Hjem
Innhold
I DENNE UTGAVEN8. DESEMBER

  • Belysningsprosjekt setter Svolvær på kartet
  • Lyskonsept for Rjukan
  • Ny FAGUS-rådgiver belyser belysningsspørsmål
  • Lys i mørket – en workshop ved Norges grønne fagskole – Vea
  • Jordegenskapene er nøkkelen til varierte grøntanlegg
  • Utprøving av prydgras: Miscanthus sinensis (silkekinagras) og M. x giganteus (kjempekinagras)
  • Anleggsgartnerutdanningen i Norge er 100 år. Del II: Mester, tekniker og landskapsingeniør
  • Park og Anlegg-messen med ny besøksrekord
  • Grønn Galla 2017
  • Mekanisert planting av løk


Forsiden: For første gang er Svolværgeita belyst gjennom hele vinteren. Foto: Roy Størkersen
FASTE SPALTER:
  • Leder: Belysning kan gi et sted særpreg
  • Nytt fra norske uterom
  • Fra innskuddene i FAGUS Spørsmålsbank
  • Produkter og tjenester
  • Norsk Gartnerforenings Tidsskrift: Vore kirkegaarde
  • Nytt fra SOA
  • Nytt om navn
Innholdsfortegnelse for tidligere årganger av park & anlegg:www.parkoganlegg.no
Følg oss på nettsiden og Facebook: @parkoganleggfagblad.no

Nr. 10/2017 ISSN 1503-1950 Årg. 16

Norsk Gartnerforbund

Schweigaardsgt 34 F, 0191 Oslo
Tlf. 23 15 93 50

Redaktør:

Ole Billing Hansen
tlf. 48 07 56 41
[email protected]

Journalister:

Dag Eivind Gangås
tlf. 95 83 18 89
[email protected]
Ingunn Haraldsen
tlf. 48 12 39 58
[email protected]

Abonnement:

Eldbjørg Merkesdal
tlf. 92 88 98 99
[email protected]

Annonser:

A2 Media
v/Knut Rismyhr
[email protected]
tlf. 90 09 52 03

Redaksjonsråd:

Knut A. Thorvaldsen, tlf. 90 13 50 00
Helene Bugge, tlf. 48 11 52 99
Tore Edvard Bergaust, tlf. 90 71 51 33
Inger Hilmersen, tlf. 92 41 51 03
Ellinor May Aas, tlf. 40 82 73 07
Ellen Grennes, tlf. 48 00 84 19
Andreas Løvold, tlf. 93 41 63 48
Kathrine Strøm, tlf. 92 46 92 83
Maria Fall, tlf. 94 14 32 10

Abonnementspris kr 675 pr. år
Studentpris kr 240 pr. år


Medlem i:

Grafisk produksjon

Media Digital AS
Dronningens gate 3, 0152 Oslo
[email protected]
Tlf: 21 62 78 00

Trykk:

Merkur Grafisk AS
Stansev. 9, PB 25 Kalbakken, 0901 Oslo
Tlf. 23 33 92 00 - Fax 23 33 92 16

Leder
LEDER
Belysning kan gi et sted særpreg

Vi er igjen inne i den mørkeste tiden av året. Med ustabile vintre og store temperatursvingninger kan vi de fl este steder i lavlandet ikke lenger regne med hvit, refl ekterende bakke i vintermånedene. Det kan bli lange mørkeperioder, selv om vi ikke opplever ekte mørketid i sør. Derfor er det desto mer gledelig at man fl ere steder i Norge satser på belysning, og gjerne belysning som skal understreke stedets øvrige kvaliteter. I denne utgaven av fagbladet omtaler vi Svolvær, som nå kaller seg «Svolvær lysets by». Mange andre byer i verden har opp gjennom tidene kalt seg Lysets by, men Lofotens hovedstad har spesielle forutsetninger. Nordlyset er nå én ting, men storslått og særpreget natur og kulturminner i og rundt byen har inspirert en gruppe ildsjeler til å gå i gang med et ambisiøst, dugnadsbasert belysningsprosjekt. For første gang blir fjellformasjonen Svolværgeita denne sesongen belyst gjennom hele vinteren. De belyste hornene til geita vil garantert bli beundret av en økende mengde vinterturister som reiser langs kysten med Hurtigruta. Også fl ere andre lokale motiver er lyssatt langs innseilingen til Svolvær.

Et annet sted med særpreget belysningsregime fra naturens side er Rjukan i Telemark. Når prosjektforslaget til Zenisk blir gjennomført, vil fastboende og besøkende kunne telle ned tiden til solas gjenkomst i byen mellom høye fjell, også om natten. Ideen fra lysdesignerne innebærer at solhøyden blir markert med en lyslinje på fjellskråningen i nord. Etter hvert som tiden går fra vinter mot vår og forsommer, vil lyslinjen markere lavere og lavere på fjellskråningen, for til slutt å vise at i morgen vil innbyggerne igjen oppleve solas varmende stråler direkte på kroppen. Lyslinjen kommer i tillegg til Solspeilet, som allerede bidrar til å gi Rjukan særpreg med sin refl eksjon av etterlengtet sollys i vinterhalvåret.

park & anlegg legger med denne utgaven nok et år bak seg. Vi er midt i tenårene, for om litt går vi løs på 17. årgang. Årets som har gått, var det første hvor fagbladet kom ut i parallelle utgaver digitalt og på trykk. Vi håper riktig mange har benyttet muligheten til også å lese bladet på nett. Da trenger du ikke å huske på å ta med deg den trykte utgaven, for i dag har de fl este en smart-telefon, og da er bladet til enhver tid bare et par tastetrykk unna! Dersom du ennå ikke har benyttet deg av muligheten – ta kontakt. Enhver abonnent med egen e-postadresse har denne muligheten inkludert i prisen for abonnementet på den trykte utgaven. Vi håper også at mange av leserne følger oss på nettside og Facebook. Ambisjonen om å legge ut minst to nye saker hver uke har vi stort sett greid å følge opp etter at de nye nettsidene ble lansert i midten av november i fjor. Er det noe du har gått glipp av – fortvil ikke, for alle sakene ligger i arkiv på adressen www.parkoganlegg.no.

Redaksjonen takker for året som har gått, for alle hyggelige tilbakemeldinger og trivelige samtaler på møter og arrangementer. Vi ønsker leserne våre en riktig god jul. Så treffes vi igjen på nyåret med en ny utgave 2. februar. I mellomtiden holder vi kontakten på hjemmeside og «fjesbok» – ikke sant?

Ole Billing Hansen
Redaktør

FOTO: OLE BILLING HANSEN
Kunnskapens tre

Under Park & Anlegg-messen i november presenterte Natur videregående skole pensum i plantekunnskap på en spennende måte. Skjelettet av en hjortesumak var dekorert med illustrerte merkelapper som viste navn og bilde på alle planteslagene som inngår i undervisningen og som elevene skal kunne når kurset er gjennomført.


Belysningsprosjekt setter Svolvær på kartet
BELYSNING
Svolværgeita ble belyst i høst.
Belysningsprosjekt
setter Svolvær på kartet
- Svolvær har et helt spesielt lys – et lys som oppstår ved sterke lysbrytninger mellom hav og fjell. Lyset her har fascinert kunstnere og besøkende i fl ere hundre år. Men etter mørkets frambrudd har ikke Svolvær hatt så mye å by på, sier Baard Nordby. Han er initiativtaker til og leder av en arbeidsgruppe som med lysinstallasjoner ønsker å markere Svolvær som Lysets by.

TEKST: OLE BILLING HANSEN FOTO: ROY STØRKERSEN

Nå er ikke Svolvær den eneste byen i verden som markerer seg som «Lysets by». Flere europeiske byer har bevisst valgt å bruke belysning til å framheve severdigheter. I «Lysets by» Paris har de valgt å lyse opp om lag 250 ulike bygninger, monumenter, statuer, broer og fontener. Aller mest kjent er nok Eiffeltårnet og Triumfbuen. Også Lyon satser på å være «lysets by» og lar belysning være en viktig del av byplanleggingen. Lyssettingen skal bidra til å framheve arkitekturen, historien, skape stemning og bidra til sikkerhet. Alicante i Spania har blant annet lyst opp en høyde i byen og bruker dette i sin markedsføring. I Danmark ønsker Randers å bli betegnet som lysets by. Den svenske byen Alingsås har i en årrekke arrangert internasjonal lysfestival og seminar der deltakerne får anledning til midlertidig å belyse bygninger og uterom i byen. Hovedhensikten med belysning er å tilstrebe en opplevelse av byen som helhet, det vil si at man forsterker inntrykkene med en belysning på kveldstid. Lyset skal bidra til å understreke en stemning på stedet.

Belysning av kapellet ved Svolvær kirkegård.
Trang start

Tanken om belysning av sentrale steder i Svolvær er slett ikke ny. Allerede i 1987 sto Baard Nordby fram i lokalavisen med prøvebelysning av Svolværgeita. Han mente at også andre attraksjoner i byen kunne fortjene å bli belyst. Tanken var å lage en belyst «portal» for å markere innseilingen til byen, blant annet for å ønske passasjerene på Hurtigruta velkommen og gjøre Svolvær til et viktigere turistmål også i mørketida. En søknad om støtte til belysning av Svolværgeita ble sendt Vågan kommune i 1987, men initiativtakeren fi kk ingen respons. I oktober 1992 ble den første belysningen av noen varighet – én uke – gjennomført, og reaksjonene fra innbyggere og besøkende var overveiende positiv. - Det ble ikke gjennomført noen grundig undersøkelse, men mitt inntrykk er at 70-80 prosent av befolkningen var for en varig belysning, sier Nordby. - Vi fi kk mange oppslag i media, blant annet ti førstesideoppslag, og til sammen omtrent 80 avisreportasjer og leserbrev. Belysningsstuntet ble omtalt i NRK radio og TV, og lokalradioen hadde egne innslag.

Hurtigruta i belysning av fi skehjeller og bunker fra Annen verdenskrig.

Oppmerksomheten ga grunnlag for en ny søknad vinteren 1993, men denne ble heller ikke innvilget. - I forbindelse med tusenårsmarkeringen i 2000 fi kk vi imidlertid innvilget en søknad om belysning i en kort periode ved jul og nyttår, og dette tiltaket ble en ubetinget suksess. Ikke minst var tilbakemeldingen fra Hurtigruta svært positiv.

Svolvær kirke en sein høstkveld.
Lysets by

Ideen om en mer omfattende belysning og slagordet «Svolvær – lysets by» ble lansert i Lofotposten i desember 2005. Året etter grep nettstedet SvolværPortalen fatt i begrepet og har siden brukt det på sine nettsider. Målet med lyssettingen har vært å belyse byens historie og noen severdigheter. - Flere punkter langs innseilingen til havna skulle belyses, og den opplyste Svolværgeita skulle gi dybde i belysningsprosjektet, framholder Baard Nordby.

Inkludert i «Portalen til Svolvær» ble det foreslått å få til belysning av Feskarkjæringa, moloen, Vårsetøyas fasade mot havna, fi skehjeller ved moloen og på Kuba, en bunker på Kuba, Svolvær kirke og fjelltoppen Svolværgeita.

I desember 2011 ble det arrangert lysfestival i Svolvær i samarbeid med Nærmiljøkontoret og Vågan kommune. De siste dagene i november monterte en dugnadsgjeng lyskastere for å belyse to fi skehjeller og bunkeren på Kuba. Prosjektet mottok lyskasterne fra Byggesystemer AS, og strømmen ble sponset av Lofotkraft ut desember måned. - Monteringsdagen falt sammen med at stormen «Berit» kom på besøk, så det ble en frisk opplevelse å få lyskasterne på plass, minnes dugnadsgjengen.

Initiativtaker Baard Nordby.

Arbeidsgruppe og dugnadsgjeng Arbeidsgruppen «Svolvær lysets by» ble etablert høsten 2013 som en undergruppe av Svolvær innbyggerforening. Målet for arbeidsgruppen er å arbeide for å befeste begrepet «Lysets by» ved at det blir etablert faste lysinstallasjoner, hovedsakelig med tanke på å lyse opp byens severdigheter og viktige steder i byhistorien.

- Belysningsperioden skal vare fra 1. oktober og fram til over påske, forteller Nordby. Arbeidsgruppen består for tiden av Steinar Jøraandstad, Bjørn Kenneth Hansen, Knut Roar Johansen, Viggo Berg og leder Baard Nordby.

I 2013 ble det montert permanent belysning på fi skehjellene og en stor gran på Kuba. Dugnadsgjengen gravde ned 200 meter strømkabel og monterte stativer for lyskasterne. I april året etter ble det gjennomført en prøvebelysning av Svolvær kirke i regi av arbeidsgruppen.

Fiskehjeller i Svolvær havn.
Belysning av Svolværgeita

Høsten 2017 kom turen til en varig belysning av Svolværgeita. Oppstarten var 1. oktober, men det oppsto snart noen tekniske problemer. - Strømforsyningen greide ikke å drifte lyskasteren over lengre tid, forklarer Nordby. - Men problemet ble raskt løst, slik at lyskasteren fungerer som planlagt nå.

Han forteller at lyskasteren er en Xenon søkelyskaster på 3000 watt. Slike er vanligvis brukt i skipsindustrien. Rekkevidden er 13.000 meter. - I utgangspunktet ønsket vi en lyskaster med LED. Slike har lavt energiforbruk, men foreløpig har de ikke den søkeegenskapen og styrken vi trenger til denne belysningsoppgaven.

Lyskasteren er plassert ved Øvreværet. - Erfaringene så langt er at lysstrålen blir svært synlig ved nedbør, og lyset på selve fjelltoppen blir da for dårlig på grunn av de optiske forholdene. Konklusjonen må kanskje bli at vi skrur av lyset på nedbørsdager.

Xenon-lyskasteren gir en farge som ligger nær opptil dagslys, med en Kelvin-verdi på omkring 5000. Det gir et spekter mot kalde, blå/hvite farger. Ved tidligere prøvebelysning er det brukt halogenlyskastere med Kelvin-verdi mellom 2500 og 3000 – noe som gir et varmere lys. - Vi har prøvd å sette inn et oransje lysfi lter, men det dempet lyset for mye, så vi er på utkikk etter et mer funksjonelt fi lter. En fordel med fi lter er for øvrig at selve lysstrålen blir mye mindre markert.

Lysspredning uønsket

Lysstrålen er rund og kan stilles inn slik at bare hornene på Svolværgeita vises. Jo mer strålen blir utvidet for å få mer av fjelltoppen opplyst, desto større blir området rundt toppen belyst. Arbeidsgruppen understreker: - Vi ønsker ikke strølys på fjellet ved siden av. Derfor må vi innstille lyskasteren slik at overflødig lys går til venstre for geita. For å redusere uønsket spredning av lyset, som gir spesielle bilder av geita høyt opp i atmosfæren, har vi bestilt «låvedører» som skal monteres direkte på lyskasteren. Da får vi mulighet til å justere strålen slik at bare den spesielle fjellformasjonen blir opplyst.

Baard Nordby forteller at Vågan kommune har innvilget søknaden om en prøveperiode fra oktober i år til mars/ april 2018. - Erfaringer og resultater fra vinterens prøving vil avgjøre om vi sender en ny søknad til kommunen om en permanent belysning av Svolværgeita i vinterhalvåret.

Belysningsprosjektet i Svolvær denne vinteren innebærer at følgende punkter er belyst i tillegg til Svolværgeita: Fiskehjellene og bunkeren på Kuba, fi skehjeller og trær på Kjeøyskjæret, Svolvær kirke og kapellet på Svolvær kirkegård. På sikt har arbeidsgruppen planer om å belyse moloen, bruer, parker og under noen kaier. Kanskje får den også til en belyst fontene i havna. Til sammen oppfyller belysningen av disse utvalgte objektene, i tillegg til det naturlige lyset, ønsket om å gjøre Svolvær til en hyggelig by å bo i og et interessant sted å oppsøke, også i vinterhalvåret.


Lyskonsept for Rjukan
BELYSNING
Lyslinje projisert på fjellsiden i nord etter mørkets frambrudd.
Lyskonsept for Rjukan
I begynnelsen av september i år ble det klart at Zenisk lysdesign hadde vunnet den internasjonale idékonkurransen om det beste lyskonseptet for Rjukan, som står på UNESCOs verdensarvliste. - Konseptet «Spirit of the possible» tilfredsstiller konkurransevilkårene på en fremragende måte, uttalte juryleder Are Røysamb. - Det fanger essensen av Rjukan og viser god forståelse for universell utforming og vern.

TEKST: OLE BILLING HANSEN ILLUSTRASJONER: ZENISK LYSDESIGN

- Rjukan ligger dypt nede i en dal og har lite synlig himmel. Det gjør stedet spesielt mørkt store deler av året. Denne situasjonen bør Rjukan kunne ta større eierskap til ved å bruke belysning, sier lysdesigner og daglig leder Kristin Bredal i Zenisk. - Historien om Rjukan er godt kjent og har stor symbolverdi. God belysning kan bli ytterligere et lag i stedets historie. Bruk av lys kan bidra til opplevelser og aktivitet, noe som kan forbedre livskvaliteten for befolkningen og gjøre byen enda mer attraktiv for besøkende.

