Hjem

Når en av
våre dør

«Begravelser er
det nye bryllupet»

  • Nilsen
    Begravelsesbyrå fyller år – har vært 70 år i bransjen

  • Hvilke detaljer ønsker familien å vite?

  • Personvernseminar for gravferdsbransjen i Virke

INNHOLD

Innhold

  • 4 Leder
  • 5 Styrelederens hjørne
  • 6 Inviterte byråer og forvaltninger til felles fagsamling
  • 7 Kan få flere kommunale gravplassforvaltninger
  • 8 EFFS 2017 i Portugal
  • 9 Når en av våre dør
  • 9 Ein hjelpar når liv tar slutt
  • 10 Nilsen begravelsesbyrå fyller år. Har vært 70 år i bransjen
  • 10 Møterkalender
  • 13 Hvilke detaljer ønsker familien å vite?
  • 14 Personvernseminar for gravferdsbransjen i Virke
  • 15 STYRKE og Virke er digital






7
8
10


Gravferdsnytt er utgitt av Virke Gravferd
Postboks 2900 Solli, 0230 Oslo
Tlf.: 22 54 17 00
E-post: [email protected] | vwww.virke.no

Utgivelser:
april, juni, oktober og desember

Layout/Design:
Sidsel Eide, Virke
Forsidefoto:

Trykk:
LOS Digital


* GravferdsNytt er er produsert av et svanegodkjent trykkeri på papir fra bærekraftige kilder. Signerte artikler og innlegg står for forfatterens egen regning og er ikke nødvendigvis Virke Gravferds offisielle syn. Det samme gjelder annonser i bladet.

LEDER
Gravferdsbransjen blir digital
Overskriften i Finansavisen 7. desember bekrefter den endring som bransjen har kjent til og jobbet med de siste årene. Den digitale endringen i gravferdsbransjen startet tidligere i våre naboland Sverige og Danmark, og den utviklingen satte fart i arbeidet her i Norge. Virke Gravferd satte dette temaet første gang på dagsorden på vårt landsmøte i 2009.

Gravferdsbransjen er i endring, og en ny generasjon pårørende setter nye krav til byråene. Pårørende søker informasjon og gjør valg på nettet, og kommunikasjon mellom pårørende og byrå skjer digitalt. Dette setter krav til byråene hjemmesider, med god informasjon om valg av varer og tjenester til en gravferd. Prisinformasjon om alternative løsninger må ligge lett tilgjengelig, og enkelt vise hva som påvirker valgene.

Er pårørendes behov for en samtale med gravferdskonsulenten blitt overflødig? I motsetning til mye av det vi i dag handler på nett er gravferd en tjeneste vi kjøper sjelden og erfaringer i bransjen er at de fleste pårørende ønsker å snakke med gravferdskonsulenter for å få råd og veiledning. En viktig del av arbeidet i et begravelsesbyrå er kommunikasjonen med pårørende, og det vil det fortsatt være i fremtiden.

Tilgjengelighet blir et nøkkelord. Bransjen er vant til å ha vaktberedskap hele døgnet, utenom kontortid. Kontortidbegrepet blir i større grad visket ut og pårørende vil i større grad forvente raske respons på henvendelser som skjer digitalt – også utenom «ordinær kontortid».

Om en gravferd er bestilt helt eller delvis på nett eller ved besøk i et begravelsesbyrå, vil det være samme forventning til at oppdraget blir gjennomført på en verdig måte, i tråd med pårørendes valg.

Den digitale utviklingen påvirker gravferdsbransjen på flere måter. Det å kunne bestille blomster til en gravferd på byråets nettside er etter hvert blitt vanlig. Sorgen er også blitt mer digital. Mange pårørende oppretter minnesider på byråenes nettsider, hvor man kan sende hilsen, tenne lys eller gi minnegave til et bestemt formål som pårørende har valgt.

Det pågår en spennende digital utvikling i samfunnet og utviklingen går fort. Gravferdsbransjen er godt i gang med å tilpasse seg. Det vil skje endringer på mange områder, men vi skal ta vare på de gode gravferdstradisjonene. De er til god hjelp for mange til å komme videre i sorgarbeidet når vi mister våre kjære.


Hilsen fra
Gunnar Hammersmark
Ansvarlig redaktør:
Gunnar Hammersmark
e-post:
[email protected]
Redaksjonskomité:
Gunnar Hammersmark
Jan Willy Løken
Gunhild Melbø Tajet
Styret:
Jan Willy Løken (leder)
Gunhild Melbø Tajet (nestleder)
Andreas Rustad Hansen
Tom Sletsjøe
Vanja Grønhaug
Kristin Lian (vara)
Selma Puntervoll (vara)
Sekretariat:
Gunnar Hammersmark
Virke Gravferds etiske utvalg:
Ragnar Vigdal, Melhus Vanja Grønhaug, Bodø (vara)
Jarle Skjennum, Oslo
Anita Undal (vara)
Arnfinn Finmark, Stathelle
Sivert Dyrkorn (vara)
Kvalitetssikringsutvalg:
Randi Borgen Mikalsen
Kristin Lian
John Haugland


www.virke.no/gravferd
STYRELEDERENS HJØRNE
STYRELEDERENS HJØRNE

Vår rolle som gravferdskonsulenter er å opptre på vegne av de etterlatte, og hjelpe dem med å arrangere en gravferd i tråd med deres ønsker og behov.

Hvem eier gravferdsseremonien?
Det finnes i bunn og grunn bare to former for eierskap til en gravferdsseremoni; Enten avholdes den i regi av et tros- eller livssynssamfunn, eller så tar de etterlatte regien selv og har en livssynsåpen seremoni. Når gravferden avholdes i regi av kirken, eies seremonien av kirken. Tilsvarende eier HEF seremonien når den skjer i HEF›s regi. Det er kun ved livssynsåpne seremonier at de etterlatte eier seremonien selv.

