må derfor fortsatt pålegge arbeidstaker å arbeide overtid i de tilfellene dette er nødvendig og påse at alle kravene i loven er oppfylt (arbeidsmiljøloven § 10-6). Det må altså i hvert enkelt tilfelle foreligge et særlig og tidsavgrenset behov for overtidsarbeidet.

For nærmere spørsmål, kan Virkes medlemmer ta kontakt med vårt sentralbord på telefon 22 54 17 00 og be om rådgivningstelefonen for arbeidsrett, eller sende spørsmål på e-post til [email protected].
Ny ordning med bransjegodkjenning av kister og urner
Standardiseringsutvalget for kister og urner, samlet hos Trostrud-Freno as sine lokaler på Lena. Foran f.v. Åse Skrøvset, gravplassrådgiver, Ola Lyftingsmo, Trostrud- Freno, Dag Bjørgestad, Fonus, Anne-Margrethe Brøndelsbo, Gravferdsetaten i Oslo. Bak f.v. Hans Lokøy, SIBI, Bjørn Undheim, Grimstad kirkelige fellesråd, Anders Nilsson (vara ) Fonus, Gunnar Hammersmark, Virke Gravferd.
Ny ordning med bransjegodkjenning av kister og urner
Standardiseringsutvalget for kister og urner (SKU) er et nytt organ hvor kiste- og urneforhandlerne pålegger seg selv en bransjegodkjenning av de kiste -og urnemodellene som er i det norske markedet.

Standardiseringsutvalget for kister og urner skal sikre at de kistene og urnene som tilbys i det norske markedet er i overenstemmelse med forskriftskravet til kister og urner, jfr §§ 29 og 30 i gravferdslovens forskrift, om kravet til nedbrytbart materiale m.m.. Videre blir de ulike kiste- og urnemodellene vurdert ut fra praktisk bruk og egnethet. For kister vil også innredning bli vurdert i forhold til forskriftskravet om nedbrytbart materiale.

Medlemmer i SKU

SKU hadde sitt første fulltallige møte i Trostrud-Freno AS sine lokaler på Lena den 8. mars 2017. Utvalget har følgende medlemmer:

Fra kiste-/ urneforhandlerne: Ola Lyftingsmo, Trostrud-Freno AS, Hans Lokøy, Sibi AS og Dag Bjørgestad, Fonus AS. Gunnar Hammerverk, Virke Gravferd, representerer begravelsebyråene. Forvaltningene er representert ved: Anne-Margrethe Brøndelsbo, Gravferdsetaten i Oslo og Bjørn Undheim, Grimstad kirkelige fellesråd. Gravplassrådgiver, Åse Skrøvset, er leder og rådgiver i Gravplassforeningen, Eirik Stople, er sekretær.

Representantene fra bransjen har ikke stemmerett i forbindelse med godkjenning av kister og urner. Ved godkjenning av nye kiste- og urnemodeller har søker møterett selv om vedkommende ikke er fast representert i utvalget.

Myndighet

SKU er ikke et offentlig godkjenningsorgan og gir kun en bransjegodkjenning/anbefaling om bruk. Det er den lokale forvaltning, som i medhold av gravferdsloven, formelt avgjør om en kiste eller urne kan benyttes.

Merkeordning

Alle bransjegodkjente modeller får et standardmerke som indikerer at produktet er vurdert og har en bransjegodkjenning fra SKU. En legger til grunn at alle forhandlereav kister og urner som benyttes i Norge slutter opp om ordningen

Status nå

Vi har nå fått inn en oversikt over så godt som alle kiste- og urnemodellene som er i det norske markedet i dag. Utvalget vil vurdere alle modellene opp mot lovkravet og gjennomføre en vurdering og godkjenning i løpet av oktober/november 2017.

Godkjenning av nye modeller

I forbindelse med godkjenning av nye modeller sendes søknad til sekretariatet i NGF. Det kommer en egen fane for SKU på NFG sin hjemmeside med generell informasjon om ordningen og elektronisk søknadsskjema. I forbindelse med søknad må det vedlegges produktdatablad for kister med innredning og urner som dokumenterer nedbrytbart materiale. Videre er det krav om trykktest og test for prøvebrenning av kister, jfr forskriftskravet. Behandling av søknad vil ha et gebyr på kr 1000.

Etter modell fra Sverige

I Sverige har en hatt en tilsvarende godkjenningsordning siden 1983. Vi har tett kontakt med Samrådsgruppen Begravningsbranschen Träindustrien (SBT) som du finner mer informasjon om her .