Hardt og mykt

Tilnærmingen i konseptet «Spirit of the possible» bygger på de to kvalitetene «hardt» og «mykt». De harde kvalitetene er håndgripelige, som natur, industribygninger, boliger og gater, mens de myke er selve historien, menneskenes liv, opplevelser, fortellinger og aktiviteter. For Rjukan betyr det konkret at Vemork, Vemork bru, Såheim, fabrikkområdene, transportåren og gatene, boligområdet «company town», øvrige bygninger, samt naturen omkring er harde kvaliteter. - Naturen er fjellsidene som omslutter landemerkene og byen – et bakteppe. Flombelysning av fjellsidene rundt sentrum vil ramme inn bykjernen. Det vil gjøre byen lysere om vinteren og samle den visuelt, sier Kristn Bredal. - Gatene og bydelene kan få strukturert, funksjonell belysning som skaper visuell orden og atmosfære. Det vil signalisere at Rjukan er en hyggelig, historisk by.

Stikkord for stedets myke kvaliteter er historie, fortelling, komfort, opplevelse, liv og aktivitet. - Måten landemerkene er belyst på og hvordan de visuelt presenterer seg som en del av helheten, er en del av fortellingen om Rjukan. Når du vandrer i byen om kvelden, vil landemerkene være tydelig framhevet i en sammenheng og helhet, understreker Bredal.

Konseptet beskriver det mye omtalte Solspeilet først og fremst som et fortellende grep som uttrykker pionérånd. «Det handler ikke bare om å få lys til byen, eller å utnytte naturen for helse og velvære. Dette er et «larger than life »-grep som viser hvor unikt dette stedet er og hva folk som bor her, kan få til.» heter det i konseptomtalen. Solspeilet gir allerede Rjukan en egen identitet.

Prinsippskisse for lyslinjens bevegelse fra januar til mars.
Universell utforming

Konseptet innebærer at landemerkene blir markert med hvitt, nøytralt lys, mens byens funksjonelle lys skal ha en varmere lød. - Med en slik løsning vil beliggenheten og status bli tydeliggjort, samtidig som belysningen binder sammen byen og er med på å fortelle historien, sier Bredal.

Hovedløsningen skal være brukbar for alle, det vil si være universelt utformet. Ifølge konseptbeskrivelsen innebærer dette blant annet at lesbarhet, orientering og visuell orden må være god. Det må være en balanse mellom vertikal belysning (fasader) og horisontal belysning (gatelys). Belysningen skal ikke blende, og plasseringen av belysningsutstyr må gi minst mulig fysiske hindre.

Kraftproduksjon og fabrikk

Vemork bru krysser det bratte dalsøkket som tungtvannssabotørene kjempet seg over. Den dramatiske naturen her foreslår Zenisk å lyssette: Fjellet, isen og dalsøkket gir vannet kraften som ligger til grunn for industrivirksomheten. Belysning kan understreke den mektige naturen på stedet, og historien kan gjenfortelles ved å ta i bruk nye tekniske løsninger. «Grepet skal ikke bare være effekt. Det skal være meningsbærende.», heter det i konseptbeskrivelsen.

Såheim og Vemork utgjør symboler på industrieventyret på Rjukan. Bygningene er vakkert arkitektonisk utformet. Kan hende skal omgivelser og rørledning også lyssettes for å vise funksjon og binde sammen bildet fra toppen av fjellet ned til dypet under Vemork bru.

Lyslinje

På grunn av sin beliggenhet nede i den dype dalen mangler Rjukan-samfunnet en horisontlinje. Men sola bak fjellet i sør tegner skygge på fjellet i nord, og det blir en alternativ horisontlinje. Etter hvert som solhøyden øker utover våren, kryper skyggen hver dag litt nedover fjellsiden, inntil byen igjen er opplyst når sola står høyt nok på himmelen. På skyfrie dager indikerer derfor skyggen tiden på året og illustrerer årets syklus. Om høsten vil skyggelinjen tilsvarende bevege seg gradvis oppover fjellsiden.

Lyskunsten er tenkt som en enkel, stram linje projisert på fjellsiden i nord om kvelden. Den skal markerer skyggelinjen sola danner på fjellet om dagen. Linjen viser tiden som gjenstår til sola igjen blir synlig fra byen. Den understreker forventningene innbyggerne på Rjukan alltid har hatt om lysere tider vinter og vår. Samtidig kan lysinstallasjonen bli en attraksjon for besøkende, på lik linje med Solspeilet i dag, heter det i konseptbeskrivelsen: Lyslinjen blir et grafi sk uttrykk for folks forventninger, og den rammer inn sentrum når mørket senker seg om kvelden.

Tettsted og industrisamfunn

- For å skape en inviterende og hyggelig atmosfære foreslår vi en glødende mastarmatur i alle sentrumsgater, forteller Bredal. - De skal være plassert i en ryddig struktur som binder sammen nåtid og historie.

Hun sier at mastene skal ha ulik høyde og gi forskjellig lysintensitet, avhengig av hvor de er plassert i gatehierarkiet. Belysningen skal skape ledelinjer, ha glød som fungerer som funksjonslys og bidra til å gi oppmerksomhet til de fargerike fasadene langs gatene. - Det kan godt være historisk glødende armatur, og det beste ville være om man kunne utvikle en egen design inspirert av historien og de nytenkende personene som var med på å skape stedet. Hva med en spesialdesignet Birkelandlykt? Det kan bli en armatur som ytterligere forsterker Rjukans identitet. Da Rjukan ble bygget, var alt spesialdesignet, selv parkbenkene og postkassene.

Siste nytt

Zenisk lysdesign fi kk 8. november vite at Verdensarven har bevilget penger for at de skal utforme en overordnet lysplan for Verdensarven fra Notodden til Rjukan, med utgangspunkt i vinnerforslaget i konkurransen. - Det er vi kjempestolte over, jubler Kristin Bredal.

Pristildeling 6. september. Fra venstre: Juryleder Are Røysamb, direktør for Norsk Industriarbeidermuseum Runar Lia, Stefan Maassen og Kristin Bredal fra Zenisk, ordfører i Tinn kommune Bjørn Sverre Birkeland og daglig leder i Lyskultur Katia Valerie Banoun. Foto: Inger Anne Vik, Lyskultur
Første konkurranse i sitt slag

- Det er første gang her i landet at det blir holdt en åpen og anonym konkurranse innen lysdesign, sier leder i organisasjonen Lyskultur, Katia Valerie Banoun. - Med idékonkurransen innen lysdesign og universell utforming ønsket vi å sette idé- og konseptutvikling i lysfaget på dagsorden. Vi ønsker å fremme faget og være med på å legge premissene for samfunnsdebatten innen urban utvikling, med fokus på gode og miljøvennlige arbeids- og bomiljøer i kombinasjon med høy livskvalitet.

Idékonkurransen var støttet av Husbankens kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggekvalitet, og en lysfaglig jury vurderte de innsendte bidragene for industriarven på Rjukan sammen med Norsk industriarbeidermuseum. Blant åtte innsendte bidrag gikk Zenisk av med seieren.

- Dette er en viktig milepæl for oss. Den bringer oss enda et steg nærmere vårt mål om å forvandle norske uterom til attraktive, hyggelige og vakre steder i den lange mørketida, sa daglig leder i Zenisk, Kristin Bredal, i forbindelse med pristildelingen.


Ny FAGUS-rådgiver belyser belysningsspørsmål
BELYSNING
Ny FAGUS-rådgiver
belyser belysningsspørsmål
Lysdesigner Kristhild Benjamine Hansen vil heretter gi FAGUS-medlemmene råd om belysning. I løpet av vinteren vil hun også utarbeide tre publikasjoner i FAGUS Fakta-serien. Til vanlig arbeider hun som én av tre lysdesignere i fi rmaet Luminator AS.

TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSEN

- Samspillet mellom lys og natur, årstider og endringene i lys gjennom døgnet vekket tidlig min interesse, sier lysdesigneren med bachelorgrad fra Høgskolen i Sørøst-Norge, Drammen. - Etter jobb i et par andre bransjer ledet denne interessen meg inn på skolebenken igjen. Jeg ønsket å studere nærmere hvordan lys kan endre vår oppfatning av omgivelsene og hvordan belysning gir mange muligheter for å påvirke menneskers miljø. Jeg er også opptatt av hvordan lys påvirker biologien hos planter, dyr og mennesker – for eksempel det interessante fenomenet cirkadianske rytmer – det vil si de naturlige døgnsvingningene i levende celler.

Belysning i uterom

Kristhild B. Hansen påpeker at belysning kan ha fl ere formål. En lysdesigner vil legge vekt på å komme fram til løsninger som gir et så godt som mulig sluttresultat for brukerne. I uterom kan belysning blant annet fungere som retningsviser ved å lyse opp møtepunkter og fasader. I en park bør man også se belysningen i et trygghetsperspektiv.

- Hvilket belysningsnivå er best for å oppnå størst mulig trygghetsfølelse?
- Flombelysning er i hvert fall ikke en heldig løsning, for sterk belysning kan både blende og gi for stor kontrast til det omgivende mørket. Dermed kan belysningen virke mot sin hensikt og heller bidra til å redusere trygghetsfølelsen. Ved belysning i uterom er det mange hensyn å ta, og disse må sees i sammenheng. Viktige faktorer er blant annet stedsidentitet, trygghet og sikkerhet, universell utforming og lysforurensning. I et konkret prosjekt vil vi også arbeide med å lage et hierarki i belysningsnivåer. En fasade ønskes for eksempel markert for å framheve en eiendom, mens strekninger mellom markeringspunktene gjerne bare skal ha et belysningsnivå som oppfyller kravene til uhindret framkommelighet.

- Vi er opptatt av universell utforming. Belysning skal ivareta alles behov, framholder FAGUS-rådgiveren, som forteller at Thor Husby i Luminator er prosjektleder for utarbeiding av et eget hefte i regi av Lyskultur. Heftet skal handle om nettopp belysningens rolle i universell utforming. Det vil bli utgitt om kort tid.

Spesialitet – undervannsbelysning

Ett av Luminators spesialområder er belysning under vann.

- Hva er særskilt viktig å tenke på ved installasjon av lysarmaturer under vann?
- Først må man ta stilling til om armaturen vil bli værende under vann konstant eller om den i perioder vil være over vann. Noen armaturer krever nemlig kjøling og må være under vann hele tiden for ikke å bli ødelagt. Så må armaturene ha glass som tåler trykk, og alle pakninger, overføringer og ledninger må være absolutt vanntette. Det er også et skille mellom armaturer som kan brukes i henholdsvis saltvann og ferskvann. Armaturer som tåler salt, har en bedre stålkvalitet enn andre armaturer.

Plasseringen i vannet er et annet viktig punkt, understreker lysdesigneren. Hvilken dybde skal armaturen plasseres på? Vil vannet fryse om vinteren der armaturen er plassert? Er det partikler i vannet som påvirker lyseffekten? Eller er det steiner eller andre hindringer i vannet som det må tas hensyn til? Hvilken fargetemperatur bør belysningen ha for at vannet skal se rent ut?

Vi forstår at belysning under vann krever spesialkompetanse, og under samtalen oppfordrer vi spesialistene i Luminator til å bidra med en fagartikkel om temaet i park & anlegg, noe vi får positiv respons på.

Ufarliggjøring

- Jeg vil gjerne bidra til å ufarliggjøre temaet belysning, som mange planleggere oppfatter som litt vrient, sier Kristhild B. Hansen. - En lysdesigner vil i en innledningsfase bruke mye tid på å analysere stedet og den aktuelle situasjonen. Hovedspørsmålet er: Hva ønsker kunden å oppnå med belysningen? Andre stikkord kan være ulike brukergrupper, når på døgnet og til hvilken årstid stedet brukes, samspill mellom lys og skygge, uønskede refl eksjoner, med mer. Belysningen skal gjerne bidra til at brukerne av området føler større eierskap til det. Derfor er det så viktig å ta med brukergrupper på råd. Det hjelper ikke om designen er aldri så god, dersom ingen bruker stedet! Jeg synes også det er nyttig å arbeide i team. Teamarbeid er en del av jobben som jeg trives spesielt godt med.

Prøvebelysning anbefales

Lysdesigneren mener at prøvebelysning nærmest er en nødvendighet, i hvert fall blir det sterkt anbefalt. Hun arrangerer gjerne en prøvebelysning og synes det er morsomt å høre responsen fra publikum. - Under et prøveoppsett nylig lot jeg noen passerende ungdommer få prøve seg med lyssettingen. Et opplyst tre vakte stor begeistring, forteller hun. «Så kult», var responsen.

En prøvebelysning vil avsløre om det blir mye spill-lys, det vil si lys som ikke treffer det objektet som skal refl ektere lyset. Men en prøvebelysning vil ikke nødvendigvis gi svar på om belysningen fungerer under ugunstige forhold, som i tåke, når det er mye svevestøv i lufta, eller i regnvær. Mange dråper eller partikler i lufta vil gi mye diffust lys og ødelegge for lyssettingen av det objektet man ønsker lyssatt.

I en privathage er en vanlig feil å satse på for mange lyspunkter. - Jeg mener det er en fordel med enkel belysning og bare noen få belyste punkter i en liten hage. Det kan dreie seg om et belyst vannelement, et tre eller en stor busk. Belysningen må fungere bra både sommer og vinter, det vil si både med og uten bladverk på trærne. Ideelt sett bør man teste ut belysningen til fl ere årstider.

Miljøhensyn

En annen side ved rådgivning om bruk av lys er miljøhensyn. - Vi vet at lys kan påvirke både dyre- og planteliv. For eksempel kan belysning påvirke noen fi skearters gytesyklus, og vi ser eksempler på at trær blir påvirket, ved at bladfall inntrer seinere hos greiner nær gatelykter enn i andre deler av treet. En lysdesigner bør derfor ikke bare ta hensyn til at belysningen skal fungere for mennesker, men også at den ikke unødig påvirker andre organismer. Også naboer til lysanlegg kan oppfatte lyssettingen som en belastning, så avskjerming og tidsstyring kan være viktige momenter ved planlegging av belysning i det offentlige rom.

Energibruk er et annet miljøaspekt. - I dag blir det gjerne brukt armaturer med LED (Light emitting diodes). De er ofte noe mer kostbare i innkjøp, men levetiden er lenger og energibruken atskillig lavere. Prisen henger blant annet sammen med mulighetene for å regulere lysets sammensetning. Styringssystem og vedlikehold koster penger.

Den nye FAGUS-rådgiveren forteller at det i noen tid har vært mulig å installere belysning basert på solcelleteknologi og LED. Da er man uavhengig av tilkopling til strømnettet, og belysningen blir svært energieffektiv. Høyst sannsynlig vil utviklingen på dette området fortsette, med stadig nye og mer brukervennlige løsninger.


Lys i mørket – en work-shop ved Norges grønne fagskole – Vea
BELYSNING
Lyssetting skaper god stemning på Vea.
Lys i mørket
– en work-shop ved Norges grønne fagskole – Vea
Et mørklagt uteområde er ingenting. Med riktig lyssetting kan du forlenge kveldene, skape stemning og rette fokus mot nye møteplasser.

TEKST: MORTEN ØVERBYE FOTO: MARKUS SØGÅRD

Lys er praktisk. Det er opplysende, framhevende og trygt. Det gir effekter, styrker og er stemningsskapende. Mørket er det motsatte. Det kan være skummelt, lukket og avvisende.

Funksjonelt og estetisk

Men en kombinasjon av lyset og mørket kan få fram det beste i både park og hage.

- Riktig lyssetting kan forhøye verdien av uteområdet, sier lysdesigner Johan Moritz.

Han holdt tidligere i år en work-shop for studentene ved Norges grønne fagskole – Vea. Der lærte deltakerne blant annet om lysets funksjoner i en hage og i det offentlige rom.

- En gjennomtenkt lyssetting kan gi brukerne opplevelser de ikke får på dagtid. Vi kan fokusere på detaljer og hente fram de kvalitetene som en landskapsarkitekt har tenkt når idéen med området ble utviklet, sier Moritz.

Der mennesket tidligere måtte tilpasse seg naturen, er det nå belysning som bestemmer tidspunktet for det vi holder på med. Vi trenger ikke lenger avslutte aktiviteter når sola går ned, og den sosiale utviklingen har gjort lyset til en nødvendighet. En lysdesigners jobb er i tillegg å gjøre lyset så funksjonelt og estetisk som mulig.