Som gravferdskonsulenter og begravelsesbyråer gir vi etterlatte veiledning i valg av seremoniform og innhold i seremonier. Det forutsetter at vi har god innsikt i bakgrunnen for og konsekvensene av de aktuelle alternativene.

Eierskapet til seremonier ble aktualisert i høst da etterlatte ikke fikk ha Andrew Lloyds Webbers Pie Jesu som en del av en seremoni i Human-Etisk Forbunds regi. Uten å gå inn i denne konkrete saken, ønsker jeg å gjøre noen betraktninger.

Vår rolle som gravferdskonsulenter er å opptre på vegne av de etterlatte, og hjelpe dem med å arrangere en gravferd i tråd med deres ønsker og behov. Man skal ikke ha vært lenge i den rollen, før man erfarer at eierskapet til de ulike seremoniformene forvaltes ulikt. Disse ulikhetene kan være kilde til en smule forvirring om hvem som egentlig eier seremonien. Her har vi en viktig rolle å spille som gode veildere. Når de etterlatte gjør sine valg, kan det ha sinbakgrunn i tradisjonen i familien, ønsket om en verdig ramme rundt gravferden, og kanskje i noen tilfeller, manglende kunnskap om alternativene. Dette skal vi gi god informasjon om.

Vi heier på mangfold, variasjon og individualisme. Samtidig utfordrer døden oss på en måte som gjør at vi som mennesker har lett for å søke tilbake til og lene oss på det kjente og velprøvde. Og, selv om innholdet i seremoniene varierer, er elementene ofte velkjente; En sang, en salme, en fin og kjær melodi, en personlig minnetale. Midt i dette landskapet, der følelser gjerne blir sterke, tradisjoner og ønsker fra avdøde og etterlatte skal tas hensyn til, befinner vi oss. Og vi skal gi råd. På bakgrunn av gravferdslovens paragraf 1, går det nok an å hevde at vi ikke gjør jobben vår dersom vi ikke gir god informasjon om de ulike gravferdsformene. Da har vi behov for å ha bevissthet om hvem som eier seremonien.

Når etterlatte vil ha en gravferdsseremoni i regi av kirken, eller et annet tros- eller livssynssamfunn, anerkjenner de samtidig dennes rett til å ha bestemmende innflytelse for rammene og innholdet i seremonien. Min erfaring er at etterlattes ønsker om hvilke sanger og melodier som skal synges og spiller, imøtekommes i de aller fleste tilfeller. Rammene oppleves i all hovedsak som gode. Samtidig må vi noen ganger gi råd og innspill om sanger og låter som er mindre egnet i en kirkelig gravferd. Dette gjør vi i respekt for at en kirkelig gravferd, er nettopp det - kirkelig. På samme måte gir vi råd om sanger som er mer eller mindre velegnet i en HEF-seremoni. Kirken skal få lov til å være tydelig på sin kristne tro, og HEF skal få lov til å være tydelig på sin livssynshumanisme. Det samme gjelder naturligvis også andre tros- og livssynssamfunn, men det er som oftest en av disse to som er involvert når dilemmaer oppstår.

For, dilemmaer oppstår gjerne når dette eierskapet forvaltes ulikt; Når én sang kan synges i én kirke, men ikke en annen. Når en melodi kan avspilles digitalt med én organist eller prest, men ikke en annen. Eller når to sanger med kristent innhold går bra, men ikke tre. For, til syvende og siste er det presten og HEF-taleren som har det siste ordet, når seremonien er i deres regi. Som gode veiledere, er det viktig å ha innsikt i ulike presters, organisters og HEF-taleres holdninger til ulike innslag. Men, vel så viktig er nok vår evne til samhandling og god dialog.

I 2016 var nær ni av 10 av landets gravferdsseremonier i regi av Den norske kirke. Selv om andelen har sunket litt de siste årene, har kirken fortsatt stor innflytelse på utformingen av gravferdsseremoniene. Og, selv om undersøkelser mer enn antyder at denne andelen kommer til å synke i årene fremover, vil kirkens forvaltning av sin rolle fortsatt ha stor betydning på dette området.

Dette temaet - eierskap til gravferdsseremonier - ønsker vi i Virke Gravferd å ha et aktivt forhold til. Vi oppfordrer derfor til gode og konstruktive samtaler med kirken, HEF og andre trosog livssynssamfunn lokalt. Vi ønsker også å bidra til dialog og økt gjensidig forståelse rundt dette temaet ved å sette det på dagsorden på landsmøtet til våren. Det ser jeg frem til.

Til slutt – noe helt annet; Jeg benytte anledningen til å ønske hver og en av dere en god adventstid og en fredfull julehøytid.


Inviterte byråer og forvaltninger til felles fagsamling
Åse Skrøvset hadde innlegg der temaet var ”Business og forvaltning: Muligheter og begrensninger ved gravferd i lys av gravferdsloven, forskrift og lokale vedtekter”.
Inviterte byråer og forvaltninger til felles fagsamling
– Vi har tidligere invitert ansatte i begravelsesbyråene til fagsamling. I år gikk vi for første gang bredere ut og inviterte også de ansatte i gravplassforvaltningene, sier Jenny A. Madland, gravlundsforvalter i Sandnes kommune.
TEKST: KJETIL S. GRØNNESTAD   FOTO: JENNY A. MADLAND/ALF BERGIN

Invitasjonen gikk til byrå og forvaltninger i hele regionen. Det slo an. 71 meldte seg på fra Egersund i sør til Kvitsøy i nord. Deltakerne fordelte seg omtrentlig på 1/3 fra byrå og 2/3 fra forvaltninger.