Ikrafttredelse og informasjon

SKU trer formelt i funksjon når en har et opplegg for godkjenning av nye søknader på plass. I sist møte, 30. august, vedtok utvalget at en skal gjennomføre pre-godkjenning av eksisterende modeller i løpet av oktober/november og rigge organisasjonen for behandling av nye søknader til neste møte som er satt til 7. februar 2018.

Informasjon om søknadsprosedyre med mer kommer etter hvert, blant annet med egen fane på NFG sin hjemmeside.

Møtekalender 2017

Møtekalender

BREV FRA EN TAKKNEMMELIG KUNDE

BREV FRA EN TAKKNEMMELIG KUNDE


Hei Gunnar Hammersmark

Her kommer en takk til Virke Gravferd for kvalitet vi har opplevd, på oppdrag i sin helhet og i alle ledd. Noen ganger kan man tillate seg å gå direkte til bransjedirektøren, han får som kjent sjelden høre fra grasrota.

Jeg tenker at du har hatt – og har – mye å tilføre også i gjennomføring av helhetlig kvalitetssikringprosedyrer. Det er et inntrykk du er bærer av Gunnar. Har forstått at du har satt fokus på organisasjonen og bedre tilvirket bransjens forståelse av felles rammer etisk og estetisk.

VI har hatt to bisettelser i løpet av 12 uker + én bisettelse for en tid tilbake. Det betyr at vi har fått erfaring, vil jeg si – og kanskje derfor også har sett ulikheter i ulike byråer. Siste bisettelse i begynnelsen av august, ble lagt til Wang Nordstrand Begravelsebyrå. Vår erfaring er at dette byrået fortjener å bli fremhevet.

Jeg visste faktisk ikke om dette byrået fra før. Hadde vi tilhørt The Royal Family hadde ikke det gjort noen forskjell. Vi hadde en liten bisettelse med kun de aller nærmeste. Det utgjorde ingen forskjell. Opplevelsen i kontakt med alle ledd i byrået var enhetlig og profesjonelt. Fra vi ble møtt i telefonen med avtale om konferanse i byrået. Vi ble møtt i resepsjonen med profesjonalitet i ro, tid for og et blidt velkommen. Akkurat de gode smilene som så deg vil jeg huske.

Konferansen var forberedt fra byråets side ved konsulent Anne Marie Brenne, med stor vennlighet, veiledning, lytteevne og tålmodighet vil jeg si : )

De som betjente i kapellet var ekvipert presist, til byråets seremonielle bruk, jeg tenkte Buckingham Palace, deres opptreden var formell korrekt med oppmerksomhet. På godt norsk; precedence.

Alle som deltok i bisettelsen ble gitt oppmerksomhet da de ankom med tildeling av program for bisettelsen.

Igjen – The Royal thing – formell korrekt med oppmerksomhet.

Dette byrået hadde faktisk et program – hva skal skje og i gitt rekkefølge. Det er en god ting for de som overværer bisettelsen. Å bisette sine nærmeste er følelsesnært – også da, bare kunne hvile i at det er ivaretatt profesjonelt med orden, verdighet, ro, og vennlighet.

Neste gang jeg leser eller hører om eksterne aktører som mener seg berettiget til å utføre begravelser/bisettelser – skal jeg la høre fra meg.


Hilsen en fornøyd kunde



VIRKE GRAVFERD FAGKURS TRINN II

Fra venstre i første rekke: Runar Apeland, Kristian Kirkeland, Thit Jenssen, Hanna Blomqvist, Thomas Samnøy, Rune Dale og Renate Berg. Fra venstre, andre rekke: Øystein Runningen, Kjersti K. Ødegaard, Jan Frode Hestås, Hege Urnes, Christina Stangeland Hanssen, Cathrine Strøm Lie og Marianne Lie Jensen. Fra venstre, tredje rekke: Tommy Slaattene Aas, Frode Lauvrak, Oddbjørn Folde, Evelyn Eik Dyrkorn, Sissel Bye, Hege Jørgensen, Lars-Petter Andreassen og Kristoffer Myran Winsnes.


NYTT MEDLEM

Elverum begravelsesbyrå AS

St.Olavsgt.8 2406 Elverum

Daglig leder:
Bjørn Inge Elsmo Dahl

Tilhører lokalavdelingen Virke Gravferd Hedmark og Oppland

Vi ønsker velkommen til fellesskapet i Virke Gravferd!





DEATH METAL?