- Som lysdesigner er min jobb å få så mye som mulig ut av riktig lyssetting. I tillegg jobber vi ut ifra det store bildet. Når vi lyssetter, tenker vi på hva slags betydning stedet har og hvilken funksjon det skal ha. Er det en sti gjennom en park, en skogsti eller en slottspark? Vi tar hensyn til plassenes ulike karakter og jobber med det som utgangspunkt, sier Moritz.

Viser og skjuler

For lys er ikke lys. En av feilene som gjøres hjemme i privathager, er ofte at man kjøper en lyskilde uten å tenke over hva man vil oppnå, lysets kvalitet og ikke minst plassering.

- Jeg vil påstå at god belysning er 90 prosent av et uterom på kveldstid, sier elektriker Markus Søgård fra Edvardsen Elektro.

Han er i tillegg en ivrig fotograf og kunne allerede mye om lyssetting før han deltok på kurset til Vea. - God belysning kan justere hvordan øyene skal se og oppfatte det du ønsker å vise fram. Det kan også skjule ting i uteområdet du ikke ønsker fokus på, slik at du kan påvirke brukerne og styrke deres opplevelser av uteområdet. Og rent praktisk er jo lyset det som for eksempel viser deg hvor du skal gå i mørket. Da kan du også gi opplevelser og skape stemning underveis, sier han.

En busk i skumring er helt ordinær, men lyssatt kan den løftes fram og gjøre området visuelt estetisk. Og tenk deg en fontene i mørket – den er jo ingenting. Om den blir lyssatt, vil den kunne være interessant hele døgnet. De samme prinsippene gjelder i private hager. Nordmenn har brukt mye ressurser på oppussing av bolig de senere årene, og nå er det økt oppmerksomhet om uterommet. Det selges lyskilder, armaturer og belysning i alle slags prisklasser, noe som gjør det enkelt for forbrukeren å utføre lyssettingen selv.

- Nordmenn blir mer og mer opptatt av å lyssette hagen sin. Det er mange som drar ut og plukker med seg noe, uten å tenke på hva man vil oppnå. Det er også mange billigprodukter der ute, og folk vet ofte ikke hva de skal se etter, sier Søgård.

For lyset bør stå i forhold til de øvrige investeringene. Pusser du opp stuen for 50 000 kroner, så har du antagelig ikke kjøpt de rimeligste lampene. Jo mer penger man bruker på uteområdet, jo mer bør det også settes av til belysning.

- Du setter ikke billigbelysning i en hage du har brukt titusenvis av kroner på å anskaffe deg. Jeg tenker at lys er en kunstform på lik linje med plantene i hagen, sier Søgård.

Godt samarbeid

Work-shopen i lyssetting ved Norges grønne fagskole – Vea er en del av fagskoleutdanningen Park- og hagedrift. Fagskolen synes temaet er viktig å presentere for studentene. Tidligere har studenter fra Vea deltatt på lignende work-shoper blant annet i Malmö, men dette er første gang Vea har kurs i lyssetting på skolens eget område. Fagskolen er så fornøyd med resultatet at den nå vurderer å holde fl ere samlinger i tiden framover.

- Det er etterspørsel i markedet etter kompetanse på bruk av lys i uterom, sier faglærer Magnus Nyheim på Vea.

Han er med på å utdanne studenter innen fl ere fagskolestudier og synes det er viktig at studentene får øynene opp for hva en profesjonell lysdesigner kan tilføre deres arbeider.

- Vi kan med fordel jobbe på tvers av fagfeltene. En designer kan forsterke oppfattelsen og romfølelsen av ulike uterom som vår bransje skaper. Vi er veldig bevisste på at dette kurset ikke skal erstatte bruken av en lysdesigner, men heller gi forståelse for hvordan vi kan jobbe sammen, sier Nyheim.

Et godt samarbeid kan resultere i en helhetlig tanke som sørger for at uteområdet blir oppfattet som trygt, spennende, praktisk og opplevelsesrikt.

- Du kan kombinere fagfeltene slik at du får et område som blir brukervennlig. Kunstverk kan framheves, det kan legges til rette for trygge møteplasser, og vi kan skape blikkfang. Dessuten vil en helhetlig tankegang og presentasjon av et uteområde blant annet kunne kombinere lyd og lys for å påvirke og skape bevegelse og ledelinjer, sier Nyheim.

- Men da må vi i fagsektoren ha god kompetanse. Lysforurensning er en stor utfordring, og det ønsker vi å bevisstgjøre våre studenter om. Ved å gi dem både en teoretisk og praktisk innføring i bruk av lys i uterom vil vi vise at det er uteområdet som skal belyses. Det er ikke lyskilden i seg selv som skal vises fram.

Skaper rom

Ingeborg Olerud er deltidsstudent ved fagskolen på Vea og lærte en del om prinsippene rundt lyssetting. Hun arbeider som lysdesigner og har i fl ere år jobbet på blant annet Nationaltheatret og Det Norske Teatret. Der arbeider hun tverrfaglig sammen med scenografer. Målet er å skape dynamiske rom det er godt å være i. Nå vil hun bruke erfaringene sine, gå inn i hagedesign og bruke grøntfaglige erfaringer i videre arbeid med scenekunst.

- Det er spennende å analysere rom og menneskers bevegelsesmønstre. På Vea var vi ute og prøvde ut belysningen. Det er nyttig å raskt kunne se forskjellige løsninger og forstå hva man opplever som vakkert. Og ikke minst erfare at enkelte steder kanskje er fi nest når det er mørkt, sier hun.

Olerud synes det mest spennende er når lyset kan sette fokus på områder der sollyset ikke alltid er tilstrekkelig for å vise fram noe.

- Om det er arkitektur, dekket man går på, eller et vakkert tre; plutselig kan man se det på en helt annen måte som man ikke fanger opp i dagslys. Dette er viktig i for eksempel en storby. Det offentlige rommet har mye å by på, og man forlenger tiden vi kan oppleve gjenstandene.

Hun synes ikke vi nordmenn er fl inke nok i dag til å utnytte lysets kvaliteter.

- Lyssetting kommer ofte helt til slutt i et budsjett. Da blir lyse t nedprioritert, men i stedet kan det hjelpe til at plasser også blir brukt etter mørkets frambrudd i vinterhalvåret.

Olerud synes bruken av dyktige lysdesignere kan være vel anvendte penger. - Det trenger ikke nødvendigvis være så dyrt. Det handler om å velge ut noen steder der du vil utvide med lys og skape noen blikkfang.


Jordegenskapene er nøkkelen til varierte grøntanlegg
JORD
Figur 2. Reinrose (Dryas octopetala) på kalkrik forvitringsjord i Troms. Foto: Tore Krogstad
Jordegenskapene er nøkkelen til
varierte grøntanlegg
I naturen er variasjonen i plantesamfunn mellom områder en direkte respons på vekstbetingelsene. Når en skal etablere grøntanlegg, må en kjenne til hvilke begrensninger som er viktige for å oppnå at den planlagte vegetasjonen etablerer seg.

TEKST: TROND KNAPP HARALDSEN1 OG TORE KROGSTAD2 FOTO: TROND KNAPP HARALDSEN

1 NIBIO, Norsk institutt for bioøkonomi, Divisjon for miljø og naturressurser, Ås 2 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Fakultet for miljøvitenskap og naturforvaltning, Ås

I naturen er det en naturlig seleksjon av planter tilpasset de voksebetingelsene og den næringstilgangen vokseplassen har. Her spiller både klimatiske egenskaper og jordsmonnsforholdene en stor rolle. I tidligere artikler har vi omtalt generelle krav til jordegenskaper som trengs for å oppnå god etablering av grøntanlegg (Haraldsen & Krogstad 2017a), men også pekt på at spesielle grøntanlegg krever egnet jord for å oppnå tilslag av ønskede arter (Haraldsen & Krogstad 2017b).

Geologien gir viktig informasjon

I naturen er det ofte en klar sammenheng mellom mineralogien i berggrunnen og jordsmonnet, og hvilke arter som har etablert seg. Figur 1 viser et berggrunnskart over Norge. Det gir i grove trekk god informasjon om hvilke bergarter som dominerer i ulike regioner. Selv om det var stor transport og avsetning av løsmasser i forbindelse med isavsmeltingen under og etter siste istid for ca. 10.000 år siden, vil jordsmonnet i store deler av landet være preget av berggrunnen på stedet eller i nærområdet. Mange steder fi nnes bart fjell eller svært tynt jorddekke over fjell. Forvitringsjorda på slike steder har kjemiske egenskaper med næringsinnhold direkte koblet til berggrunnen. Andre steder med mektige leiravsetninger er jordsmonnet ikke i samme grad preget av berggrunnen på stedet, men av berggrunnen på det stedet avsetningene er transportert fra.

Figur 1. Berggrunnskart over Norge. Kilde: Norges Geologiske Undersøkelse (NGU)
Rik eller fattig på næring

Ut ifra det geologiske berggrunnskartet ser vi store områder i sørøstre, sørlige og nordvestre del av landet preget av grunnfjellsbergarter (prekambriske bergarter). Dette gir et næringsfattig jordsmonn ofte preget av sandig morenemateriale. I området fra sør for Oslo nordover til områdene ved Mjøsa har vi Oslofeltet, som er en innsunket del av jordskorpen og som har en spesiell geologi preget av en rekke ulike bergartslag over grunnfjellet. Berggrunnen er næringsrik og består av skifere, kalkstein og silt- og sandsteiner fra kambro-silurperioden, samt permiske bergarter av vulkansk opphav med blant annet basalter, porfyr og granitt. De grønne områdene på kartet fra Trøndelag og nordover består blant annet av næringsrike kambro-silur bergarter med stort innslag av skifer og glimmer, og med innslag av marmor og kalkforekomster i jordsmonn, som er dominert av jordsmonntypen podsol, er lyngvegetasjon av typene blåbærgranskog og blåbærbjørkeskog vanlig. Men i mer næringsrik jord med brunjordspreg er pH høyere og vegetasjonstypene vesentlig mer næringskrevende med både bregner, urter og høystauder. Når naturlig jord blir brukt i grøntanlegg, vil informasjon om hva som vokser i jorda fra naturens side være til god hjelp i valg av vegetasjon som passer til jordsmonnet. Det er ofte et samspill mellom jordsmonn og vegetasjon som en vil ha stor glede av å lære seg å kjenne.

Naturlig jordsmonn og uønskede stoffer

Naturlig jordsmonn kan inneholde uønskede stoffer som tas opp i plantene og i verste fall virker giftig og veksthemmende. I en del jordsmonn er det forhøyet nivå av fl ere typer tungmetaller, som er å betrakte som naturgitte egenskaper. For grøntanleggsplantene selv betyr det lite om de tar opp uønskede stoffer, så fremt det ikke påvirker etablering og vekst. Men dersom hage/parkavfall i ettertid skal inngå i en kompost eller jordblanding som brukes som vekstjord for spiselige vekster, kan de uønskede stoffene transporteres inn i de spiselige delene av plantene. Derfor er det viktig i størst mulig grad å unngå jord som inneholder uønskede stoffer også i grøntanlegg. Vi vil gi et par eksempler på slike jordsmonn.

Alunskiferjord

Den kanskje mest særegne av denne typen jordsmonn er alunskiferjord, som er dominert av bergarten alunskifer. Denne bergarten er å fi nne i den kambriske lagrekken i kambro-silurbergarter i Oslofeltet, og jordsmonnet av bergarten blir nærmest svartfarget. Det har vært særlig fokus på alunskifer som årsak til radongass i bygninger, forårsaket av uran i berggrunn og jordsmonn. Sammen med uran er det også forhøyet nivå av tungmetaller som kadmium, kobber, nikkel og sink, men også arsen. Av disse stoffene er det særlig kadmium som blir tatt opp i planter og kan være problematisk, mens innholdet av kobber og sink kan være nyttig, siden disse stoffene er mikronæringsstoffer. Selv med høye konsentrasjoner av arsen i alunskiferjordsmonn, blir dette stoffet i liten grad tatt opp av planter.

Alunskifer inneholder ofte pyritt, et jerndisulfi d (FeS2) som ved oksidasjon i luft danner svovelsyre og er sterkt forsurende i jorda. Pyritt vil derfor kunne løse ut tungmetaller fra skifermaterialet på grunn av sterkt sur reaksjon. I rotsonen i alunskiferjordsmonn vil pyritt og andre sulfi der for lengst ha oksidert, og jordlagene har såpass høy pH at røttene utvikler seg normalt. I slike jordlag vil en kunne se at det har foregått sterk kjemisk forvitring av mineraler, noe som vises ved brune og gulbrune fargefl ekker i den ellers mørke jordmassen (Figur 5). I dypereliggende jordlag av løsmasser med alunskifer vil det være større sannsynlighet for å fi nne pyritt og andre sulfi der, som kan oksidere hvis slikt materiale kommer nær jordoverfl aten.

Naturlig tungmetallforurensning

Det er fl ere steder rapportert om naturlig tungmetallforurensning i jordsmonnet. Dette er ofte svært lokalt og begrenser seg til små arealer. Dersom en ser områder uten vegetasjon eller med unaturlig vegetasjon, for eksempel små områder kun med graset smyle på steder hvor en normalt forventer fl ere arter, er det et tegn på at det kan være høye konsentrasjoner av tungmetaller i jorda. Smyle er et svært tolerant gras som tåler høye konsentrasjoner av metaller. Jord fra slike områder må analyseres for tungmetaller, og man bør unngå slik jord til grøntanlegg eller som jord i jordblandinger, dersom innholdet er høyt. Anrikning av tungmetaller i jordsmonn kan indikere at det fi nnes malmmineraler i berggrunnen, og det er heller ikke uvanlig å fi nne indikasjoner på tungmetallforurensning på gamle fyllinger fra historisk gruvevirksomhet. I mange typer avganger fra gruvedrift forekommer ulike tungmetaller i såpass høye konsentrasjoner at det ikke vil bli etablert normal vegetasjon.

I Trøndelag er det vanlig å fi nne jordsmonn med forhøyet nivå av tungmetallene nikkel og krom, men opptaket av disse stoffene i planter er likevel normalt liten. I det norske regelverket for forurenset grunn legges det vekt på helsebaserte risikovurderinger ut ifra inntak av jord direkte (Hansen & Danielsberg 2009). Risikoen for jordmiljøet og krav til dyrkingsjord, skog, utmark, friluftsområder og verneområder er ikke dekket av vurderingene til Hansen og Danielsberg. Det er derfor viktig å undersøke egenskapene til jordmasser også utenfor områder der en normalt regner at det kan være forurenset jord.

Jordoppbygning til naturlignende grøntanlegg

I mange planer fra landskapsarkitekter blir det forutsatt etablert ulike naturlignende vegetasjonssamfunn. Det kan være forskjellige varianter av blomstereng, tørrbakkeeng, kalkeng, fukteng, små skogholt, og ikke minst forskjellige varianter av våtmark. For å oppnå det planlagte vegetasjonssamfunnet må en kjenne til de faktorene som i sterkest grad favoriserer de artene en ønsker å få fram. På dette området synes det å være stor kunnskapsmangel blant planleggere, og angivelsen av jordkrav er ofte lite spesifi kke – i retning av «mager jord». Våre erfaringer tilsier at en må ta både fysiske og kjemiske faktorer med i betraktning i tillegg til å vurdere klimaforholdene på stedet. Det er alltid lurt å undersøke jordegenskapene på områder der en har naturlig vegetasjon av den typen en ønsker å etablere. Et sandbasert dyrkingsmedium med lavt moldinnhold vil kunne fungere godt i nedbørrike områder med årsnedbør på over 1500 mm, men vil selektere sterkt for tørketolerante arter i områder med 750 mm årsnedbør eller mindre. Langs kysten har en ofte skjellsand innblandet i sand i strandavsetninger. Da ender en opp med et dyrkingsmedium med høy pH og stort innhold av kalk. Med et slikt utgangspunkt vil det være hensiktsmessig å velge arter som er etablert naturlig i slike masser. Arter som naturlig vokser i strandenger, vil egne seg godt.

Motsatt vil det være fåfengt å etablere surjordsplanter i områder med kalkrikt jordsmonn, og etablering av rododendron i områder der jordsmonnet er dominert av kambro-silurbergarter anbefales ikke, uten at en også skaffer til veie egnet dyrkingsmedium for surjordsplanter.

Figur 6. Oppbygning av jordsmonn til forskjellige vegetasjonssamfunn.

Ulike vegetasjonstyper har også forskjellig rotutvikling, og det kreves dypere jordsmonn for å få busker og trær til å trives enn urter. Ved å variere tekstur, moldinnhold, næringsinnhold og dybde av ulike jordlag, kan en legge til rette for et mangfold av vegetasjonssamfunn (Figur 6).