Et viktig poeng med å samle folk på tvers av gravplassektoren er at felles fagsamlinger kan gi respekt for hverandres arbeid, og dermed forhindre potensielle konflikter.

Stor nytteverdi

Gravplassrådgiver Åse Skrøvset og direktør i Virke gravferd Gunnar Hammersmark, var invitert som foredragsholdere. Åse Skrøvset holdt innlegget «Business og forvaltning: Muligheter og begrensninger ved gravferd i lys av gravferdsloven, forskrift og lokale vedtekter». Hammersmark snakket om «Utfordringer og begrensninger ved informasjonsformidling og salg i en sorgsituasjon».

– Jeg ser stor verdi i slike samlinger. Det er en anledning for gravplassforvaltninger og gravferdsbyrå til å møtes og diskutere ulike problemstillinger. Ulike utfordringer kan luftes uten at de blir satt på spissen, og mulige konfliktsituasjoner kan unngås, sier Skrøvset.

Gravplassrådigveren har selv nytte av å møte de som jobber på eller med gravplasser. Hun får formidlet kunnskap til mange på en gang, men får samtidig noe igjen selv også.

– Det er lærerikt for meg å høre de ulike innspillene og diskusjonen. Det tar jeg med i mitt arbeid, sier hun.

Jenny A. Madland gjentar gjerne suksessen med felles fagsamling.

Også Hammersmark mener dialog er fruktbart. Han satte pris på diskusjonene rundt temaene som ble tatt opp, som ulike lokale gravplassvedtekter, ulike bestillingsprosedyrer og felles praksis på hva som er «tungtveiende grunner» for utsettelse av seremonier utover ti virkedager.

– Vi betjener de samme pårørende. Slike samlinger har derfor stor nytteverdi for at vi skal få best mulig resultat, sier Hammersmark.


Direktør i Virke Gravferd, Gunnar Hammersmark i aksjon under fagsamlingen som tidligere i høst ble arrangert i Ræge kirke.

Faglig drøs

– Vel så viktig som det faglige, er at vi blir kjent med hverandre. Da forstår vi og får respekt for de andres oppgaver og utfordringer, sier Madland.

Ikke minst var kaffepausen før første innlegg, og pizzaen helt til slutt, en god anledning for faglig drøs (småprat). Ofte er det er i pausene man virkelig får sjansen til å bli kjent med kollegaen som jobber i en annen kommune eller i en annen sektor.

Madland er svært fornøyd med oppmøte og faglig utbytte.

– Vi ønsker å gjenta dette, og ser det som realistisk å arrangere en tilsvarende fagsamling for byrå og forvaltninger annethvert år, sier hun.


– Vi gjentar gjerne suksessen med felles fagsamling, sier Jenny Madland, gravlundsforvalter i Sandnes kommune.
Kan få flere kommunale gravplassforvaltninger
– Vi har ansvar for alt arbeid på gravplassene i Gjesdal, sier gartner Møyfrid Håland, driftsleder Arild Volden og Ben Roy Oftedal (t.h.) som er sjef for kommunens gartnere.
Kan få flere kommunale gravplassforvaltninger
– For oss utgjør det ingen forskjell om gravplassforvaltningen er kommunal eller kirkelig, sier Runar Apeland, begravelseskonsulent hos Krogedal begravelsesbyrå. Bakgrunnen er Kulturdepartementets høring rundt revisjon av tros- og livssynslovgivningen. Den kan få store følger for framtidig organisering av gravplassforvaltningene.
TEKST: KJETIL S. GRØNNESTAD   FOTO: ALF BERGIN

De fleste gravplassforvaltninger er kirkelige, noe departementet mener fortsatt bør være normalordningen. Men departementet mener også at det bør gis et tydeligere rettslig grunnlag for at kommunene kan overta forvaltningsansvaret når kommunen ønsker det. Det betyr at kommunen skal kunne bringe en sak om overføring inn for Fylkesmannen uten at det er lokal enighet. Fylkesmannen skal treffe vedtaket som ikke kan påklages.

Liten forskjell

I dag har kun fem kommuner valgt kommunalt forvaltningsansvar for gravplassene. Det er Bærum, Modum, Sandefjord, Vennesla og Gjesdal. Krogedal, med hovedkontor i Sandnes og oppdrag i hele Sør-Rogaland, er dermed et av byråene med erfaring i å forholde seg til både kommunal og kirkelig gravferdsforvaltning.

– Den eneste forskjellen vi merker på kirkelig og kommunal gravplassforvaltning, er adressen vi sender begjæringssøknaden om begravelse eller kremasjon til, sier Apeland.

Når han trenger å kontakte graveren, vil det variere fra kommune til kommune hvem dette er.

– I Hå kommune på Jæren, kontakter jeg kirketjeneren, siden han har oppgaver både inne i kirka og ute ved gravene, sier han.

Mange gravplasser eies av soknet og mange steder har kirketjeneren en slik kombinert stilling. Ifølge departementets høring kombinerte rundt 60 prosent av de som er ansatt i de kirkelige fellesrådene, gravplassarbeid med andre oppgaver for fellesrådet.

Sandnes har valgt løsningen der kommunen i stedet for å overføre budsjettmidler til fellesrådet, utfører drifts- og vedlikeholdsarbeidet med egne ansatte. Hvis Apeland trenger å prate med graveren der, er det en kommunalt ansatt han henvender seg til.

– Vi utfører det Sandnes kommune skal gjøre på vegne av Sandnes kirkelige fellesråd, ivareta forvaltning, planleggingsog driftsoppgaver av gravplassene, mens kirka stiller med prest og seremonirom. Så vidt jeg vet, har det aldri vært diskutert om forvaltningen bør bli helt kommunal i Sandnes, sier Jenny A. Madland, gravlundsforvalter i Sandnes kommune.

Et femtitalls kommuner, inkludert Oslo, har valgt å inngå slike tjenesteytingsavtaler med fellesrådet.


Runar Apeland i Krogedal begravelsesbyrå tror ikke det får særlige konsekvenser for hans jobb dersom flere kommuner velger å overta gravplassforvaltningen. – Bare vi vet hvem vi skal forholde oss til, går det greit, sier han.

Vant til ulike prosedyrer

I Gjesdal er det Ben Roy Oftedal, leder for kommunenes gartnere, som er byråenes kontaktperson.

– Når byrået sender melding til oss om et dødsfall, går det til en felles e-postadresse

slik at alle som trenger å vite om det får beskjed. Kirkevergen er også koblet opp mot denne adressen og får samme melding som oss, sier Oftedal.

Ellers utfører de kommunale graverne de samme oppgavene som i Sandnes: De graver graver og steller gravplassen, mens kirka stiller med prest og seremonirom.

Sandnes kommune har tjenesteytingsavtale med det kirkelige fellesrådet. Jenny Madland kjenner ikke til noe ønske om at kommunen skal overta gravplassforvaltningen helt.

– Når de pårørende ikke ønsker kirkelig begravelse, ordner byrået det for dem, legger Oftedal til.

Runar Apeland tror ikke det får noen praktiske konsekvenser for Krogedal dersom flere kommuner skulle velge å overta ansvaret for gravplassforvaltningen.

– Det går bra bare vi vet hvem vi skal forholde oss til. Vi er uansett vant til å forholde oss til ulike prosedyrer og praksis for eksempel ved human-etiske begravelser, hvor vi har kontakt med graverne, men ikke med kirketjeneren, sier Apeland.

Publikum virker uansett fornøyd med dagens situasjon. Innbyggerundersøkelsen til Difi (Direktoratet for forvaltning og IKT) i 2015, viser at kirka scorer høyt på service, ikke minst på gjennomføring av begravelser.

– Brukerne av kirka svarer at kirkas ansatte har stor evne til å lytte, vise imøtekommenhet og de synes også kirkens kompetanse virker god, sier seniorrådgiver i Difi John Nonseid til kirken.no.

Kan få ny regional gravplassmyndighet

I dag er bispedømmerådene regional gravplassmyndighet og klageinstans mens Fylkesmennene håndterer søknader om askespredning, fører tilsyn med krematoriene og er regional gravplassmyndighet for de fem kommunale forvaltningene.

Nå vurderer departementet å overføre regionale oppgaver innen gravplassforvaltningen fra bispedømmerådene til Fylkesmennene. Departementet vurderer også om disse oppgavene bør sentraliseres til et sted for å bygge opp et sterkere fagmiljø. Dette har departementet imidlertid ikke konkludert på.

vHennes egen jobb, som i dag er lagt til Tunsberg bispedømmeråd, er imidlertid ikke nevnt i departementets høring.

– Det naturlige vil være at gravplassrådgiveren plasseres på samme sted som den regionale godkjennings- og klageinstansen. Dersom den regionale instansen blir samlokalisert, bør gravplassrådgiveren integreres som en del av dette, sier Skrøvset.

Departementets høringsfrist til forslag om ny lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven), som inkluderer forvaltningsansvar og avgiftssystemer for gravplassene, er satt til 31. desember.

Gravplassrådgiver Åse Skrøvset ser at organisering og tjenestetilbud varierer fra sted til sted. – Jeg kan imidlertid ikke se at denne variasjonen skyldes at det er kommunal eller kirkelig forvaltning, sier hun.
EFFS 2017 i Portugal
EFFS 2017 i Portugal
Den 15. EFFS årlige generalforsamlingen ble avholdt i Lisboa, Portugal, 5. – 6. oktober. Fra Norge deltok Jan Willy Løken og undertegnede. Vi ble ønsket velkommen av vår vert, National Association of Funeral Directors of Portugal, Paulo Carreira og hans team. En stor takk til Vanda, Silvia, Ines, Hugo og Tino, samt alle andre bak kulissene som bidro til å gjøre årets generalforsamling en stor suksess.
TEKST: GUNNAR HAMMERSMARK   FOTO: CELESTINO SANTOS

EFFS er en møteplass for den europeiske gravferdsbransjen, og nytteverdien av slike møter er stor. Det er nå langt flere likheter i de utfordringer bransjen møter i de ulike land, og vi kan lære av hverandres erfaringer.

Dessverre var vår president, Giovanni Primavesi, forhindret fra å delta. Giovanni har vært i gravferdsbransjen i over 50 år og skulle ønske å kunne takke av personlig, men vi fikk en flott videohilsen til oss alle fra Giovanni. Det ble også markert at Rolf Lichtner, som har vært administrerende direktør i EFFS i nesten 10 år, og Claus-Dieter Wulf fra Tyskland, tidligere president og styremedlem siden 2002, begge har gått over i pensjonistenes rekker. Esther Kooistra, styremedlem og representant fra Nederland har valgt en ny vei for hennes fremtid og har nå forlatt gravferdsbransjen Sammen med vår takknemlighet, beste ønsker til alle tre for fremtiden. Samtidig var vi også veldig glade for å ønske velkommen flere nye ansikter i år, og vi gleder oss til å jobbe tett sammen med dere alle i fremtiden.