Referanser
Hansen, H.J.; Danielsberg, A. 2009. Tilstandsklasser for forurenset grunn. SFT, TA 2553/2009, 27 s. Haraldsen, T.K.; Krogstad, T. 2017a. Anleggsjord – produsert for bruk i grøntanlegg.
park & anlegg 16(1):14-17 Haraldsen, T.K.; Krogstad, T. 2017b. Spesielle grøntanlegg krever spesialjord. park & anlegg 16(2):38-40
Figur 3. Lyng- og lavvegetasjon på næringsfattig podsoljordsmonn i grunnfjellsområdet i sørøst-Norge. Foto: Tore Krogstad
Figur 4. Storbregnebjørkeskog på næringsrik brunjord på kambro-silur berggrunn. Foto: Tore Krogstad
Figur 5. Undergrunnslag i alunskiferjordsmonn med høy pH og tydelige tegn på sterkt forvitrede mineraler. Foto: Trond Knapp Haraldsen

Utprøving av prydgras: Miscanthus sinensis (silkekinagras) og M. x giganteus (kjempekinagras)
STAUDER
Kultivarer av Miscanthus sinensis i prøvefeltet på Ås en solskinnsdag i november. Foto: Jeanette Brun
Utprøving av prydgras:
Miscanthus sinensis (silkekinagras) og
M. x giganteus (kjempekinagras)
Miscanthus sinensis er blant de flotteste prydgrasene på markedet. Det fi nnes et stort utvalg kultivarer, men ikke alle er aktuelle for vårt klima. Ni kultivarer samt M. x giganteus var med i en utprøving på Ås i perioden 2009 til 2015. Resultatene var overraskende gode.

TEKST OG FOTO: EVA VIKE, INSTITUTT FOR LANDSKAPSARKITEKTUR, LANDSAM, NMBU

Silkekinagras (Miscanthus sinensis) finnes viltvoksende i skråninger i lavlandet og i fjellområder i Japan, Kina og Korea. Arten er av de mest iøynefallende og staselige prydgrasene. Det fi nnes mange kultivarer. Tyske Ernst Pagels (1913-2007) var en av de viktigste foredlerne av prydgras i vår tid. Han er særlig kjent for sine utvalg av tidligblomstrende Miscanthus og er opphavsmann til mange av kultivarene i denne utprøvingen.

Silkekinagras er høyreiste og kraftige tuedannere som sprer seg sakte med korte utløpere, men som beholder tueformen. Bladene er mørk grønne med hvit midtstripe. Blomstene sitter i fjærformede, endestilte topper. Toppene er ofte rødlige når de kommer til syne, men går etter hvert over i sølvhvite farger. Kultivarene er seintblomstrende, fra august til oktober, eller blomstrer ikke i det hele tatt i kjølig klima. Dette setter begrensninger for hvor det er aktuelt å dyrke mange av dem i Norge. Noen overvintrer også dårlig i vårt klima. Å fi nne fram til gode, herdige, tidligblomstrende kultivarer for østlandsklima var en viktig målsetning for utprøvingen innen denne slekta.

Miscanthus x giganteus er en hybrid mellom M. sacchariflorus og M. sinensis (Darke 2007). Det var Aksel Olsen, grunnleggeren av Den geografi ske have i Kolding, som innførte denne hybriden fra Yokohama i Japan til Danmark i slutten av 1920-årene. Den blir høy og har mørk grønne, elegant overhengende, 2,5 cm brede blader. På våre breddegrader rekker den sjelden å blomstre.

Ti slag til utprøving

Ni kultivarer av M. sinensis samt M. x giganteus ble prøvd ut. Første vinteren ble de dekket med halm for å bedre mulighetene for overvintring. Siden har de overvintret uten dekke. Til tross for fl ere tøffe vintre har alle de ti slagene unntatt Miscanthus x giganteus overvintret uten store problemer, noe som betyr at de er herdige når de først er godt etablert. De er noe trege med å sette i gang veksten om våren. Den kom i gang første del av mai. M. x giganteus var seinest. Blomstringstiden varierte fra år til år. Som forventet startet blomstringen seinere i år med sein vår og kjølig sommer. Blomstringsstarten i Tabell 1 er gjennomsnittsresultater for de første prøveårene (Vike og Andersson 2013). De tidligste var M. sinensis (ukjent klon) og M. sinensis ’Kleine Fontäne’. Middels tidlige var M. sinensis-kultivarene ‘Dronning Ingrid’, ‘Flamingo’, ‘Undine’ og ‘Malepartus’. Seinest var ‘Silberfeder’, ‘Purpurascens’ og ‘Yaku Jima’. Vi observerte ingen problemer med skadedyr eller patogener i prøveperioden.

Miscanthus x giganteus – kjempekinagras

Denne hybriden var god til og med sommeren 2010. I løpet av vinteren 2010/2011 gikk den for det meste ut, noe som er årsak til den lave helhetskarakteren. Ett eksemplar overlevde, har siden greid vintrene bra og hatt en fi n utvikling. Konklusjonen er at den ikke er tilstrekkelig herdig. Skal den brukes i et klima tilsvarende Ås, må den dekkes om vinteren. Hybriden blomstret aldri og fi kk bare beskjedne, gule høstfarger.

Miscanthus sinensis-kultivarer – sorter av silkekinagras

Den relativt nye kultivaren M. sinensis ‘Dronning Ingrid’ fra 1997 er en utvalgt frøplante fra Overdam Planteskole i Danmark, en spesialplanteskole for prydgras. De skriver i sin katalog: «Målet med denne græs var at fi nde den ideelle græs til mindre terrassebede (opret vækst, ikke for dominerende, og fyldig bladmasse). En græs der gerne måtte indeholde en rødlig bladfarve og fl otte aks.» Bladene er ca. 1,5 cm brede, og den blomstrer med opprette, rødlige topper. I utprøvingen startet blomstringen i siste del av august. Den fi kk vakre, rødoransje høstfarger og oppnådde middels god helhetsvurdering.

M. sinensis ’Flamingo’ er en seleksjon fra Ernst Pagels. Den er middels storvokst og har opprett vekst. Bladene er smale, ca. 1 cm brede. Den sølvaktige blomsterstanden er utpreget overhengende og med rosa skjær. ‘Flamingo’ ble etter hvert et av de fl otteste grasslagene i prøvingen, med en svært god helhetsvurdering. Blomstringen kom i gang i slutten av august, og kultivaren hadde dessuten fi ne, guloransje høstfarger.

M. sinensis ’Kleine Fontäne’ er også en seleksjon fra Ernst Pagels. Den har opprett vekst, og plantene er middels store. Bladene er ca. 1 cm brede og toppene noe overhengende, sølvfarget med rosa skjær. I utprøvingen startet blomstringen allerede tidlig i august. Utviklingen var noe ujevn, så kultivaren oppnådde bare middels god helhetskarakter. Høstfargene var guloransje.

M. sinensis ’Malepartus’ er en seleksjon fra Ernst Pagels. Dette er et storvokst, opprett og frodig gras som krever plass. Bladene er relativt brede, 1,8 cm, og overhengende. Blomsterstanden er tett og rød, men blir lysere seinere i sesongen. I utprøvingen har kultivaren vært et av de aller beste prydgrasene gjennom hele prøveperioden. Den oppnådde svært god helhetskarakter. Plantene er dessuten praktfulle under blomstringen i september og får fl otte, rødoransje høstfarger.

M. sinensis (ukjent klon) kom til prøvingen med kultivarnavnet ‘Nishidake Göteborg’. Siden ble det klart at dette ikke er korrekt. Det er et storvokst og frodig gras. Plantene kom i gang med blomstringen tidligst av alle kultivarene, allerede i månedsskiftet juli-august enkelte år. Klonen oppnådde middels god helhetskarakter og hadde gule høstfarger.

M. sinensis ’Silberfeder’ er en seleksjon fra 1963 fra tyske Hans Simon. Den er dermed en av de eldste kultivarene innen denne arten (www.overdamplanteskole.dk). I utprøvingen ble den høyest av silkekinagras-kultivarene – 2,1 meter i bladtua og medregnet blomstertoppene hele 2,3 meter. Bladene er ca. 2 cm brede. Kultivaren er spesiell ved at blomstertoppene er sølvhvite helt fra de blir synlige. I utprøvingen fi kk den god helhetsvurdering. Blomstringen kommer seint, fra midten av september. Bladverket er grønt lenge utover høsten, og det ble lite høstfarger. Kultivaren har vid vokseform og krever stor plass. Den har også en tendens til å legge seg noe ut.

M. sinensis ’Undine’ er nok en seleksjon fra Ernst Pagels. Bladene er overhengende og ca. 1,5 cm brede. Det spesielle med denne kultivaren er den store avstanden mellom bladtue og blomsterstand. I utprøvingen raget blomsterstanden 70 cm over tua. Stråene blomstret med rosa topper i september. Kultivaren hadde noe svak utvikling i begynnelsen av prøvingen (Vike & Andersson 2013), men de siste årene oppnådde den god helhetsvurdering. Den fi kk svakt gule høstfarger.

Ifølge Darke (2007) regnes ikke M. sinensis ’Yaku Jima’ egentlig som en klon. Den skiller seg ut ved å være uvanlig lav og smalbladet. Slike former er vanlige på den japanske øya Yaku. Frø fra denne øya ble introdusert til USA av U.S. National Arboretum. Dette var den klart minste kultivaren i utprøvingen. Det er først og fremst de tette, frodige tuene som er årsak til at den fi kk meget god helhetskarakter. Det åpner for andre bruksområder enn for de mer storvokste kultivarene. Blomstringen er sein (september- oktober), og toppene var mer beskjedne. Kultivaren fi kk bare moderat sterke høstfarger.

Ukjent opphav

Det er ikke kjent hvilken art kultivaren M. ‘Purpurascens’ tilhører. Opprinnelsen er frø fra Japan med navn M. purpurascens. Det kom til Hans Simon i Tyskland på 1960-tallet. Artsnavnet regnes nå som synonym til Miscanthus sinensis. Ifølge Darke (2007) er ‘Purpurascens’ trolig en hybrid der M. oligostachyus er involvert. Veksten er tett og opprett. Bladene er mattere og får allerede tidlig i september rødoransje høstfarger. Blomstringen er relativt sein, mer dekket av bladverket og noe mindre dekorativ enn hos mange av de øvrige Miscanthus-kultivarene. Den oppnådde middels god helhetskarakter i prøvingen.

Miscanthus sinensis ‘Flamingo’ med sine elegant overhengende blomsterstander var en av de beste i prøvefeltet.
Miscanthus sinensis ‘Dronning Ingrid’ har vakre, rødoransje høstfarger.
Det er stor variasjon i høyder og habitus innen Miscanthus. Fra venstre til høyre: M. sinensis ‘Silberfeder’, M. sinensis ‘Yaku Jima’ og M. sinensis ‘Undine’.
Fra venstre til høyre: Miscanthus sinensis ‘Malepartus’, M. sinensis (ukjent klon) og M. ‘Purpurascens’ i fin utvikling i prøvefeltet på Ås.
Miscanthus x giganteus (i midten) raget høyest av alle Miscanthus i prøvefeltet. Den er dessverre ikke herdig nok i klimaet på Ås. Foto: Jeanette Brun
Miscanthus sinensis ‘Kleine Fontäne’ blomstret tidligst av kultivarene i prøvefeltet på Ås.
Tabell 1. Totalhøyde (cm), høyde på bladtue (cm), bredde ved basis av tua (cm), tid for begynnende blomstring (blom. mnd. – når den første blomsterstanden kommer til syne), høstfarge (skala 0-9, der 0 = ingen høstfarge og 9 = svært sterke høstfarger) og helhet (skala 0-9, der 0 = død plante og 9 = svært god plante) hos ti prydgrasslag i slekta Miscanthus etter sju års prøvedyrking ved NMBU i Ås.
Art/kultivar Høyde Høydetue Bredde Blom.mnd. Høstfarge Helhet
Miscanthus x giganteus 325 325 80 - 3 guloransje 3
M. sinensis ‘Dronning Ingrid’ 165 120 41 8 7 rødoransje 7
M. sinensis ’Flamingo’ 153 139 31 8 6 guloransje 9
M. sinensis ’Kleine Fontäne’ 150 113 29 7)/8 5 guloransje 6
M. sinensis ’Malepartus’ 198 163 55 8)/9 7 rødoransje 9
M. sinensis (ukjent klon) 197 143 46 7)/8 4 gul 6
M. sinensis ’Silberfeder’ 227 210 71 9 1 burgunder 7,5
M. sinensis ’Undine’ 205 137 38 8)/9 1 gul 7
M. sinensis ’Yaku Jima’ 138 127 48 9 3 rødoransje 8,5
M. ’Purpurascens’ 165 165 63 9 8 rødoransje 6
Bruksområde og krav til voksested

Silkekinagrasene kan brukes både som solitærplanter, i grupper, i samplanting med trær og busker, i rabatter med andre stauder og ved vann. Annen aktuell bruk er som skjerming eller fritt hegn. De mest storvokste kultivarene er plasskrevende. De mindre er også aktuelle i store potter. Stråene er attraktive som snittblomster. Dette er planter med en klar «wow-effekt», men de bidrar også med struktur og bevegelse i plantinger. Høstfargene og de dekorative frøstandene som blir stående, skaper interesse også høst og vinter, i alle fall i snøfattige vintre.

I vårt klima bør plantene få en solrik og lun vokseplass. De foretrekker veldrenert, næringsrik jord som ikke tørker helt ut. Det er lite skjøtselskrevende planter. De bør klippes ned på seinvinteren eller tidlig vår.

Spredningsfare

Miscanthus sinensis har i varmere klima, der plantene rekker å utvikle spiredyktig frø, blant annet i østlige deler av USA, vist seg å ha potensial for å bli invasiv, særlig på næringsrik og fuktig jord (Darke 2007, www.missouribotanicalgarden.org/Plant- Finder). Spiretestene vi gjennomførte, viste bare spiring av betydning hos M. sinensis ‘Kleine Fontäne’ og i noen grad hos ‘Flamingo’. Hos ‘Kleine Fontäne’ spirte om lag 10 % av frøene to av de tre årene etter overvintring i såkasser ute. Hos ‘Flamingo’ spirte frøene bare ett av de tre årene, og da bare ca. to prosent etter overvintring ute. Ingen frø spirte hos de seintblomstrende kultivarene ‘Purpurascens’, ‘Silberfeder’ og ‘Yaku Jima’ de tre årene vi testet. Klimaendringer aktualiserer økt bruk av seintblomstrende kultivarer også hos oss. For å hindre spredning kan frøstanden fjernes etter avblomstring hos tidligblomstrende kultivarer.

Kilder
Darke, R. 2007. The encyclopedia of grasses for livable landscapes. Timber Press. Portland, Oregon, USA. 487 s. Vike, E.; Andersson, J. 2013. Landskapsplanter – utvalgsarbeid for norske grøntanlegg. Sluttrapport III. Registreringer av stauder i anlegg og forsøksfelt. Institutt for plante- og miljøvitenskap, UMB. 80 s. http://www.missouribotanicalgarden.org/PlantFinder/ www.overdam.dk


Nytt fra norske uterom
Nytt fra norske uterom
REDIGERT AV OLE BILLING HANSEN
LONGYEARBYEN

Ønsker å flytte kirkegård på grunn av skredfare

Kirkegården i Longyearbyen ligger på vestsiden av Longyeardalen og ble etablert i 1917. Hundre år seinere er kirkegården fortsatt i bruk, men på grunn av skredfare er det vanskelig å etablere nye graver. I oktober i fjor gikk det et jordskred fra fjellet og over kirkegården. Veien forbi kirkegården har dessuten vært stengt fl ere ganger på grunn av skred og skredfare.

Nå planlegger Svalbard kirke å etablere en ny kirkegård. Planleggingen gjøres i samarbeid med Sysselmannen og Longyearbyen lokalstyre. - Det sier seg selv at en gravplass er et sted man skal ha respekt for. Det er et sted mange har sterke følelser for. Og at kirkegården er trygg, er viktig for byen, sier sysselmann Kjerstin Askholt.

Svalbard kirke ønsker å etablere en ny kirkegård et annet sted i Longyearbyen. Samtidig blir det vurdert å fl ytte de eksisterende gravene. - Sysselmannen og Svalbard museum har rutiner for hvordan man fl ytter graver med verdighet for dem som hviler der og for de pårørende, sier sogneprest Leif Magne Helgesen i Svalbard kirke.

Går alt etter planen, er ny kirkegård etablert og de gamle gravstedene i Longyearbyen fl yttet innen to år.

Svalbardposten / nrk.no 7. oktober

SVOLVÆR

Byen får en grønn lunge i sentrum

Grunnarbeidene i Langåsparken bak Svolvær kirke nærmer seg slutten. Planene har vært klare i et par år, men det har tatt lengre tid enn forventet å komme i gang. Nå har imidlertid parken begynt å ta form. Grunnarbeidene er utført av Gerhard Svenning AS med god hjelp fra GT Nøren AS. - Stien blir ferdig, og vi satser på å få opp lysene i høst, sier Johnny Mosand i Vågan Eiendom KF. Byggetrinn to vil trolig bli utført fram mot sommeren.