Torsdag var det faglige temaer, en presentasjon av Patricia Carvalho om kvalitetsstyring, og en svært informativ presentasjon av Jeremy Field om den britiske gravferdsbransjen og de utfordringer de opplever i markedet. En av deres nye utfordringer er såkalte brookere som tilbyr familier gravferder via nett på vegne av begravelsesbyråer de har inngått avtale med. Forretningskonsept er å forhandle en kick-back fra byråer for å markedsføre deres byrå ut mot markedet.

Generalforsamlingen ble gjennomført på ordinært vis, med unntak av valget som i år for første gang ble gjennomført med et elektronisk avstemningsverktøy.

Det ble også tid til en sightseeing i Lisboa, en hyggelig trikketur i den gamle delen av byen. Lisboa er en vakker by!

Nytt styre EFFS

President

Guillaume Fontaine, Frankrike

Visepresidenter

Ulf Lernèus, Sverige

Gunnar Hammersmark, Norge

Styremedlemmer

Luca Tabossi, Italia,
Jordi Viñas, Spania,
Paulo Carreira, Portugal,
Marcus Pinter, Østerrike,
Ladislav Striz, Slovakia

Kasserer

Petr Rambousek, Tsjekkia


Patricia Corvalno, Portugal holdt et innlegg om kvalitet i gravferdsbransjen.
Jeremy Field, England.
Et nyvalgt styre i EFFS. Fra venstre Paulo Carreira, Portugal, adm. dir. EFFS Andre Teraa,, Marcus Pinter, Østerrike, Ulf Lernèus, Sverige, Guillaume Fontaine, Frankrike, Luca Tabossi, Italia, Gunnar Hammersmark, Norge, Ladislav Striz, Slovakia, Innfeldt bilde: Jordi Viñas, Spania.
Når en av våre dør
Når en av våre dør
«Begravelser er det nye bryllup», kunne vi lese i avisa Vårt Land 3.juli i år. Det handlet om «festliggjøring » av gravferd og skikker i endring. Hvordan er dette hos oss?
AV SOKNEPREST I HUNN, JENS DALE

Oppslaget i Vårt Land var ledsaget av et bilde av en begravelse der tema var Star Wars. Det ble også fortalt om seremonien da en ung skientusiast døde. Da var det askespredning på en fjelltopp før alle sto på ski ned til After ski og minnestund. Noen begravelsesbyråer spesialiserer seg på seremonier tilpasset den som er død. I noen tilfeller er det avdøde selv som har planlagt sin egen begravelse. Nye ideer spres raskt på sosiale medier. Sosiale medier har også blitt en ny plattform for kunngjøring av dødsfall og deltagelse i sorg med kondolanseprotokoll og innlegg av ymse slag. Gravferdsloven har ingen krav til hvordan en seremoni skal være. De pårørende står fritt til å bestemme tid og sted og innhold for en eventuell seremoni. Jeg tror vi trenger både tradisjoner og fornyelse. Men «festliggjørelsen» av gravferder må ikke bli en fornektelse av sorgen. En kan også spørre: Er nye skikker drevet fram av kommersielle interesser? Eller er det en konsekvens av sekularisering? Egentlig er det til å undres over at det fortsatt er slik at ca 90 % velger kirkelig begravelse.

Kirkelig begravelse

Ved kirkelig begravelse er liturgien fast. Likevel blir begravelser veldig forskjellige avhengig av hvem som er død, omstendighetene rundt dødsfallet og rammen rundt seremonien. Begravelsesbyråene gir hjelp til alt det praktiske rundt dødsfall og gravferd. Lokale skikker og tradisjoner er en stor hjelp. En gravferd skal hjelpe denærmeste til å ta avskjed med den som er død. Noen velger å ha en begravelse bare for familie og utvalgte venner. Men de fleste annonserer begravelsen på forhånd slik at alle som ønsker det kan komme. Vi er en del av et større samfunnsfellesskap.

Personlig preg

Gravferdstradisjonene hos oss endrer seg sakte. En endring er framsiden på sangarket i gravferder. Nå velger mange å ha et bilde av avdøde. Før var det bare et enkelt symbol eller et naturmotiv. Flere velger å få fremført musikk som de vet avdøde likte. Generelt legges det vekt på at det er levende musikk som skal fremføres. Når det gjelder felles sang er det de tradisjonelle salmene som går igjen. O bli hos meg, Kjærlighet fra Gud og Alltid freidig, er mest brukt. Etter jordfestelsen synges i langt de fleste tilfelle Så ta da mine hender.

Feire et liv

Minnetalen er en viktig del av gravferden. –Vi er samlet for å feire NN’s liv, var formuleringen jeg brukte innledningsvis da jeg var prest i USA. Minnetalen er et sted der det å feire kommer til uttrykk. Ikke minst er det vært flott å være til stede i begravelser der familie og venner holder personlige taler om avdøde. Her forløses mange følelser av sorg, vemod og takknemlighet. Mange kjenner at det er godt å få gråte i begravelsen.

Da jeg startet som prest i Gjøvik i 1984 var det en regel om at bare sløyfene på fire blomsterkranser skulle leses opp. Nå leser vi opp alle. Levende blomster og tente lys gir en vakker ramme ved gravferd. Meningsfylt er det også når det er mulighet til å gi en minnegave til et godt formål, gjerne i avdødes ånd.