Planen er å skape et område for aktivitet: - Tanken er å få på plass lekeapparater og et uteamfi . Da kan barnehager og skoleklasser komme hit og leke, sier Mosand. I tillegg ønsker kommunen å få plassert åtte til ti skulpturer langs stien. Lyspunktene langs stien legger til rette for dette.

Det er nedsatt en kunstgruppe for Langåsparken. Den har søkt om midler fra Kunst i Offentlige Rom (KORO) og fylkeskommunen, men fi kk avslag. Ferdigstillelsen av grunnarbeidene kan være avgjørende for neste søkerunde. - Vår prioritet så langt har vært å få opparbeidet området, men nå må vi inn i en ny søkeprosess, sier Yngve Henriksen i kunstgruppen. - Nå er området konkret utformet, vi har egne soner til skulpturer, og man får en helt annen forståelse for hele prosjektet. Dette bør være en fordel i en ny søknad.

Ved gamle Lofotkraft i Svolvær sentrum står det en skulptur utført av Aase Texmon Rygh. Vågan Eiendom ønsker å få denne som første skulptur i parken. Skulpturen eies i dag av AMFI Eiendom, så det blir arbeidet med en utlånsavtale.

Lofotposten 26. oktober

SOLA

Tananger ungdomsskole har fått nytt uteområde

I løpet av sommerferien fi kk Tananger ungdomsskole nytt utemiljø. Det har gått fra grått og kjedelig til innholdsrikt og spennende. To fotballbaner er erstattet med bordtennisbord, utendørs DJ-anlegg, trampoliner, fl ere sitteplasser, balanseapparater og fl ere ulike klatreapparater. Flere installasjoner kommer og vil ytterligere forbedre skolegården. I høst har fl ere vegger på skolen fått street art (gatekunst) designet av gatekunstner-duoen Ella & Pitr. Tiltakspakken mot økt arbeidsledighet i forbindelse med oljekrisen har bidratt med 2,5 millioner kroner. Som en del av denne tiltakspakken får også Tananger svømmehall 3,7 millioner til en etterlengtet rehabilitering. Svømmehallen er fl ittig brukt av elevene ved ungdomsskolen og av fl ere fritidsklubber i Tananger.

Solabladet 26. oktober

HAUGESUND

Skateparken i nordenden av Grytå står ferdig

Skatere, sparksyklere og BMX-ere har fått sin egen lekeplass. Mot slutten av oktober var parken klar til å tas i bruk. - Endelig har vi fått en plass hvor vi kan henge og sykle sammen, sier BMX-erne Kristoffer Apeland og Sondre Froestad. De har vært med på å utforme den nye skateparken. Kristoffer Apeland har vært en BMX-er så lenge han kan huske, i en by uten en egen uteplass for BMX-sykling. - De siste årene har vi fått sykle i skatehallen i Idrettsparken. Utendørs har vi brukt trapper og sånn i byens gater. Nå får vi endelig en plass hvor vi kan henge og sykle sammen, sier han fornøyd. - Vi ble invitert med av kommunen sammen med folk fra skateklubben, forteller Apeland. Så satte vi oss ned og tegnet det vi ønsket oss i parken. Resultatet er blitt slik vi vil ha. Elementene er universelle og fungerer bra både for skatere og syklister, sier Apeland, som representerer det som kan være den største BMX-klubben i Norge. Duoen Froestad og Apeland har tro på at den nye parken vil skape ytterligere rekruttering. - Plasseringen midt i byen er perfekt, og samarbeidet med skatemiljøet har vært veldig bra de siste årene, sier Froestad.

Haugesunds Avis 21. oktober

Anleggsgartnerutdanningen i Norge er 100 år
UTDANNING
Det første kullet med landskapsingeniørstudenter ved NMBU fi kk høsten 2006 øve seg på å anlegge små uterom med sponsede materialer
Anleggsgartnerutdanningen i Norge er 100 år
Del II: Mester, tekniker og landskapsingeniør
I anledning av at det i år er hundre år siden «Statens Gartnerskole» i Oslo ble opprettet, med en egen linje for anleggsgartner, oppsummerer anleggsgartnermester Knut A. Thorvaldsen utviklingen fra den spede starten til dagens situasjon.

TEKST: ANLEGGSGARTNERMESTER KNUT A. THORVALDSEN ILLUSTRASJONSFOTO: OLE BILLING HANSEN

Utviklingen de første 70 årene ble gjennomgått i del I i park & anlegg 9/2017. I 1986 ble det anledning til å få tildelt formalisert mesterbrev i anleggsgartnerfaget.

Mesterbrev

Fra stiftelsen av Anleggsgartnerenes Mestergruppe i 1931, senere Norsk Anleggsgartnermesterlag- NAML, hadde laget selvbestaltet ivaretatt og håndhevet mesterstatus med basis i opptak og medlemskap i NAML. Slik fungerte det i årene framover uten innsigelser fra andre fag og laug med formelt mesterbrev. I hovedsak var det strenge opptakskrav med prøvenemd som oppsøkte kandidaten for vurdering av tilstrekkelig fagkunnskap, utførte arbeider og forretningsmessige forhold i den grad det var mulig. Endelig godkjenning og opptak skjedde i samlet medlemsmøte.

Ny mesterlov av 20. juni 1986 ga mulighet for formalisering av mestertittel. Alle som var medlemmer av NAML, fi kk utstedt formelt «mesterbrev i anleggsgartnerfaget» på overgangsordning, dersom de hadde drevet selvstendig virksomhet i minimum seks år og hadde de nødvendige dokumentasjoner. Denne prosessen gjennomførte NAML for sine medlemmer i 1987. Senere tok det tid å få godkjent skoleutdanningen på lik linje med fagbrev for dem som søkte om mesterbrev. I en periode måtte alle med skoleeksamen i tillegg ta fagbrev for å tilfredsstille Mesterbrevnemndas krav. Etter mange runder mellom Mesterbrevnemnda, NAML og opplæringsrådet ble det også på dette området bestemt at eksamen fra anleggsgartnerskole skulle være likestilt med fagbrev.

I dag samarbeider anleggsgartnerfaget representert ved NAML med de øvrige bransjeforeningene med tilbud om mesterbrevutdanning i byggenæringen. Det er i senere år etablert en egen Mesterutdanning for byggfagene for å dele og ivareta felles kunnskap om dokumentasjon. Verktøy for dokumentasjon av HMS (helse, miljø og sikkerhet) og KS (kvalitetssikring) er en forutsetning for å få Sentral godkjenning.

NAML feiret sitt 75-årsjubileum i 2006.
Senter for opplæring i anleggsgartnerfaget – SOA

Den 30. mars 1987 ble Senter for opplæring i anleggsgartnerfaget – SOA stiftet etter initiativ fra NAML avdeling Oslo/Østlandet samt noen sentrale kommunale parketater i Osloregionen. Opplæringskontor, lærebedrifter, skoler og fylkeskommuner har felles mål – de skal rekruttere ungdom til utdanning og arbeid på ulike nivåer. SOA er godkjent som en lærebedrift og følger opp lærlinger og kvalitetssikrer opplæringen ute i lærebedriftene. Mange norske anleggsgartnerbedrifter er små og spesialiserte. De kan derfor vanskelig gi opplæring i hele faget. SOA gjør det blant annet mulig for lærebedriftene å samarbeide om lærlingene, slik at den enkelte lærling får full bredde på sin kompetanse gjennom å dele læretiden på ulike bedrifter.

Siden 2008 har SOA vært en stor og betydelig leverandør av teorikurs og ulike fagkurs for lærlinger/lærekandidater og praksiskandidater. I tillegg kommer tilbud om dokumentert opplæring og ulike sertifi seringskurs. Fagkonsulenter i SOA har også hatt undervisningsoppdrag for fl ere av de videregående skolene som tilbyr Vg2 anleggsgartnerog idrettsfag. SOAs fagkonsulenter har i tillegg vært involvert i utvikling av studieplan og etablering av fagskoletilbudet ved Norges grønne fagskole – Vea.

I 1999 inngikk NAML avtale med Norges Byggskole om utarbeiding av fjernundervisningskurs for praksiskandidater (§20). Dette gjorde det mulig å ta teorien til fagprøven som brevkurs.

Anleggsgartnertekniker

En ettårig anleggsgartnerteknikerutdanning var nytt tilbud på Jensvoll og i Norge fra 1974. Kurset ble tilbudt hvert annet år fram til 1987. Da var søkningen blitt så stor at det var forsvarlig å ta opp først 12, senere 15, studenter hvert år.

Opptakskravet var fullført anleggsgartnerutdanning og ett års praksis. Praksiskravet ble fraveket fl ere ganger fordi mange fl inke elever ønsket å bli ferdig med utdanningen og søkte direkte fra anleggsgartnerkurset. Lærlingordningen skapte et opptaksproblem. Teknikerkurset bygde nemlig på et langt høyere teoretisk kunnskapsnivå enn lærlingordningen. I en overgangsperiode måtte disse elevene ta VK2 i videregående skole før de kunne komme inn på teknikerkurset. Ved innføring av Reform ‘94, fi kk alle nye anleggsgartnere lik kompetanse, og teknisk fagskole ble toårig.

Reform ‘94 førte også til andre forandringer for teknikerkurset. Høsten 1999 startet det første kullet som skulle utdannes etter nye læreplaner. Anleggsgartnerteknikerutdanningen var blitt en studieretning innenfor bygg og anlegg. Utdanningen var toårig og var blitt fl yttet til Drammen tekniske fagskole. De nye læreplanene innebar et betydelig faglig løft, men overgangen fra ettårig til toårig løp og økt timetall i allmennfag ga redusert søkning til tilbudet. Nedgangen i antall søkere skyldtes nok også at omfanget av tidsbruk for å oppnå «teknikerstatus» ikke samsvarte med lønnsmessige uttellinger. Da Drammen tekniske fagskole ble slått sammen med Kongsberg tekniske fagskole og fl yttet til Kongsberg i 2003, ble anleggsgartnerteknikerutdanningen lagt ned.

Fagskole og teknikerutdanning på Vea

Fagskolen på Vea etablerte i 2005 til 2010 et nytt tilbud for anleggsgartnerteknikerutdanning. Fagskolen satser særlig på at utdanning kan kombineres med aktiv yrkesutøvelse, gjerne tilpasset anleggsgartnernæringen og det behov den har. Videre er det etablert utdanning for spesialisering innen skjøtsel og drift av grøntanlegg på fagskolenivå i 2015. Fra 2017 løftes også denne retningen til teknikernivå med fokus på forvaltning, drift og vedlikehold av vegetasjon og ressursplanlegging av grøntområder. Målet er at det blir lagt bedre til rette for at slike fagskolekandidater oppnår studiepoeng for landskapsingeniørstudiet ved NMBU.

Landskapsingeniør

Allerede i 1975 la NAML fram «Strukturanalyse av anleggsgartneryrket/behovet for fagfolk og utviklingstendenser innen yrket». Egil Gabrielsen og Kjellaug Eik påpekte at bransjen har behov for kompetansen landskapsingeniør. Et foredrag av Knut A. Thorvaldsen på Nordisk Kongress for Anleggsgartnere i 1974 var vedlagt analysen: «Det vesentlige er å heve utdannelsen til ingeniørstatus. Undervisningen skal ta sikte på å utdanne tekniske og administrative ledere, arbeidsledere og konsulenter for privat og offentlig virksomhet innen anlegg og vedlikehold av markanlegg/grøntanlegg » (for øvrig etter inspirasjon av den tyske utdanningsmodellen innen Landschaftsbau).

I 1985 etablerte NAML et utdanningsråd for om mulig å oppgradere teknikerutdanningen til et regionalt høgskolestudium for landskapsingeniører. Tre år senere ble landskapsingeniørutdanningen igjen tatt opp som sak på årsmøtet i NAML, uten at det førte til noen umiddelbar endring i kurstilbudet.

På 1990-tallet var det noen år mulig å bli «landskapsingeniør» gjennom et toårig studium ved Høgskolen i Agder avdeling Dømmesmoen. Det ble ingen suksess, blant annet fordi ingeniørkravene til matematikk/ fysikk tok for mye plass fra de grønne fagene.

I 2003 startet universitetet på Ås arbeidet med å utrede mulighetene for en bachelorgrad i landskapsingeniørfag. Arbeidsgruppen besto av Kjellaug Eik, Ola Bettum og Per Anker Pedersen i tillegg til oppnevnt referansegruppe fra bransjeorganisasjonene NAML, PARK og NLA. Studiet ble etablert fra høsten 2006. Arbeidet NAML startet i 1975 og 1985, fi kk dermed sin løsning i året for NAMLs 75-årsjubileum. Det tok 30 år!

Den 3-årige landskapsingeniørutdanningen på bachelor-nivå skal være et fullverdig, profesjonsrettet anleggs- og forvaltningsstudium i landskapsfag. Målet er å lære hvordan prosjekter for uteanlegg blir gjennomført fra anbud til bygging, og videre hvordan man skjøtter og forvalter anleggene. Hele spennet fra detaljert teknisk prosjektering til strategisk forvaltning blir berørt gjennom studiet, ved kombinasjon av tekniske fag, biologi og naturfag, juridiske, administrative og økonomiske fag. I 2016 kunne landskapsingeniørene (LING) feire 10-års jubileum. Det ble en fi n markering av en vellykket og betydningsfull kompetanse for grøntanleggs- og anleggsgartnerbransjen i Norge.

Takk til Tor Jørgen Askim i NAML for verdifull informasjon.


Framtidige utfordringer for fagutdanningen
UTDANNING
Framtidige utfordringer
for fagutdanningen
Helt fra etableringen i 1931 er det NAML som på vegne av anleggsgartnerfaget og grøntanleggssektoren, det være seg offentlig som privat, har vært kontinuitetsbærer og strategisk pådriver for utviklingen av anleggsgartnerutdanningen i Norge.

TEKST: KNUT A. THORVALDSEN OG TOR JØRGEN ASKIM

De siste 10 årene har utviklingen av fagutdanning endret seg mye. Fra å være en leveranse fra Fagråd/Utdanningsdirektoratet hvor bransjen i liten grad har kunnet påvirke hvilke utdanninger som blir etablert, form og lokalisering, til at fag/bransje nå er blitt en premissgiver for endringer og nyetableringer. Vi har sågar fått betegnelsen «fageiere». Et reelt behov for fagutøvere er en forutsetning for etablering av en utdanning. Dette behovet blir verifi sert av bransjeforeningene og andre brukere av kompetansen.

Sentral godkjenning

Det faglige handlingsrommet for anleggsgartneren er beskrevet i vårt godkjenningsområde, og ser nå ut til å få navnet «Anleggsgartnerarbeider». Tidligere har «Grunnarbeid og Landskapsutforming» vært et felles godkjenningsområde. Grunnarbeid heter i dag «Veg- og grunnarbeider ». Denne delingen synliggjør på en bedre måte forskjellen på hva som er godkjenningsområdene og tilhørende kompetanse som er forankret i NS 3420 Del K: Anleggsgartnerarbeider og anleggsgartnerens fagbrev. Om vi ikke beholder eget godkjenningsområde, er det fare for utradering av faget og at vi «utslettes» i offentlige anbud. «Det grønne» bygg- og anleggsfaget må kjempe for vår posisjon mot maskinentreprenørene og andre aktører for ikke å risikere utradering eller reduksjon i fagets omfang. Tiltaksklassene følger nivået på relevant fagutdanning, det vil si at fagbrev kreves i tiltaksklasse 1, mesterbrev eller fagskole for tiltaksklasse 2, og bachelor (som LING) på et relevant fagområde for tiltaksklasse 3. Sentral godkjenning er ofte beskrevet som et seriøsitetsgrunnlag for å kunne utføre arbeid i fl ere kommuner, uten at selve tiltaket er meldepliktig.

Anleggsgartnerfagets identitet

NS 3420 Del K: Anleggsgartnerarbeider er et viktig dokument for fagets identitet og et tungt argument når fagets bredde, grenser og grøntfaglige plattform skal beskrives. Faget har med dette status og anerkjennelse på linje med øvrige sentrale faggrupper i Norges bygg- og anleggsbransje.

Eierskap til faglig utvikling

Byggenæringen opplever at faglig utvikling går raskere enn utdanning og forskning, noe som krever en aktiv holdning til fagets utvikling. Ett eksempel på slik utvikling er LOD (lokal overvannsdisponering, fordrøyning, infi ltrasjon, grønne tak etc.). Her har anleggsgartneren en grunnkompetanse som ligger nær etterspurte oppgaver innen LOD, uten at noen tildeler dette kortet til vår næring.

Vi må som næring ta eierskap gjennom å hente kunnskap og dele denne med landskapsarkitekter, anleggsgartnere, offentlig forvaltning, universitet, videregående skoler, fagskoler og opplæringskontorene. Således vil det fra neste år bli opprettet et LOD-studium på fagskolenivå.

Anleggsgartnerfagets «Pedagogisk nettverk» ble opprettet i 1999 etter initiativ fra NAML. Det er et årlig møtested mellom de forskjellige skolene, opplæringsnemd og lærebedriftene hvor utdanning og utvikling er et sentralt tema.

Når fagplanene senere skal revideres, blir den faglige utviklingen i kompetanseplattformen på ulike utdanningsnivåer innarbeidet. Det er svært viktig for vår konkurransekraft at faglig videreutvikling skjer innen faget.

Krav til dokumentasjon

Dokumentasjon i henhold til faglige referanser og utførelse krever stadig mer av utførende. Et aktuelt eksempel er Statens Vegvesens nye «Håndbok N200 Veibygging».

Egen mesterutdanning for byggfagene er etablert for blant annet å dele felles kunnskap om dokumentasjon innen byggenæringen. Verktøy for dokumentasjon av HMS og KS er en forutsetning for å få sentral godkjenning. NAML har i samarbeid med aktører fra byggenæringen utviklet et program som fyller nevnte lovkrav og i tillegg et verktøy på smarttelefon for dokumentasjon (EEB og NAML app). Systemene blir benyttet i utdanningen av anleggsgartnere og anleggsgartnerteknikere.

Fellesskapets tyngde

BNL – Byggenæringens Landsforening, hvor NAML er tilsluttet, koordinerer og framfører utdanningspolitikk på vegne av fellesskapet med en tyngde som er nødvendig for å få gjennomslag. Uten denne samordningen ville det være vanskelig å gjøre noe med næringens og vår bransjes rammeforutsetninger. For eksempel er «seriøsitetsprosjektet » et viktig grep av fellesskapet for å sikre like vilkår for konkurranse. Nevnes skal også det fagligstrategiske samarbeidet med landskapsarkitektene hvor det ligger en erkjennelse om at «Et prosjekt blir sjelden bedre enn det er planlagt, ei heller bedre enn det er bygget!»

Park & Anlegg-messen med ny besøksrekord
FAGMESSE
Årets utgave av Park & Anlegg-messen hadde nær 100 utstillere og fylte messehall E på Norges Varemesse. Foto: Ingunn Haraldsen
Park & Anlegg-messen med
ny besøksrekord
Til sammen 1863 besøkende til årets Park & Anlegg-messe på Norges varemesse i Lillestrøm 8. og 9. november er ny rekord. - Vi fi kk mange positive tilbakemeldinger underveis, sier en fornøyd «messegeneral» Marit Sagen. - Vi håper selvsagt at mange utstillere fi kk gjort gode avtaler som kan øke salget og at de besøkende fi kk faglig påfyll og god informasjon om produktene. Det blir ny messe 21. og 22. november 2018, så det er bare å notere datoene!

TEKST OG FOTO: OLE BILLING HANSEN

NAML ved Tor Jørgen Askim hadde laget et variert og godt seminarprogram, som trakk mange besøkende. Utstillere med nyheter og gode tilbud kombinert med et dagsaktuelt fagprogram ser ut til å være oppskriften på suksess for en grøntanleggsmesse seint på høsten. I det følgende presenterer vi noen av nyhetene på årets messe.

Solcelledrevne LED-lamper

Naturgården AS er blitt norsk forhandler av lamper fra østerrikske Photinus. Det spesielle med disse LEDlampene er at de får energien fra solcellepaneler. Det gjør at de kan monteres hvor som helst uten at man er avhengig av graving av grøfter til kabler eller tilkopling til strømnettet.

- Dette er en virkelig nyhet og en betydelig innovasjon, framholdt Ragnar Thun i Naturgården. - Lampene kan monteres uten å gjøre store inngrep i naturen. De bruker fornybar energi fanget på stedet og har lang levetid – opptil 80.000 timer før batteriene må skiftes. Dessuten er metallet i lampene gjenvunnet, europeisk kvalitetsstål.

Photinus-lampene er montert på stolper som kan festes til skrufundamenter fra Krinner, eller de kan monteres på annet vis. Lampene gir svært god lysfordeling, blender ikke og virker ikke sjenerende hverken på mennesker eller dyr, ifølge forhandleren.

Braathen Landskapsentreprenør AS stilte med en stor, reklamedekorert arbeidsbrakke og fi kk besøk av mange ungdommer som kan tenke seg å bli lærling i anleggsgartnerfaget.

- Hvor mener du slike lamper har et fortrinn?
- De kan settes opp nærmest hvor som helst – for eksempel langs gater, veier og stier, i parker og på lekeplasser. Men ettersom de ikke er avhengig av strømnett, er kan hende de mest aktuelle bruksområdene steder som lysløyper, rasteplasser, nasjonalparker, kulturminner og hytteområder uten strøm. En fordel med systemet er at lampene uten problemer kan fl yttes til et nytt sted, dersom behovet for belysning endrer seg, reklamerte Thon. - Jeg har hatt mange interesserte innom standen. Her har jeg blant annet snakket med representanter for kommuner, byggmesterfi rmaer og anleggsgartnere.

Fire planteskoler deltok på årets messe, og tre av disse er E-plant-medlemmer. Mellbyes planteskole hadde en sentral plassering i hallen.
Griller og bålplasser

Søve AS viste fram griller og bålplasser fra Backyard A/S under fagmessen. - Disse produktene er kjennetegnet av fl ott design, svært høy kvalitet og en levetid på minimum 20 år, sa Lise Ringen, som fortalte at det er mange ulike modeller tilpasset forskjellige behov i det offentlige rom.

- Hva er spesielt med disse bålstedene?
- De har grillrist som kan justeres trinnløst eller vippes helt vekk fra bålkjøkkenet. Dette gir brukeren både et sikkert bålsted og en fl ott grillrist i 13 mm massivt rundjern. Det må da være det perfekte stedet å grille kjøtt eller grønnsaker? Grillristen kan også brukes som en «kokeplate», da den alltid vil være vannrett, uansett i hvilken høyde man plasserer den, fortalte Ringen.

En hel serie av produktene fra Backyard A/S er universelt utformet, slik at tilgjengeligheten er enkel for alle. De skiller seg ut fra alminnelige bål- og grillplasser ved at man ikke kommer i nærheten av selve bålet eller glørne når man lager mat.

- Andre fordeler?
- Produktene er hærverk- og tyverisikre, og de passer like godt ved sjøen og på fjellet som i et byrom, sa Ringen. - Det store produktutvalget for grill- og bålsteder fra Backyard A/S kombinert med høy kvalitet var avgjørende for oss, da vi valgte å bli eneforhandler i Norge. For Søve er det viktig å tilby kvalitetsprodukter, og i tillegg er det viktig å kunne tilby produkter som tilfredsstiller behovene til funksjonshemmede, understreket representanten.

Ny, slitesterk grasklipper

I kategorien maskiner og redskaper var det som vanlig mange nyheter. Her nevner vi én: Hako Ground & Garden presenterte en ny grasklipper fra Toro. ProLine H800 Direct Collect har roterende kniver og høytløftende oppsamler. Klipperenheten har sveiset, avrundet støtfanger, kraftige styregafler og varig støtteplatebeskyttelse.

Motoren yter 19,2 kW (26,1 hk), og drivstofftanken rommer 41 liter. Oppsamlerbeholderen er på 810 liter, noe som gjør at klipperen kan arbeide lenge mellom hver gang beholderen må tømmes. Når beholderen er full, slår klippeenheten seg av automatisk, slik at beholderen ikke blir overfylt. Løftefunksjonen sørger så for at den enkelt kan tømmes på et lasteplan. Klippesystemet kutter graset jevnt og ryddig. Dette er spesielt viktig når klipperen skal brukes i idrettsanlegg.

Firmaet Unik Wall ved Jan R. Wetting (t.v.) og Pål Johansen presenterte et alternativ til støttemurfront i stein eller betong. Produktet består av paneler av relieffsplittet, impregnert tre montert på en støttekonstruksjon i armert jord.
Unik vegg i linoljebehandlet, impregnert treverk

Unik Wall AS fra Stjørdal presenterte et frontpanel i impregnert trevirke som kan være et alternativ til støttemur i stein eller betong. Trevirket består av A-impregnert furu behandlet med Royal linolje der man kan velge mellom fire ulike farger, eller jernvitriolbehandlet A-impregnert furu. Ettersom frontpanelet er satt sammen av splittet trevirke, framstår fronten med et relieff som gir et naturlig preg. Mellom elementene i panelet er det luftespalter som sikrer rask opptørking. Ved konstruksjon av en støttemur med slikt panel, begynner man med gabbionliknende stålkasser i det nederste laget. Vinkelen denne settes i, blir bestemmende for hellingsvinkelen på panelet. I stålkassen blir det montert armering i form av geonett. Deretter blir kassen fylt med pukk eller kult. Slik bygger man muren høyere med avvekslende lag med geonett-armering og stein til man når ønsket høyde (under tre meter). Toppen av panelet kan avsluttes med en kant, og med et tilstrekkelig lag vekstmedium kan man etablere plen eller bed fram mot kanten.

- Levetiden til panelet er minst 30 år, og når man unngår jordkontakt og vedlikeholder panelet jevnlig med linolje, regner vi med en levetid på 50 år, fortalte Jan R. Wetting i Unik Wall. Han la til at panelene er enkle å tilpasse og at de også kan brukes til konstruksjoner som plantekasser, levegger og støyskjermer. - Jeg regner med at det dukker opp nye ideer til bruk av disse miljøvennlige panelene etter hvert, konkluderte han og fortalte at han vil markedsføre den nye typen paneler både under Grønn Galla og på Hagemessen til våren.

Ragnar Thun i Naturgården AS kunne stolt vise fram en nyhet på det norske markedet – solcelledrevne LEDlamper for utemiljøer.
Møbler kan vekke oppmerksomhet ved originalitet (BURRI øverst) eller sterke farger (WESP)
Hybridgras for steder med stor slitasje

Det danske fi rmaet Nordic Lawn viste fram hybridgras – det vil si kunstgress som kan forsterke et areal med naturgras. Kunstgresset er framstilt i Sør-Korea og blir levert i de to utgavene Green Hybrid 32 og Green Hybrid 43. De er produsert ved å feste grønne, 20 millimeter lange «blader» av polyetylen i et fl ettverk av SBR-lateks. Flettverket danner et rutenett med henholdsvis ca. 2 x 3 og 3 x 4 centimeter åpning i hver rute. I disse rutene skal det sås gras slik at sluttresultatet blir en blanding av plastfi ber og naturgras. Kunstgresset veier 1,1 til 1,2 kg pr. kvadratmeter og skal legges ut på planert jord eller en jevn, kortklipt naturplen.

Produktet er først og fremst beregnet på steder med dårlige vokseforhold eller der man vet det blir stor slitasje, som på lekeplasser og i skolegårder, foran fotballmål eller i veirabatter.

- Green Hybrid 32 gir en fl ate bestående av om lag 60 prosent kunstgress og 40 prosent naturgras, mens Green Hybrid 43, som har større huller, gir det omvendte forholdet mellom kunstgress og naturgras. Med mer levende gras i sistnevnte, blir grasdekket litt mindre slitesterkt, noe som gjør at det egner seg best i barnehager, langs veikanter, i offentlige byrom og i privathager, fortalte representantene for Nordic Lawn.

Lærlinger ønskes!

For første gang var et anleggsgartnerfi rma representert med egen stand under Park & Anlegg-messen, og skal vi tro representantene for Braathen Landskapsentreprenør AS, blir de trolig ikke de eneste neste gang. For nå blir det kniving om å rekruttere lærlinger!

- Vi bestemte oss brått for å ha en stand på messen med rekruttering av lærlinger som mål, sier avdelingsleder Einar Braathen i en e-post. Han FAGMESSE begrunner satsingen blant annet med «Oslo-modellen», som sier at bedrifter som utfører oppdrag for Oslo kommune, skal ha lærlinger. Nærmere bestemt er kravet at minst 10 prosent av arbeidstimene skal være utført av lærlinger. I tillegg skal minst halvparten av arbeidet være utført av fagarbeidere, det vil si folk med formell kompetanse, som et fagbrev.

- Politikerne har endelig skjønt at Reform 94 har ført til en generasjon med få eller ingen håndverkere, noe alle byggfagene sliter med i dag. Vi ønsker å dyrke fram flere flinke, opplærte håndverkere i egen bedrift. Vi trenger kompetente håndverkere som behersker norsk godt, og som vi kan bruke som baser, formenn og anleggsledere, sier Braathen.

Prosjektleder Tim Fosvold fortalte at de har notert navn og kontaktinfo på 40-50 interesserte. - Disse vil vi ta kontakt med etter hvert, med tanke på at noen av dem kanskje kan bli lærlinger hos oss. Vi har vanligvis 4-5 lærlinger i vår bedrift, men vi trenger fl ere, sa Fosvold, som ellers benyttet anledningen under Park & Anlegg-messen til å fornye og utvide kontaktnettet sitt innen grøntanleggsbransjen. Det er nemlig også et viktig mål med en slik fagmesse, noe både utstillere og besøkende tilsynelatende utnyttet godt.

ProLine H800 Direct Collect fra Hako Ground & Garden var en av mange nyheter innen maskiner og redskaper på fagmessen. Foto: Ingunn Haraldsen

Grøntanleggssektorens kunnskapsdager – Grønn Galla 2017
ARRANGEMENT
Grøntanleggssektorens kunnskapsdager
– Grønn Galla 2017
Organisasjonene i grøntanleggssektoren går hvert annet år sammen om å arrangere Grønn Galla, med FAGUS som koordinator. Det var stor oppslutning da den syvende utgaven av arrangementet ble gjennomført 16. og 17. november i Oslo.

TEKST: OLE BILLING HANSEN OG INGUNN HARALDSEN

Årets program fokuserte blant annet på trær og miljøutfordringer under overskriften «Fra visjon til virkelighet». Dag 1 var i sin helhet viet trær. Deltakerne fi kk blant annet høre om vern av trær i kulturhistorisk perspektiv, en omfattende og grundig restaurering av alleer på Fredensborg slott i Danmark, og suksessen med innblanding av biokull i vekstmediet ved treplanting i Stockholm. - Trær er et av de viktigste elementene i grønne anlegg, men de får lite av den oppmerksomheten de fortjener. Det gjelder både planlegging og utførelse, uttalte daglig leder Maria Fall i FAGUS ved åpningen av årets Grønn Galla.

Dag 2 var dels viet overordnede temaer, som Norsk Standard for planteskolevarer og verdisetting av økosystemtjenester, og mer konkrete problemstillinger, som miljøutfordringene med gummigranulat på avveie fra idrettsbaner. Dagen ble avrundet med synspunkter på hvilken eventuell rolle grøntanleggssektoren skal spille i motefenomenet urbant landbruk. Tor Smaaland i Små landskap konkluderte dagen med å spørre hvem som er tidens bærebjelker i formidling av kunnskap om grøntanlegg. Han svarte selv: - Det er TV-programmer som NRKs Grønn glede og entusiastiske talspersoner for urban dyrking. Ingen av de politiske partiene hadde ett ord om parkpolitikk i sine programmer ved siste stortingsvalg. Det er kan hende ikke så underlig at det alltid mangler midler til å skjøtte grøntanlegg, sa han og hevdet at andre enn fagfolk innen grøntanleggssektoren har overtatt eierskapet til parkene.

Framtidige utgaver av park & anlegg vil følge opp fl ere av de interessante temaene som ble formidlet under konferansen.


FAGUS
Fra innskuddene i
FAGUS Spørsmålsbank


Staudegras langs fortau
Spørsmål:

Vi planlegger planting av staudegras og stauder i en stripe langs et fortau. Bedet er ca. 80 meter langt og bare 70 cm bredt. I fl ere år har vi hatt løk og sommerblomster her, men nå planlegger vi å bytte til stauder. Det er sol/skygge og relativt tørre forhold (etablert dryppvanning til sommerblomstene). Noen steder langs stripen er det store trær som stjeler vann/næring og gir vandrende skygge. Vi ser for oss å bruke et staudegras som hovedplanteslag for å gi et sammenhengende uttrykk. Graset må stå godt og være transparent, i hvert fall i toppen. Videre må det være robust, hardført nok, etablere seg raskt og dekke godt. Ut ifra erfaring, resultater fra forsøksplantingen med staudegras i planteskolen NMBU og beskrivelser vurderer vi følgende: Molinia caerulea ‘Dauerstrahl’/’Overdam’/ ‘Edith Dudszus’, Sesleria heufleriana og Deschampsia cespitosa ‘Goldschleier’.

Tror du ett eller fl ere av disse vil fungere som hovedplanteslag, er noen bedre enn andre, eller har du andre forslag?

Svar frå FAGUS-rådgjevar Torunn Hovland Ljone:

Av dei grasa du nemner, vil eg tilrå dei tre sortane av Molinia. Sesleria heufleriana har meir knappeliknande aks og har gjerne ikkje det transparente uttrykket. Deschamsia caespitosa ‘Goldschleier’ vil høva godt i høve til form og uttrykk, men den spreier seg lett med frø, om det er opne flater i nærleiken.