I Guds hender

En kirkelig begravelse inneholder bønn til Gud om hjelp og trøst når vi tar avskjed med en av våre. Det blir lest fra bibelen, om livet og døden, om dommen og vårt håp i Jesus Kristus, som det heter. Presten holder også en tale med utgangspunkt i en bibeltekst, gjerne et ord til trøst. Ordene i den påfølgende bønnen står for meg som viktige. Der takker vi Gud for det han fikk gi oss gjennom NN’s liv. Med det sier vi altså at livet er en Guds gave. Det gode vi får være og gjøre for våre medmennesker er dypest sett en gave fra Gud. Videre overgir vi NN i Guds hender. Den som er død skal bli stedt til hvile. Vi skal ta med oss minnene, men samtidig leve videre uten den som er død. Og vi ber: Reis oss opp på oppstandelsens dag til evig liv hosdeg. Det er det kristne håpet som også kommer til uttrykk i ordene ved jordpåkastelsen: Av jorden skal du igjen oppstå.

Løsrivelse

Hos oss brukes det tau når båren skal senkes ned i graven. Det å se kisten med ens kjære bli senket ned i graven kan være opprivende. Men gravferd handler også om den nødvendige løsrivelse. Ved kremasjon senkes kisten så blomstene kommer i nivå med gulvet. Det skal også illustrere at det er den som er død som forlater oss, ikke motsatt. Vi skal leve videre.

Karl Ove Knausgård forteller i Min kamp om farens begravelse. Ritualet var som noe nesten fysisk å holde seg til, sier han. Det ble en hjelp til å ta noen avgjørende skritt i sorgen. Tradisjoner og skikker er viktige.


Ein hjelpar når liv tar slutt
Planen var å bli jordmor. No har Marit Karin i 30 år vore ein hjelpar når liv tar slutt.

Marit Karin Vetaas Haukeland tar imot oss i kyrkjelydshuset i Alversund. Her har Nordhordland Begravelsesbyrå, som i år kan feira 30-årsjubileum, nyleg flytta inn i nye lokale.

Tilfeldig

– Det var eigentleg litt tilfeldig at eg starta gravferdsbyrå. Eg skulle bli jordmor, men så trefte eg ein mann frå Radøy. Den gong var det ikkje komme bru, dermed såg eg ikkje føre meg pendling frå Radøy til Kvinneklinikken, fortel Marit Karin, som er frå Ytre Arna.

Dermed blei det til at ho valde gartnarog blomsterdekoratørskulen på Moelv. Planen var å starta eigen blomsterbutikk etter å ha gjort ferdig utdanninga.

– Medan eg gjekk der borte jobba eg litt på ein blomsterbutikk som òg dreiv gravferdsbyrå. Eg blei no ikkje sett til dei mest krevjande arbeidsoppgåvene, men eg opplevde arbeidet som givande, og følte at eg hadde noko å gje, seier Marit Karin.

Den gong var Vatne og ein agent for eit byrå i Bergen dei einaste tilboda som fantest i Nordhordland. Marit Karin meinte det burde vera marknad for eit gravferdsbyrå til, og starta Nordhordland Begravelsesbyrå.

Marit Karin Vetaas Haukeland, Nordhordland Begravelsesbyrå.

«Dårlege» odds

– Det var ikkje berre enkelt. Eg var ung, eg var kvinne og eg var tilflyttar. Den gong var ikkje det nødvendigvis positivt. I tillegg visste eg sjølvsagt ikkje kor krevjande dette yrket er, fortel Marit Karin.

Ektemannen har vore med som hjelpar frå starten, sjølv om han heile vegen har hatt sin eigen jobb. I tillegg leigde Marit Karin inn hjelp ved behov. Heilt frå dag éin har det handla om å vera tilgjengeleg 24 timar i døgnet.

– Eg huskar at den første mobiltelefonen eg fekk kosta 28.000 kroner. Den var ei sånn diger kasse med telefonrør. Eg var småbarnsmor og gjekk på tur med barnevogn. Mobiltelefonen fekk plass i ei korg på vogna, smiler Marit Karin.

Krejvande livsstil

I gravferdsbransjen kan ein ikkje be folk ringja att måndag om dei tar kontakt laurdag føremiddag. Byrået har 24 timars vakt. Det er blitt litt enklare no når dei har fire fast tilsette som byter på vaktene, i tillegg til innleigd hjelp.

– Jobben er vel ikkje ein jobb, det er blitt ein livsstil, seier Marit Karin.

Har vært 70 år i bransjen

NILSEN BEGRAVELSESBYRÅ FYLLER ÅR

Har vært 70 år i bransjen
Nilsen Begravelsesbyrå lever i beste velgående, og går nye veier for å ha et bedre kundegrunnlag når de nå har jubileum.
HARALD EIGUM

Enkefru Sørensen etablerte Årnes Blomster og Begravelsesbyrå i 1947. Torbjørn og Astrid Nilsen overtok forretningen i 1955 og drev det som en kombinasjonsbedrift, begravelsesbyrå og blomsterforretning.

Bedriften drev også en planteskole på 25 dekar hvor man dyrket fram hageplanter som ble solgt gjennom eget hagesenter og et anleggsgartneri. Virksomheten ble etter hvert skilt ut fra blomsterforretningen for å stå imot den kraftige konkurransen man så komme. Driften måtte spisses og kompetansen heves. I dag er det et moderne begravelsesbyrå som tar på seg alt av oppdrag knyttet til dødsfall.

Samarbeider med andre

– Byrået har fem heltidsansatte og tre vikarer, i tillegg til ekstrahjelp. De samarbeider med blomsterforretningen på mange områder, men bruker også stedegne blomsterforretninger når de har oppdrag ute av bygda, sier Magnar Nilsen, daglig leder. Han forteller videre at de flyttet inn i nye lokaler for 2–3 år siden, med konferansekontorer, utstillingsrom, garasjer, lager og vaskegarasje i kjelleren.

Tilgjengelig døgnet rundt

– Dette er et gammelt, historisk trehus som heter Godheim, og vi kjøpte det av familien Engebretsen og tok denne investeringen for å lette driften og samle mest mulig på ett sted, sier Magnar Nilsen.

Han forteller at de nå har en døgnkontinuerlig vaktordning.

– Det skjer dødsfall til alle tider, så vi er tilgjengelige døgnet rundt, hele året. For å få dette til, arbeider vi i en vaktordning, og når det i tillegg nærmest er et krav at vi møter opp to ved et dødsfall, sier det seg selv at dette er nokså arbeidskrevende, sier Nilsen.

– Man må være flere i virksomheten for å ha flere å spille på, også faglig. Vi ser også at det bygges nye sykehjem, uten oppbevaringsmulighet når mennesker dør. Dette innebærer også at vi må ut og hente på avdødes rom og det skjer sjelden på dagtid, fortsetter Nilsen.

Hard konkurranse

Han forteller videre at konkurransen i bransjen har økt veldig de siste 10–15 årene. Nilsen Begravelsesbyrå har stort sett har vært eneste byrå i Nes, men de har kjent veldig på den økende konkurransen. De har derfor prøvd å spisse kompetansen, vært tidlig ute med dataprogram som letter driften, og styrket kontrollrutinene

De var et av de tre første byråene i Norge som startet opp med minnesider og dødsannonse på nett. De har også etablert byrå på nett, med en gravferdsplanlegger. Her kan man gå inn og gjøre valg som man sender til byrået, eller man kan gå inn som gjest for å få en oversikt over kostnader rundt gravferd.

Virksomheten har nettopp utviklet sin egen rekvisittportefølje som består av lysestaker i stål og eik med forskjellige kombinasjonsløsninger for lys og oppheng av blomster.

God rekruttering

– Denne utstyrsserien heter Godheim, etter navnet på huset vi holder til i. Dette selges gjennom et firma som er en av flere leverandører til bransjen. De er på samlinger og messer og har dette med seg i sin katalog. Dette utstyret bruker vi når vi pynter til begravelse, men vi har også annet utstyr om det ønskes av pårørende, sier Nilsen.

Rekrutteringen til bransjen er veldig bra, men dette er et spesielt yrke som ikke passer for alle. En del slutter derfor etter kort tid. Kandidatene føler ofte at dette ikke er rett bransje for dem, men de få som fortsetter etter en prøveperiode, blir trofaste medarbeidere og ofte veldig glade i det de jobber med.

Godt rustet

– Drivkraften for å trives og også det å greie jobben, er nok det å være til stede og være tilretteleggere for pårørende i en vanskelig situasjon. Vi er ofte tett på mennesker som opplever en krise i livet som de aldri hadde trodd at de noen gang skulle stå oppe i, fortsetter Nilsen.

– Jeg føler at vi er godt rustet til framtiden og vi blir benyttet av så å si hele Akershus, inklusive Oslo og Sør-Hedmark. Vi her på Godheim føler oss trygge på at vi fortsatt vil være et godt tilbud til publikum, og jeg har tenkt å drive med dette til neste generasjon er klar til å ta det videre, avslutter Nilsen.

Møtekalender

Hvilke detaljer ønsker familien å vite?
Hvilke detaljer ønsker familien å vite?
I oktober fikk vi en e-post til vårt byrå fra en familie som hadde en gravferd for over to år tilbake i tid. Det var deres bror som døde og omstendighetene rundt dødsfallet var vanskelige og spesielle. Avdøde ble funnet etter en tid og dødsårsaken var en overdose.

JOSEF BENTZEN   BENTZEN MOSS BEGRAVELSESBYRÅ AS

De hadde ett forhold de ville ta opp med oss og som hadde plaget de siden hendelsen.

Under samtalen med vår representant opplevde de å få informasjon om detaljer som de absolutt ikke ba om. Dette hadde plaget de siden samtalen med byrået og forstyrret sorgprosessen og opplevelsen i seremonien. De har i ettertid konsultert både sine fastleger og egne terapeuter om opplevelsene. Jeg skal her ikke gå inn i detaljene som ble formidlet, men vi oppfattet familiens opplevelse og reaksjon som så viktig at vi har tok saken opp på en samling med alle våre ansatte.

Vi inviterte selvfølgelig familien til en samtale på vårt kontor hvor de fikk dele sin opplevelse direkte med oss. Det ble et fint møte i en god tone, hvor familien hadde som mål å informere oss, og vi hadde som mål å ta lærdom.

Etter vår oppfatning handlet dette om å gå over en terskel du ikke var invitert til å krysse.

Vi skal selvfølgelig være både åpne og ærlige med de pårørende, men ikke mer enn vi blir invitert til. Vi bør egentlig spørre de pårørende om hva de ønsker å vite og hvor detaljert. Byråansattes forhold til spesifikk informasjon om de enkelte tilfeller, er helt forskjellig i forhold til hvordan menigmann forholder seg til dette. Med andre ord vil ordbruken og beskrivelsene måtte velges med omhu og forsiktighet.

Det vil også hende at de enkelte pårørende har forskjellige behov for informasjon slik at å innhente samtykke fra hver i sær, vil forhindre uønsket opplevelse.

Vi var selvfølgelig glade for at de pårørende delte sin opplevelse med oss, men beklaget at det tok over to år før henvendelsen kom. Det var med lettelse vi opplevde at de pårørende uttrykte at møte med oss var til stor hjelp og at de var tilfredse med måten vi håndterte deres henvendelse.