Molinia caerulea ‘Dauerstrahl’ og ‘Edith Dudszus’ er ganske like i vekstform og vil begge høva godt i denne samanhengen. M. caerulea ‘Edith Dudszus’ er litt høgre og har mørkare aks enn M. caerulea ‘Dauerstrahl’. Begge får aks i juli og har vakker haustfarge. M. caerulea ‘Overdam’ kjenner eg lite til enno, men eg har sett han i forsøksplantinga på Ås. Det kan sjå ut for at han har noko meir stivt opprett vekst enn dei to andre, men han vil sikkert fungera godt.

Eit anna gras som kan vurderast, er Stipa calamagrostis (syn. Achnatherum calamagrostis). Dette er 70 cm høgt, med aks 110 cm. Aksa kjem alt i juni. Då er dei lette og transparente. Utover ettersommaren og hausten vert dei meir duskete, men dei står fi nt like til ut i november. Graset er hardført og dannar lett overhengande tuer.

Sporobolus heterolepis ville òg høva godt. Grastua er 30 cm høg. Aksa, som kjem i juli, sit på 70 cm lange strå og er svært lette og transparente. Arten vil ha lett, steinete jord og full sol. Men dette graset er lite utprøvd hjå oss. Me har overvintra det kun ein sesong og har difor for dårleg grunnlag til å seia om dette er robust nok for vårt klima.


Trærs forventede levealder
Spørsmål:

I forbindelse med et skoleanlegg skal en rekke treslag merkes med forventet høyde og levealder samt herdighet. Sortslista sier ikke noe om levealder, så det hadde vært fi nt om du kunne svare meg på dette.

Svar fra FAGUS-rådgiver Kristin Moldestad:

Det er vanskelig å angi alder. Det kommer an på hvor trærne skal plantes og hvor stort rotvolum de kommer til å få. Gatetrær lever normalt kortere enn park- og hagetrær. Du kan fi nne lister over trærnes alder i fl ere bøker, blant annet VAT 03 (kun noen gatetrær) og boka «Trær i Norge» av Olav Skard.

Generelt sett og under gode forhold kan du regne med følgende: Rasktvoksende trær som selje, or, osp og bjørk ca. 80-100 år. Middels rasktvoksende trær som bøk og spisslønn ca. 200 år. Eik kan bli mer enn 500 år.

Trær som er podet, blir ofte ikke så gamle som når de ikke er podet.

Trærnes alder er basert på følgende litteratur og tilpasset norske forhold:

Randrup, T.B.; Poulsen, L.; Holgersen, S. VAT 03, Verdisetting af træer. ISBN 87-7387-0323 Skard, O. 2002. Trær, røtter i kulturhistorien, Landbruksforlaget. ISBN 82-529-2636-3.


park & anlegg Medieplan 2018
park & anlegg i 2018
Utgave Materialfrist Utgivelsesdato Tema
1 10. januar 2. februar Grøntanlegg om vinteren
2 7. februar 2. mars Skoler og lekeplasser
3 7. mars 6. april Trepleie, skjøtsel og vedlikehold
4 11. april 4. mai Naturstein og faste belegninger
5 9. mai 1. juni Veger, samferdsel og turistmål
6 6. juni 29. juni Vann i anlegg – blå-grønne løsninger
7 8. august 31. august Idretts- og aktivitetsanlegg
8 5. september 28. september Byenes uterom – torg, plasser og parker
9 10. oktober 2. november Kirkegårder, gravplasser og minnesteder
10 14. november 7. desember Møblering, kunst og belysning
Les gjerne park & anlegg digitalt – på datamaskin, lesebrett eller mobiltelefon. Se www.parkoganlegg.no for nyheter, informasjon om abonnement og annonsering. Har du tips om saker vi bør skrive om, ta kontakt med redaktør Ole Billing Hansen på telefon 48075641 eller [email protected].

PRODUKTER OG TJENESTER
PRODUKTER OG TJENESTER

INFRARØD PUNKTVARMER

Limaco i Holmestrand har fått importen av infrarød punktvarmer fra Bison Products i England, melder fi rmaet. RedRad Swivel Head er en fl yttbar Quartz infrarød punktvarmer. Den sies å utkonkurrere alt annet på markedet. De små, trillbare varmeenhetene er utstyrt med en refl ektordesign som gir effektiv punktvarme opp til seks meter. Den har totrinns varmeregulering 1,5 eller 3 kW, og fi nmasket frontbeskyttelse for sikker bruk på publikumsområder. Punktvarme er effektiv der den treffer, inne eller utendørs. RedRad er utstyrt med svingbart hode for å kunne styre varmeeffekten mot objekter, personer, tørking av maling, lim, lakkfl ater, og som innen- og utendørs tilleggsvarme, for eksempel i verkstedtelt, konteinere eller på feltreparasjoner ute.

Punktvarmer en er tilpasset 230V, 1-fas. Den er 82 cm høy, 59 cm bred, og dybden er 66 cm.


NYUTVIKLET LØSNING FOR GRØNNE TAK – PILOTPROSJEKTER ETTERLYSES

De tre leverandørene Leca Norge, Bergknapp og Multiblokk har i samarbeid utviklet en ny løsning for fordrøyende tak. Løsningen markedsfører de nå i partnerskapet de kaller «Urbane Uterom». Leverandørene etterlyser pilotprosjekter. - Vi vet at løsningen virker, men trenger fl ere prosjekter å vise til, sier markedsdirektør Rune Eliassen i Leca.

For å komme i dialog med byggherrer og andre med interesse for innovasjon oppfordret leverandørene til et besøk på standen under fagmessen Bygg Reis Deg i oktober. Den som ikke hadde anledning da, oppfordres til et besøk på nettsiden. Grønne tak kan bidra til å redusere fl omproblemer forårsaket av klimaendringer. De har god fordrøyningseffekt, reduserer avrenningsintensiteten og forsinker og holder tilbake vann. I tillegg byr de på trivelige og anvendelige økologisk grønne lunger i byområder. Den nye løsningen er basert på løs Leca som har et plantedekke, gjerne av bergknapp-arter – planter som har stor evne til å magasinere regnvann. Flaten kan imidlertid også dekkes av et permeabelt belegg eller en kombinasjon av planter og permeabelt belegg. Regnvannet blir lagret i den knuste Lecaen, som så slipper det langsomt ut til avløp. Multiblokk har utviklet en svært lett prototype permeabel belegningsstein til bruk på fordrøyende uterom.

Bergknappmattene suger opp regnvannet, noe fordamper gjennom planten og noe siger sakte ned i underlaget og går mot sluk. - Frodige, grønne tak skaper levende biotoper for fl ere truede arter, som humler og sommerfugler. Takene trenger ikke å være sammenhengende fl ater. Sedum-matter kan også dekke forhøyninger, og kan gjerne kombineres med gras, blomster, busker og trær, sier Bengt M. Tovslid i Bergknapp.

Kilde: Fremtidens byggenæring 10. oktober


FOTO: DAG EIVIND GANGÅS
JOHN DEERE 4049R OG 4066R

4R-serien av John Deere er relativt små traktorer, men de kan leveres med mange av de fi nessene man fi nner på de større søsknene, opplyser Felleskjøpet. Antall hestekrefter fra «common rail» dieselmotorene tilsvarer omtrent de to siste sifrene i modellbetegnelsen, og den største motoren har partikkelfi lter, men ellers er det meste likt. De har blant annet løsninger som justerer kjørehastigheten til motorbelastningen for optimal ytelse uten fare for å kvele motoren, og transmisjonens respons blir også justert etter arbeidsoppgaven. Cruise-kontroll tilsvarende dem man fi nner på biler er standard, og farten kan justeres i trinn på 0,1 km/t. Løftekapasiteten er på 1420 kg, og man kan styre eventuelle front- og midtmonterte redskaper med en joystick med 3. funksjon, slik at man for eksempel kan styre en multifunksjonsskuffe med blant annet løft/senk, tømme og gripe. Hydraulikken kan også styres fra utsiden. Dessuten kan traktoren også kjøres fram og tilbake med trykknappkontroller på bakskjermen, slik at man slipper å løpe inn og ut for å få koblet til utstyr.

Trepunktsfestet kan for øvrig presse nedover med et trykk på drøyt 225 kg, slik at redskap kan presses gjennom hard jord og lignende.


ANLEGGSGRUPPEN AS BLIR IMPORTØR AV TROMBIA FEIEREDSKAPER

Det finske firmaet Snowek Oy produserer redskaper for vedlikehold av veier, blant annet til snøfjerning og feiing. Anleggsgruppen AS blir norsk forhandler av Trombia-redskapene, som i juni i år ble verdens første feieredskap uten vann til å oppnå høyeste nivå i en europeisk PM10 veistøvtest. Anleggsgruppen vil ta seg av salget av Trombia-produktene i Norge, heter det i en pressemelding. Den første modellen som kommer hit til landet er den 2,24 meter brede Trombia 220. Den er beregnet til frontmontering på redskapsbærere fra ni tonn og oppover. I løpet av 2018 vil en mer kompakt modell for mindre redskapsbærere bli introdusert på det norske markedet.

- Vi er svært fornøyde med å presentere vår første eksportavtale for Trombia-innovasjonen – vårt fl aggskip innen nordisk veivedlikehold. Norge er som skreddersydd for Trombia på grunn av de utallige veitunnelene, der det ikke er mulig å bruke vann ved feiing om vinteren. Feieredskapen har vært i aktiv bruk i to år nå i Finland, og etter å ha oppnådd topp-plassering i PM10-testen i juni, vil vi nå inngå fl ere eksportavtaler i Norden og etter hvert i Nord-Amerika, sier Antti Nikkanen, administrerende direktør i Snowek.


NY AVFALLSBEHOLDER FRA RØROS PRODUKTER TIL KILDESORTERING

I Konsis-serien lanserer Røros Produkter AS nå avfallsbeholderen Koti, en stilig beholder med toppinnkast for kildesortering, fortrinnsvis innendørs, men den kan også brukes utendørs på skjermede områder, bare man unngår ekstreme korrosjonsmiljøer. Koti avfallsbeholder er en slank og robust beholder i stål til 60 liters plastsekk. Den er lakkert i antigraffi ti, grå pulverlakk som standard. En innfelt stållist i sidene kan lakkeres i kontrasterende RAL-farge tilpasset omgivelsene, for helhetlig design eller for universell utforming i forbindelse med kildesortering. Koti fi nnes også som frittstående askebeger utendørs og da med avansert, selvslukkende løsning. Alle materialene i beholderen er resirkulerbare og tilfredsstiller Svanemerkets krav til metaller i innendørs og utendørs møbler.


IMPORTERER NY LASTER UNDER 20 HK

Elmaas AS i Lier har begynt å importere tyske hjullastere fra Thaler Gmbh, skriver fi rmaet i en pressemelding. Thaler har særlig to interessante modeller under 20 hk-grensen. De er dermed fritatt for årskontroll og maskinførerbevis. Med tipplast på over 1200 kg dekker maskinene behovet for mange bransjer.

Thaler Gmbh er familieeid, ligger nær München, har produsert maskiner i 20 år og er en stor tysk leverandør. De produserer og monterer hjullastere fra 1,5 til 3 tonn hjemme i Tyskland. I tillegg til vanlige hjullastere har de også tre teleskop- lastere. Thalers maskiner er kjennetegnet ved stor løftekapasitet og oljeytelse. Dette gjør maskinene til multimaskiner som kan håndtere forskjellige redskaper, slik som snøfreser, feiekost m.m. Elmaas AS vil i tillegg til Thaler også føre et utvalg av redskaper og utstyr for anleggsbransjen.


NYE ITALIENSKE KRATTKNUSERE FRA MASKIN IMPORTØREN

Krattknuserne fra Zanon har ankommet Norge, skriver Maskin Importøren AS i en melding. De er effektive redskaper for å rydde bort skog og kratt. Med sterk stålstruktur og en stor rotor med hammere er det en smal sak for maskinen å knuse vegetasjon, kvister og stokker på opptil 30 cm tykkelse. Krattknuserne for traktormontering er produsert i Italia og kommer i størrelser fra 1,2 til 2,5 meters arbeidsbredde.


NYTT TERRASSESYSTEM FRA ROCKWOOL

Enkel og rask utlegging, høy belastningsevne og god brannsikkerhet. Det er de viktigste egenskapene i det nye terrassesystemet basert på en tre-i-en-løsning for isolering av tak, melder Rockwool. Systemet heter TOPROCK Terrace System og ble i oktober lansert på det nordiske byggmarkedet.

Stadig fl ere boligeiere ønsker å lage takterrasse for å utnytte kvadratmeterne best mulig. Med lanseringen av det nye terrassesystemet er Rockwool den første leverandøren av et komplett takterrassesystem laget av mineralull som tåler persontrafi kk eller permanente belastninger, som møbler eller plantekasser. I tillegg gir steinull bedre lydisolering, slik at man ikke hører skritt fra terrassen inne i boligen.

Det nye terrassesystemet er en kostnadseffektiv løsning for isolering av fl ate tak. Systemet er en videreutvikling av den eksisterende TOPROCK CFT-løsningen for takisolering. Med dette systemet er det enkelt å bygge energieffektive tak der fallet blir skapt ved hjelp av isolasjonen. Det nye systemet består av tre deler: lameller som gir fall, en underlagslamell og en trykkfordelende topp-plate, som raskt og enkelt kan plasseres på en takfl ate. Systemet er enkelt uten mye forarbeid, og det sparer tid og effektiviserer arbeidsprosessen. Det blir levert samlet på en miljøpall som inneholder en komplett leveranse for et bestemt antall kvadratmeter. Dette minimerer mengden avfall og gjør utleggingen effektiv. Miljøpallen er laget av isolasjonsmateriale, så alt som blir igjen etter monteringen, er en resirkulerbar beskyttelsesfolie. Dessuten er systemet uorganisk, noe som gir en holdbar og bæredyktig løsning. På grunn av steinullens brannegenskaper behøver ikke takterrassen å bli brannsikret med andre materialer. Dette bidrar til en effektiv arbeidsprosess både ved rehabilitering og ved nybygg.


ROBOTGRESSKLIPPERE FOR PROFESJONELL DRIFT AV GRØNTAREALER

Husqvarna lanserer to modeller for drift av grøntarealer. Målet er bedre gressplener, bærekraftig drift, lavere kostnader og tidseffektivitet, skriver fi rmaet i en melding. Den nye 500-serien Husqvarna Automower® bygger videre på eksisterende robotgressklippere, men med en rekke nye funksjoner tilpasset profesjonell bruk. Det er kraftige maskiner som takler store gressfl ater opptil 5 000 kvm., bratte skråninger med opptil 45 prosent helning og fl ater på opptil 208 kvadratmeter per time. Lydnivået er lavt (58 dB(A)), noe som betyr at de kan klippe døgnet rundt uten å forstyrre omgivelsene.

De nye robotgressklipperne er utstyrt med Automower® Fleet Management System, som er kompatibelt med Husqvarnas nettbaserte skytjeneste Fleet Services – en tjeneste som gjør det mulig å jobbe smartere og mer effektivt. Maskinene overvåkes i sann tid og blir fjernstyrt via data, nettbrett eller smarttelefon. Dermed kan tid frigjøres til mer avansert arbeid. Et ubegrenset antall robotgressklippere kan kobles til systemet. Begge modellene i 500-serien er utstyrt med en sensor for trådløs tilkobling, og operatøren får enkelt oversikt over status og geografi sk posisjon. Han eller hun kan fjernstyre innstillinger som klippehøyde, start, stopp og strømsparingsmodus, samt få gressklipperen til å returnere til ladestasjonen. Husqvarna Fleet Services inkluderer også en vedlikeholdsplanlegger som gir beskjed om når det er tid for service, noe som reduserer risikoen for uventet driftsstans. En nettportal er tilgjengelig for tekniker og arbeidsledere, og det fi nnes en mobil-app som kan brukes av operatører ute på jobb.

Husqvarna Automower® 520 er optimalisert for gressplener på opp til 2200 m2, mens Husqvarna Automower® 550 kan klippe en flate opp til 5000 m2. Modell 550 har også raskere kjørehastighet og er utstyrt med ultralydsensorer, noe som gjør at den sakker farten ved hind re for å unngå harde støt. Begge modellene kommer med tyveribeskyttelse og mulighet til å spore maskinen.


WÜRTH MED DØGNÅPEN BUTIKK

Würths nye konsept med døgnåpen butikk er en realitet. Den første WüCon selvbetjente, døgnåpne butikken er plassert rett ved siden av Würth på Økern i Oslo, og alt tyder på suksess, skriver fi rmaet i en melding. Markedssjef Kari Helene Hagen sier at dette er et tiltak Würth Norge setter i gang for å gjøre det enklere for fagfolk å gjøre en god jobb. Et tverrsnitt av Würths sortiment er representert, slik som verktøy, festemateriell, kapp, slip og bor, kjemi og HMS. Vareutvalget skal analyseres med jevne mellomrom, og vil bli tilpasset behovet.

Würths konteinerbutikk er ubemannet, og fagfolk bruker utlevert nøkkelkort fra butikken for å låse seg inn og for å registrere varer for betaling. Framgangsmåten er slik: Døren i konteineren låses opp med kort, og varene legges i pose. Produktene er merket med RFID-etiketter, og når man forlater konteineren, blir de automatisk registrert. - Skjermen kan brukes til merking av ordre med navn eller prosjektnummer, forklarer prosjektleder Are Sparby. - Det er ikke nødvendig å skanne inn alle produktene, det er bare å klikke OK to ganger, så er det rett ut på jobb igjen, forteller han.

- Vi mener det er behov for en døgnåpen selvbetjeningsbutikk. Det er mange dyktige fagfolk på jobb dag og natt. De skal ha valgmuligheten, alle har ulike behov, og vi tilpasser oss markedet. Dette er et fi nt tilskudd til Würths øvrige tilbud med ekspresslevering, 49 butikker sentralt plassert over hele landet, nettbutikk og 350 selgere som er ute i felt, sier Sparby.


FOTO: DAG EIVIND GANGÅS
AVANT E6 FRA FELLESKJØPET

For et års tid siden lanserte Avant sin første helelektriske kompaktlaster under navnet e5. Nå lanserer de en versjon som på de fl este områder er helt lik e5, men i stedet for blybatterier har den nye e6 Litium-Ion-batterier og opptil fem timer brukstid på én ladesyklus. Ifølge Avant skal a6 ha dobbelt så lang brukstid under middels og hard belastning som «lillesøsteren». En annen fordel med de mer moderne batteriene er at de er raskere å lade. Man kan enten lade e6 med en integrert lader over det vanlige 220V-anlegget med 16A, noe som tar inntil 6,5 timer. Alternativene er å kjøpe egne ladestasjoner på 400V, enten med 16A eller 32A, der den første lader opp på to timer, mens den andre tar én time.

Legg også merke til stubbefreseren som påmontert. Det er en ny modell som skal være prisgunstig og effektiv, med utskiftbare slitedeler, fl eksibelt og vibrasjonsdempende oppheng, og trygg i bruk.


Reiseindtryk fra Hardanger og Voss
Norsk Gartnerforenings Tidsskrift
15. november 1917 7. aarg. Nr. 21


Vore kirkegaarde

Der læses ikke saa sjelden i pressen utover landet misnøie med vore kirkegaarde og deres tilstand. Man hører stadig om «vildnis», overgrodde graver o. s. v. Og i det store og hele taget er dette en berettiget kritik.

Det at smykke de dødes graver er en gammel og meget pen skik, som bør holdes i ære. Det er jo en symbolistisk tanke dette at smykke de bortgangnes baarer og gravsteder med blomster. En velluktende blomst er jo symbolet paa noget rent og fredelig og ved det at man pynter den bortfarendes baare, saa ser man deri at den døde gaar til et fredelig sted, fri for denne verdens sorger. Derfor vil uvegerlig de samme følelser melde sig, naar man vandrer paa en vakkert holdt kirkegaard, hvor pent vedlikeholdte graver peker en imøte.

Men det er desværre ikke alle steder kirkegaardene er i den forfatning de bør være. Og særlig paa landsbygden er det ofte misserabelt. Der ser man almindeligvis gravene ligge helt overgrod av ugræs, næsten jevnet med jorden. Gravene er ofte planløst gravet her og der uten det mindste stil eller orden. I mange byer er det jo bedre, men ogsaa her mangler det adskillig. Kristiania er jo som det sig hør og bør, en av de bedste i denne retning og der ofres da ogsaa aarlig store summer av kommunen for at holde kirkegaardene i orden. Der hvor kirkegaarden ligger indenfor byens grænser, tjener den som oftest ogsaa som park og da er der jo end mer grund til at ofre penger paa deres vedlikehold. Som oftest er det jo mangel paa fagmæssig opsyn, som gjør at kirkegaardene forfalder og ligger som en vildnis. Tidligere, da her ikke var f. eks. herredsgartnere i bygderne, var det jo vanskelig og forholdsvis dyrt at faa kyndig hjælp. Men nu, naar der stadig oprettes herredsgartnerposter, skulde det ikke være vanskelig at ofre noget paa kirkegaarden. Vi mener at dette bør være en av herredsgartnerens opgave at sørge for at stedets kirkegaard holdes i anselig stand. Men der maa ogsaa faglig bistand til skal det bli til noget. Vi hadde isommer et godt bevis paa hvordan det gaar, naar kirketilsynet skal greie op paa en kirkegaard uten at ta en sakkyndig med paa raad.

Av Ibsens digt Terje Viken kjender alle Fjære kirkegaard ved Kragerø*. Kirkegaarden ligger omkring den gamle stenkirke straks utenfor Kragerø og er efter sagnet den fjerde kirke som blev bygget i landet. Kirkegaarden er beplantet helt rundt og delvis indi med lindetrær. Disse var like til ifjor store, prægtige trær og gav hele kirkegaarden et usedvanlig vakkert og imponerende utseende. Paa billedet faar man da ogsaa indtryk av hvor lunt den gamle, erværdige kirke ligger omkranset av disse prægtige trær. Men her, som saa mange steder, trængte trærne en regulerende haand, idet de sine steder skygget vel meget for gravene. Amtsgartneren blev da pligtskyldigst tilkaldt. Han var der et par dager og viste, hvordan man skaansomst skulde behandle trærne for at kirkegaarden kunde beholde sit gamle, koselige præg. Men om forladelse: da «rette» vedkommende kom til, fandt man at det gik for smaat at utføre en ordentlig, forsvarlig beskjæring og gav saa ordre til at man skulde beskjære trærne saadan som hosstaaende fotografi viser. Amtsgartneren var da ikke tilstede og hadde ikke mer med det at gjøre.

Den som saa kirkegaarden isommer kunde græde blod over saadan vandalisme. Heldigvis er det lindetrær, som taaler en saadan behandling, men der gaar en menneskealder før trærne blir saa stolte som de var. Og ikke nok med det, men der maa jo nu meget og sakkyndig arbeide til for at trærne skal danne pene kroner og ikke bli nogen søiletrær som venstre side av billedet viser tegn til.

Nu, saa ilde er det heldigvis ikke overalt og vi skal da se litt nærmere paa Kristiania kirkegaarde som bør og ogsaa er mønsteranlæg.

Den ældste og ærværdigste er den gamle «Vor Frelsers gravlund», som ligger omtrent midt i byen og derfor samtidig er en prægtig park. Den kunde for 3-4 aar siden feire sit hundrede aars jubilæum. Vor Frelsers gravlund har en rigdom av store, prægtige løvtrær, som danner herlige alleer paa kryds og tvers. Omtrent midt paa kirkegaarden er der et litet vakkert parkanlæg, hvor vore store digtere – Ibsen og Bjørnson – hviler. Wergeland, Stang og mange andre av Norges bedste sønner er stedt til hvile under Vor Frelsers gravlunds prægtige trær. Til gravlunden er knyttet et noksaa stort gartneri og den samlede arbeidsstok kan til sine tider av aaret gaa op til 120 mand – gartnerne iberegnet Forstanderen – hr. Arnesen –, som snart i 20 aar har været knyttet til gravlunden, har forstaat at holde den i en pen stand paa høide med tidens krav.

Som et synlig bevis paa hvad kirkegaardene kræver av mandskap i den travle tid, bringer vi et billede av arbeidsstokken ved denne gravlund.
Dette var den ældste.

Den yngste er Vestre gravlund, hvor forstander Alf Lundh residerer. Vestre gravlund er anlagt av gamle Abel Bergstrøm for ca. 15 aar siden. Den er jo ikke ordentlig tilvokset endnu og vil derfor med tiden vokse sig penere og penere. Man lægger forresten allerede nu merke til de 3 paralelle, side om side løpende poppelalleer, der fører til kapellets hovedindgang, som noget særlig imponerende. De smaa «parkgravsteder» rundt kapellet i egte renæssancestil er meget morsomme. Rundt krematoriet er den saakaldte urnelund, anlagt av bygartner Marius Røhne. Dette er noget nyt hos os og virker avvekslende fra det øvrige anlæg. Som noget nyt kan nævnes at der rundt græskantene er anbragt tynde jernbaand for at holde græskantene skarpe. Dette er meget praktisk, et uøvet øie blir ikke oppmerksom paa det og det letter vedlikeholdet betydelig.
Hele gravlunden var isommer holdt i en ypperlig stand og fortjener hr. Lundh til al ære.

Fra vest tok vi en tur til øst, til Østre gravlund. Vi kom dit med noksaa store forventninger, da vi allerede paa forhaand hadde hørt tale om den pene Østre gravlund.

Ogsaa her er hovedindtrykket de lange alleer av de forskjelligste slags trær, fra rogn og bjerk, til gran og furu. Forstanderen – hr. Kiserud – har fundet paa at plante et utal av alle mulige slags busker indimellem gravstederne, hvor der fi ns en liten aapen plass. Det er jo saa, at paa denne kirkegaard hjemfalder gravstederne langt oftere end ved andre av byens kirkegaarde. Der blir da stadig en mængde ledige plasser, hvor der saa plantes en busk eller to. Ved at gjennemføre dette, var der opnaad et særdeles heldig, koselig helhetsindtryk. Østre gravlund er forresten en hel liten botanisk have med et utal av de forskjelligste naale- og løvtrær, hvor vore anlægsgartnere meget godt kan øke sin viden om disse ting.

Byen kan være tilfreds med sine kirkegaarde og disses forstandere, som har forstaat at skape noget vakkert ut av anlæggene. Budgettet for Kristiania samtlige kirkegaarde er paa ca. 300 000 kroner med en indtægt paa ca. 175 000 kroner. Vi vil anbefale landets øvrige kommuner at ta eksempel efter Kristiania og sørge for at disse fredede steder ser skikkelig ut. Der mangler mange steder meget paa at saa er tilfældet.


* Korrigering i Nr. 22: Det er selvfølgelig helt unødvendig at gjøre opmerksom paa at trykfeilsdjævelen i forrige nr. hadde lagt Fjære kirkegaard til Kragerø istedetfor til Grimstad. At Terje Vikens grav ligger ved Grimstad vet vi alle, saa dengang var nævnte fyr uheldig med sit vovelige spil!

Mekanisk planting av løk i Oslo
Mekanisk planting av løk i Oslo
På oppdrag fra Bymiljøetaten i Oslo kommune plantet Verver Export den 12. oktober i samarbeid med Vaktmesterkompaniet 24.000 krokusløk på Kontraskjæret.

På grøntarealet mellom Rådhusgata og Akershus festning ble det lagt fire brede striper med løk i plenen ved siden av stien som fører inn til området.

Arbeidet ble utført i løpet av en halv dag, og plenen var tilsynelatende i nærmest original stand etter at jobben var utført. Mens plantingen pågikk, fant operatøren ut at det gamle festningsverket fortsetter under jorda utover det som er synlig. Men store stein hindret ikke den robuste plantemaskinen i å utføre løksettingen.

Vi gleder oss til krokusblomstring i blått til våren, heter det i en melding fra den nederlandske løkeksportøren.

Jåttå barnehage fikk Stavanger kommunes byggeskikkpris

Stavanger kommunes byggeskikkpris for 2017 er tildelt Stavanger eiendom ved arkitekt Inger Lise Faltinsen og oppdragsgiver Stavanger kommune for Jåttå barnehage. Barnehagen er planlagt med 16 avdelinger og er den største kommunale barnehagen i Stavanger som ikke består av midlertidige modulbygg. I dag har den 230 barn fordelt på 16 avdelinger. Ordfører Christine Sagen Helgø overrakte prisen under en høytidelig seremoni på Ledaal fredag 20. oktober.

Årets tema for byggeskikkprisen var «Gode b ygninger og steder for barn og unge». Juryen melder om stort engasjement. Den mottok i alt 20 kvalifi serte forslag, og av disse var følgende fi re prosjekter nominert til årets pris: Tasta skatepark, Ajaxparken, St. Petri menighetshus og Jåttå barnehage.

I juryens begrunnelse for tildeling av prisen til barnehagen heter det blant annet: «Fellesrommet gir mulighet for alt det som krever ekstra plass, og ved å stenge det av, kan det leies ut til andre når barna har gått hjem. Med en stor barnehage følger mange kollegaer. Dette gir blant annet et sterkt faglig miljø, fl eksibilitet og robusthet i den daglige driften.

Bygget er plassert med fasade i gateløpet, og åpner seg opp mot friområder og sola i sørvest. Parkering er lagt under bygget for å frigjøre arealer på bakkenivå til uteopphold. Utearealet er på hele 11 dekar. Her er det opparbeidet forskjellige lekeområder med faste elementer og beplantning som utfordrer både motorikken og fantasien hos barna. Og rett over gjerdet ligger et stort friområde som gir fl otte turmuligheter for små og store føtter.»

Kilde: www.stavanger.kommune.no


Lærlingsamling i Trondheim og Drammen
SENTER FOR OPPLÆRING I ANLEGGSGARTNERFAGET
Bowling og pizza i Drammen.
Pizza og bowling i Trondheim
Lærlingsamling i Trondheim og Drammen
SOA arrangerte nylig «Obligatorisk samling for nye lærlinger» i Trondheim og Drammen. Det skulle bli en innholdsrik dag for de vel 45 frammøtte lærlingene og lærekandidatene.

TEKST: LINE STENBRENDEN FOTO: SOA

Samlingen startet med en deilig lunsj. Lærlingene og lærekandidatene ble bedre kjent med fagkonsulentene i SOA, som vil følge dem gjennom læretiden i samarbeid med lærebedriften.

En rekke aktuelle temaer som har med læretiden å gjøre, ble gjennomgått under samlingen.

På agendaen sto blant annet gjennomgang av ny ko mpetansebok og ny SOA-hjemmeside, hvor alle fi kk testet og logget seg inn på de nye portalene. I Trondheim fortalte representanter fra Fellesforbundet om plikter og rettigheter i arbeidslivet, og om hvordan arbeidslivet i Norge er organisert.

Dagen ble begge steder avsluttet med bowling og pizza. Konkurranseinstinktet og engasjementet var på topp, så dette tegner godt for entusiastiske, framtidige fagarbeidere!


Ny hos Tress sport & lek
NYTT OM NAVN
Ny hos
Tress sport & lek

Ole Eidsheim har begynt hos Tress sport & lek. Ansvarsområdet er marked/prosjekt innenfor utemiljø og sport. Eidsheim har tidligere jobbet som prosjektleder i Gravdal hage & anlegg og Milas.


Landskapsingeniørenes fagdag

Norske Landskapsingeniørers Forening (NLI) inviterer medlemmene til fagdag på Scandic Helsfyr fredag 9. februar. Av programmet framgår det at de to temaene Stein og Miljø dominerer dagen. Foredragsholdere er Monica Sander fra Beer Sten, Tore Edvard Bergaust fra NMBU samt Dan Paulsen og Terje Laskemoen fra Bymiljøetaten i Oslo kommune. For nærmere info rmasjon – se NLIs hjemmeside www.ling.no.


EU forlenger godkjenningsperioden for glyfosat med fem år

Glyfosat er aktivstoffet som inngår i en rekke preparater som brukes mot ugras. Produkter som inneholder stoffet er det mest brukte av alle plantevernmidler i Norge. Ifølge Mattilsynet lå den årlige omsetningen i årene 2007-2011 i snitt på 300 tonn. Totalomsetningen av plantevernmidler var i samme periode gjennomsnittlig 750 tonn.

Det var i EUs appellkomité saken ble stemt over den 27. november. Medlemslandene deltok med representanter på politisk nivå, noe som understreker hvor mye politikk det har gått i saken. Tyskland, som tidligere har stemt blankt, sørget denne gangen for et så vidt kvalifi sert fl ertall. Frankrike og Italia stemte begge mot en ny forlengelse. Kort tid etter at det ble klart at det ble forlengelse, uttrykte begge landene at de ønsker å jobbe med å fi nne alternativer til glyfosat og et forbud i eget land.

Det er ikke første gang EU har stemt over den videre skjebnen til glyfosat i Europa. Saken har utviklet seg til å bli svært betent, og motstandere har mobilisert underskriftskampanjer og demonstrasjoner. Striden handler i stor grad om glyfosat er helseskadelig eller ikke. Verdens helseorganisasjon (WHO) konkluderte i 2015 med en mulighet for at det er kreftfremkallende, mens blant annet EFSA (European Food Safety Authority) landet på motsatt konklusjon. Den nye godkjenningen ble bare gitt for fem år. Ved utløpstiden i desember 2022 er saken sannsynligvis igjen et politisk brennbart tema i EU.