Josef Bentzen

NYE MEDLEMMER

Alstad begravelsesbyrå
Rensåsgate 21–23
Postboks 937
8001 Bodø
Daglig leder: Morten Ringvall
Tilhører lokalavdelingen Virke Gravferd Nord-Norge

Oseberg begravelsesbyrå AS
Lyngveien 2
3118 Tønsberg7
Daglig leder: Lene K. Hübner Tilhører lokalavdelingen Virke Gravferd Buskerud og Vestfold
Vi ønsker velkommen til fellesskapet i Virke Gravferd!

Personvernseminar for gravferdsbransjen i Virke
Personvernseminar for gravferdsbransjen i Virke
Mandag 4. desember ble det avholdt seminar for gravferdsbransjen om den nye personvernforordningen som blir innført i mai 2018.

35 deltakere fra hele landet var samlet, og i tillegg til Virkes egne advokater, Hege Stensland Sveen, Maja Glad Pedersen og Thomas Flo Haugaard, var også representanter fra IT-leverandører til bransjen til stede, og Eigil Rudsar fra Adstate informerte om leverandørenes arbeid med forberedelser til ny lov.

Deltakerne hadde fått anledning til å sende inn spørsmål på forhånd slik at seminaret i tillegg til innføring i de generelle reglene skulle bli konkret rettet inn mot byråenes hverdag, og det bransjen må få på plass før loven trer i kraft.

Tilbakemeldingene fra deltakerne var svært gode, og de fikk med seg med konkrete tips og enkle maler som kan brukes til å få gode prosedyrer på plass.

Etter vår oppfatning handlet dette om å gå over en terskel du ikke var invitert til å krysse.

Virke Gravferd vil invitere til et tilsvarende seminar over nyttår, slik at dere som ikke hadde anledning til å delta denne gang skal få en ny sjans! Informasjon om dette vil bli sendt til alle om kort tid.

I mellomtiden kan dere finne mye god informasjon på

www.virke.no/personvern
STYRKE og Virke er digital
STYRKE Fra venstre CTO Joakim Howlid, kommunikasjonsansvarlig Jeanette Fagerli-Quaino og leder Christian Endsjø.
STYRKE og Virke er digital
Under Virke konferansen i år lanserte Virke- direktør Vibeke Hammer Madsen den digitale satsningen Styrke.no som skal hjelpe små og mellomstore bedrifter med å få en bedre konkurranseevne.

– Jeg så at det var et stort behov i markedet hos små og mellomstore bedrifter for å følge med i utviklingen, og for å gi dem et tilbud og være en støttespiller har vi nå lansert Styrke, forteller Hammer Madsen.

Nyansatte i Styrke

Christian Endsjø er ansatt som leder av Styrke, og har bakgrunn som forretningsutvikler i Opera Software. Joakim Howlid er ansatt som CTO med 12 års erfaring fra Creuna, og Jeanette Fagerli-Quaino er ansatt som kommunikasjonsansvarlig, og kommer fra gründerselskapet Brødboksen TWD.

Styrke er en StartUp og en selvstendig enhet, men under de trygge rammene til Virke. Vi er fortsatt i en prosess med oppbyggingen av Styrke, og bygger nå stein på stein i selskapet. Noe av det vi bruker mye tid på, og som det er utrolig viktig å få på plass før vi lanserer tjenesten vår, er kundereisen. Vi er også i gang med å lage nettsiden til styrke.no, og gjøre avtaler med samarbeidspartnere, sier Christian Endsjø.

Hva vil du styrke deg på?

Styrke søker etter pilotbedrifter som vil teste ut tjenesten og kundereisen. Vil din bedrift være med som pilot, meld din interesse på styrke.no eller send en e-post til [email protected].

Det er dannet et skremselsbilde om digitalisering gjennom mediene, og for små og mellomstore bedrifter så er det viktig å få frem at det handler om å forenkle enkelte arbeidsoppgaver. Det kan være å få timeregistreringen fra papir til mobil app registrering, eller lære bensinstasjonseieren hvordan man lager en digital kampanje på Facebook. Det finnes også små firmaer som fortsatt kjører rundt med fakturaer til kundene sine. Dette vil vi hjelpe til med, sier Christian Endsjø, leder i Styrke.

Styrke.no er en del av hovedorganisasjonen Virke, og blir en abonnementstjeneste. Styrke lanseres våren 2018.


Leder du en liten bedrift?

Styrke er på jakt etter bedrifter som skal få teste Styrke i tre måneder – mot å gi oss ærlige tilbakemeldinger underveis.

I første omgang ønsker vi å høre fra deg som har 5–20 medarbeidere og vil jobbe bedre med digital markedsføring. Kryss av for det du vil ha hjelp til: Sosiale medier, Synlighet og søkeord, Nettside og nettbutikk

Les mer på www.styrke.no


Landsmøte Virke Gravferd 2018 i Oslo

INVITASJON TIL

Landsmøte Virke Gravferd 2018 i Oslo

24.–27.mai | Radisson Blu Plaza Hotel

FAGLIG PROGRAM:

Beredskap – Hvordan forberede oss på en mulig ny hendelse?
Leder av ID-Kripos Harald Skjønsfjell

Fremtidens kunder – og deres forventninger til gravferdsbransjen
Øystein Ingdahl, Direktør kommunikasjon og samfunnskontakt, Accenture

Hvem eier seremonien?
Representanter fra Den norske kirke, Human Etisk Forbund, Musikernes Fellesorganisasjon og Virke Gravferd innleder til panelsamtale.

Moderator Svein Tore Bergestuen

  • Stor utstilling
  • Hyggelig sosialt program
  • Lokal arrangør Virke Gravferd Oslo & omegn

Sett av datoen allerede nå!
Påmelding kommer ultimo januar